Smaker og normer endrer seg, en konsekvens er sensur

Ukjent kunstner, Broderie historique de Bayeux (1820), Litografi på papir , 300 x 415 mm, © The Trustees of the British Museum

En kunstner lager kunst for samtiden sin. Kunstverkene kan være en kommentar på samfunnet, utforskning av et tema, en skildring av historiske hendelser eller noe helt annet.

Over tid har både smaker og holdninger en tendens til å endre seg. Det akseptable blir uakseptabelt og det uakseptable, akseptabelt. Når slike endringer skjer, kan det påvirke hvordan nye tilskuere reagerer på eldre kunstverk. Det som en gang var vanlig og passende, har plutselig blitt fremmed og upassende. Hvordan folk reagerer varierer. Noen blir fascinert av fortidens kunstneriske normer, mens andre reagerer med avsky. En negativ reaksjon på kunstverket kan føre til at folk bestemmer seg for å sensurere det «upassende» verket, slik at det «passer».

Et eksempel på et kunstverk som har blitt sensurert i ettertiden er Bayeuxteppet fra middelalderen. Teppet er et 70 meter langt brodert motiv, som viser den normanniske invasjonen av England. Det estimeres at teppet ble laget en gang mellom 1066 og 1077. Hvem som broderte teppet er ukjent. Verket er utrolig detaljert og gir innblikk i mange deler av middelaldersamfunnet det ble laget i. Teppets motiv inkluderer mennesker, fabeldyr, tekst, vold og nakenhet.[1]

Da teppet ble en populær turistattraksjon på 1800-tallet, hadde holdninger knyttet til nakenhet i kunst endret seg.[2] I noen reproduksjoner av teppet tok kunstnerne på seg å fjerne nakenheten. For eksempel ved å sensurere kjønnsorganene (se bildet). På teppet finner man flere eksempler på nakne mennesker, inkludert broderte peniser og bryster. I tillegg har mange av hingstene blitt brodert anatomisk korrekt. Nakenheten som hadde vært passende i sin tid hadde nå blitt upassende.

Det er interessant at mens nakenheten ble sensurert, var det ingen som sensurerte volden. Deler av Bayeuxteppet viser grafiske slag (så grafisk som broderi tillater). Hus settes i flammer og døde ligger strødd rundt på den broderte slagmarken. Vold utgjør en mye større del av teppet enn det nakenheten gjør. Likevel sensureres de nakne menneskekroppene,  mens den brutale krigføringen forblir. At det eksisterer en høyere terskel for vold enn nakenhet er fortsatt ofte tilfellet. Kunstverk som viser menneskekroppen (særlig i en sensuell kontekst) er ofte mer skandaløse enn verk som viser vold.

Å sensurere kunst i ettertiden syns jeg er unødvendig. At et kunstverk ikke føyer seg etter samtidens moralske regler for hva som er passende å fremstille, betyr ikke at folk har rett til å endre kunstverket i ettertid. Dette gjelder både ved å sensurere reproduksjoner av verket, og ved endringer av det originale kunstverket direkte. Samtidig syns jeg at sensuren av kunstverk er veldig fascinerende. Hva som blir sensurert, hvordan det sensureres og hvem som utfører sensuren forteller mye om samfunnet. At det er nakenhet og ikke vold som blir fjernet er et spennende valg. Hva er det med menneskekroppen (og i dette tilfellet, også dyrekroppen) som gjør folk så ukomfortable at de heller vil endre et flere hundre år gammelt verk, enn å gjengi det riktig i reproduksjoner? At nakenheten utgjør en forhåndsvis liten del av Bayeuxteppet, forsterker spørsmål rundt dette. Hvorfor er lik og vold “greit” å presentere? De originale kunstverkene forteller oss om samfunnet i fortiden, og sensuren om samfunnet i samtiden.

Litteratur

Storlien, Barbro Tronhuus; Opstad, Lauritz: bayeuxteppet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. mars 2025 frahttps://snl.no/bayeuxteppet

[1] SNL, «bayeuxteppet»,

[2] SNL, «bayeuxteppet»