Pieter Bruegels magiske fjellandskap
Pieter Bruegel den eldre, Jegere i snøen (Vinter), 1565, olje på tre, 118 x 161 cm (Kunsthistorishes Museum, Vienna)
Langs en snøkledd bakkekam går tre jegere med sitt hundefølge. Over ryggen til en av dem henger en mager rev – en tilsynelatende beskjeden fangst. Men reven har utvilsomt vært til bry for landsbyens hønseeiere, og revepels er både dyrt og ettertraktet. Til venstre for jegerne gjør familien ved vertshuset klart bålet, der de senere skal grille en gris. Fra denne høyden kan vi speide utover en dal der kunstige dammer nå har frosset til is, og er til glede for befolkningen som leker seg med skøyter og køller. Noen har falt, én klamrer seg til en busk og andre går hånd i hånd i det kalde vinterlyset. I bakgrunnen ruver det høye fjell med skarpe topper, en kontrast til den livlige aktiviteten i dalen.
Dette er Jegere i snøen av Pieter Bruegel den eldre (ca. 1525-1569). Det er ett av fem gjenværende motiver fra serien Årstider, som skildrer landsbylivet i ulike stadier av årets syklus. Både arbeid og lek finner sted i hvert av motivene. Dette vinterbildet skiller seg ut ved å inkludere mest lek, der de øvrige bildene fokuserer mer på forberedelser og innhøsting. Menneskene er til stede for mer enn bare skala – de er deltakere i landskapet, men er verken heroiske eller idealiserte. Bruegel var en av de første til å male selvstendige landskapsmotiver, en sjanger som etter hvert skulle bli svært populær på kunstmarkedet i Nederland utover 1600-tallet. Dette gjør Jegere i snøen til et sentralt bilde i kunsthistorien.
Bruegel er kjent for sine skildringer av nederlandske bønder, også kalt «peasant imagery». For han, innehar de kunnskapen og essensen av kulturen som er spesifikk for ens region, og i en tid med mye politisk uro og en stadig fremvoksende nederlandsk identitet ble de et viktig motiv. Bøndene var også den beste måten å observere menneskelig natur i sin reneste form, noe som ifølge Elizabeth Honig var et gjennomgående tema for hans kunstnerskap. Bøndene i bildet har ikke tid til å beundre landskapet rundt seg, de er opptatte med sine daglige gjøremål, og det er kun oss som betrakter som har muligheten til å kontemplere menneskets natur og plass i kosmoset.(i) Bruegels bilder er objekter for diskusjon og introspeksjon, der han med et menneskesyn fra den nordeuropeiske humanismen skildrer lokal tradisjon. Det eneste som krasjer med det nederlandske er disse enorme fjellene i bakgrunnen.
Kjennskapen til fjellet er noe Bruegel fikk på sine reiser. Mellom 1552 og 1554 foretok han en omfattende reise fra Lyon i Frankrike til Italias sørligste kyst, og etter et lengre opphold i Roma passerte han Alpene på veien hjem. Selv om en reise til Roma etter hvert skulle bli et elementært steg i utdannelsen til en kunstner, var det viktigste for Peter Bruegel det han så langs veien. Det var minnene av naturen han senere skulle bruke til utallige naturkomposisjoner i sine mange malerier.(i)
I alle Årstiders motiver er landskapet en refleksjon av klimaet. De skarpe fjelltoppene representerer her vinterens kulde og naturens nådeløshet. Ser vi nærmere, inneholder også motivet mange subtile advarsler som problematiserer vår plass i kosmoset. Bak to skøyteløpere nær forgrunnen har isen sprukket opp. En fuglefelle er satt foran et hus lenger ned i bakken. Selv vertshusfamilien må passe seg – skiltet over inngangen henger løst og er i ferd med å falle ned i ilden de gjør i stand. Kanskje er vi ikke så forskjellige fra reven som jegerne har fanget.(i)
Bruegel skapte stemningssettende, imaginære komposisjoner basert på noen av Europas mest spektakulære landskap, som var svært ettertraktet i en tid hvor så lange reiser både var ubehagelige og farlig. Hans panoramiske perspektiver i Årstider skulle senere inspirere det moderne landskapsmaleriet. Det er ikke en stor spektakulær tolkning, men snarere et bilde fylt med mange hemmeligheter. Og det oppfordrer kun til, som de aller fleste maleriene til Pieter Brugel den eldre, en god samtale.
Litteratur
(i) Honig, Elizabeth Alice. 2019. Pieter Bruegel and the Idea of Human Nature. London: Reaktion Books.