Solarpunk
THE LINE. Dear Alice. 2021. Stillbilde fra animasjon. Gjengitt med tillatelse fra THE LINE. © THE LINE
Midt i en sildrende bekk snurrer et vannhjul rundt og rundt. Det er koblet til en hightech-generator med neonlysende hologram som måler energiforsyningen. Like ved hviler en ku i skyggen av et solcellepanel, omgitt av vårblomster og lunefulle sommerfugler. Solcellepanelet har et heksagonalt bikubemønster og oppetter stativet tvinner det seg grønne klatreplanter. Mindre enn et steinkast unna er et lite småbruk, og et koselig hjem med et Studio Ghibli-lignende interiør. Her bor Alice, hun har på seg en blå skjorte, gule snekkerbukser, og rødt skjerf. Akkurat nå lager hun seg en kopp te varmet opp i tomme lufta på en kokeplate med magnetisk levitasjon.
Med koppen i hånden går Alice ut på terrassen. Under en pergola av ting som gror, svirrer en bie nysgjerrig rundt ved de ville rosene. Lent over rekkverket, skuer hun utover landskapet. Luftbårne vindturbiner svever over åkerengene, og under et appelsintre står en sykkel med gule blomster oppi kurven. I enden av en buktende landevei reiser en grønn og lystig storby seg over horisonten. Så begynner arbeidsdagen hennes. Hun vanner aubergineplantene sine ved hjelp av kunstige regnskyer, og i frukthagen dirigerer hun en maskin som med slyngende robotarmer henter fersken ned fra trærne. Alice har en visjon, hun vil så frø som barnebarna hennes kan nyte frukten av i fremtiden.
Mellom vanning og innhøsting inviterer hun sine venner på lunsj. Mennesker av alle slag, en kybernetisk hund og en mosegrodd robot koser seg i harmoni. I ly av et eiketre sitter de rundt et bord som bugner over av selvdyrkede godsaker: søte tomater, kraftige gresskar, og saftige kantalupper. Midt innimellom et hav av skåler med jordbær, brød og honning, er hologram med termometermål til advarsel om kasserollens varme suppe, og en svevende vannkaraffel som sier ifra om når den trenger påfyll. Høyt oppi lufta flyr en appelsinfarget drone, klar for å levere siste ingrediens til dagens måltid, en kartong Chobani®️ havremelk. Senere på dagen er Alice tilbake på terrassen. Hvert øyeblikk nå skal den gule skolebussen med høyteknologiske sykloiderotorer forberede seg på landing. Hun heller en skvett Chobani®️ kaffefløte oppi kaffekoppen sin. Så kommer dattera hennes hjem, og hun tar frem et fruktfat fra kjøleskapet. Ved siden av gulrøttene står to begre med Chobani®️ blåbæryoghurt og ferskenyoghurt.
Det er nesten ikke lett å se til å begynne med, men det jeg har skildret nå er en reklamesnutt for Chobani®️, et selskap som selger gresk yoghurt og andre meieriprodukter. Dear Alice, er en animasjonsfilm fra 2021, laget av animasjonsstudioet The Line, som på under halvannet minutt maler et bilde av en fremtid preget av solcellepanel og medmenneskelig fellesskap. Musikken er komponert av Joe Hisaishi, som lenge har vært komponist for Studio Ghibli.[1] Med et stiluttrykk som minner om omgivelsene fra en Hayao Miyazaki-film, kunne ikke valget ha vært bedre. Videoen har i skrivende stund ca. 1,3 millioner avspillinger på YouTube, men det er ikke yoghurten folk strømmer til for. Solarpunk, en internettestetikk som lengter etter en lysere og grønnere verden, har gjort Dear Alice til en uoffisiell trailer for sjangeren. Med høyteknologiske solcellepanel og idylliske frukthager omfatter yoghurt-reklamen alt det solarpunk handler om, noe en YouTube-kommentar presiserer med et litt skjevt, ironisk smil: «I can't believe the best Solarpunk media we have is a fucking yogurt commercial.»[2] Likevel begynner jeg å lure, for hva er egentlig solarpunk? og hvordan ser sjangeren ut visuelt utenom det vi har sett i Dear Alice? La oss nå undersøke dette ved å gå til der de første frøene ble lagt.
Det er onsdag, 30. april, 2008, kl. 05:16, og begrepet solarpunk dukker opp for første gang på blogginnlegget From Steampunk to Solarpunk. John Robert er entusiastisk for Beluga Skysail og seilbåtenes comeback, så for å blåse vind i seilet til sjøfartens grønne skifte, lanserer han en ny litterær sjanger: solarpunk. Med utgangspunkt i steampunk, en annen sci-fi subsjanger som selv har lånt punk-suffikset sitt fra cyberpunk, forestiller han seg noe nytt. Istedenfor en verden preget av steampunkens tannhjul og dampmaskiner, eller cyberpunkensneonlys og high tech-low life, vil John Robert heller ha en fremtid med vind- og solenergi.[3]
Miss Olivia Louise, Punk og Lolita Nouveau (2014) Digital tegning. © Miss Olivia Louise
Sommeren 2014 begynner en solarpunk-estetikk å spire. Miss Olivia Louise legger ut noen tanker og illustrasjoner i et blogginnlegg på Tumblr. Hun ønsker seg en internettestetikk som kombinerer dødskule art nouveau-design med grønn og fornybar energi-dreven høyteknologi, og tror solarpunk kan være det hun forestiller seg. «Renewable energy-powered Art Nouveau-styled tech life!»[4] roper hun begeistret. Miss Olivia Louise uttrykker et håp om en fremtid der håndverk igjen har en verdi; en fremtid der barn og unge lærer å bygge elektroniske hightech-gadgets. Duppeditter de så kan bruke for å dyrke mat i kollektive drivhus på takterrasser med solcellepanel, i en by med elektriske trikkelinjer, der bedrifter driver butikk i et samfunn som er mer kooperativt enn korporativt. Dette er visjonen hennes, og med illustrasjoner, både egne og andes, visualiserer hun hvordan den kan se ut. Solarpunkerne hun forestiller seg er en alternativ kombo mellom punk og art nouveau, og de ser heftige ut. Innlegget går viralt på Tumblr, og sånn blir solarpunk viden kjent, samtidig som nye frø blir plantet rundt omkring.[5]
Miss Olivia Louise, Punk og Lolita Nouveau (2014) Digital tegning. © Miss Olivia Louise
Kort tid senere, høsten 2014, publiserer solarpunk-researcher Adam Flynn et svar på dette Tumblr-innlegget: Solarpunk: Notes toward a manifesto. Her bygger han videre på Miss Olivia Louises ideer, og pakker inn solarpunkens visuelle uttrykk i noen få holdepunkter: seilskutetida og art nouveau, kreativt gjenbruk, og hjemmelagde hightech-gadgets. Samtidig oppmuntres vi solcelledrevne punkere til å gjenbruke det vi allerede har for å skape en bedre verden for oss i dag, og kanskje aller viktigst for dem som kommer etter oss i morgen. Adam Flynn ønsker seg en fremtid der vi bygger økosystem på samme måte som katedraler; over flere århundrer. Han gjør solarpunk til en sosial miljøbevegelse med en politisk agenda, og legger frem for oss det uunngåelige valget om enten solarpunk eller cyberpunk: «We’re solarpunks because the only other options are denial or despair.»[6] Når vi lever i en korporativ kapitalistisk verden er ikke dette et ønske som lett går i oppfyllelse, for solarpunk med kapitalisme er bare grønnvasket cyberpunk, i hvert fall ifølge en bruker på Reddit.[7]
Kan vi gå en fremtid i møte uten det kapitalistiske verdenssystemet vi har blitt så vant med? Ja, det kan vi! sier Rhys Williams, som tar til orde for kartlegging av nye måter å være på og nye ting å tilhøre i Solarpunk: Against a Shitty Future. Han påpeker at spekulative subsjangre som solarpunk kan åpne øynene våre opp for alternative virkeligheter. Solenergi i solarpunk er mer enn bare en energikilde, det er som Rhys Williams sier, en håndhilsen med universet: «It’s not just renewable: solar energy is conversational, loving, full of joy in relating.»[8] Solarpunk er i hans øyne et fyrtårn som leder seilbåten vår i riktig retning. Han er ikke alene om å gjøre kunstens visjonære rolle til et poeng. I en takketale fra 2014 sa sci-fi-forfatteren Ursula K. Le Guin noen rørende ord om dette som har blitt hengende igjen hos meg:
We live in capitalism, its power seems inescapable. So did the divine right of kings. Any human power can be resisted and changed by human beings. Resistance and change often begin in art.[9]
Solarpunk er fremdeles under utvikling, men med den animerte Chobani®️-yoghurt-reklamen til The Line, og concept art fra digitale kunstnere som Teikoku Shônen, begynner sjangeren gradvis å få et særegent visuelt uttrykk. Husk da på at fremtidsvisjoner ikke er noe å kimse av. I min tekst fra Paragones Visjoner argumenterte jeg for at cyberpunk, en sci-fi subsjanger fra 1980-tallet, har blitt til vår tids realitet. Så hvis det glimrer av neonlys i storbyens våte asfalt i dag, hvorfor skulle ikke da solarpunk kunne bli fremtidens virkelighet om bare noen få tiår? Solarpunkerne herjer allerede. Geriljagartnere i Oslo har plantet georginer i byen siden tidlig 2000-talllet.[10] Andre har laget frøbomber, en sammensetning av frø, kompost og leire, som de kaster ut i øde nabolag så det blomstrer rundt omkring.[11] Jeg tenker vi kan gjøre som dem. WWF deler ut gratis blomsterfrø, hva venter du på?[12] Gå ut i verden og kast noen frøbomber!
Teikoku Shônen, Solarpunk (ca. 2010) Digital tegning. © Teikoku Shônen.
Litteraturliste
[1] THE LINE, "Dear Alice," YouTube-video, 0:01-1:19. 13.07.2021. https://www.youtube.com/watch?v=z-Ng5ZvrDm4
[2] @jesselindsey9760. «I can't believe the best Solarpunk media we have is a fucking yogurt commercial,» YouTube-kommentar, 2025, https://www.youtube.com/watch?v=z-Ng5ZvrDm4&lc=Ugw2wL1fa7R0Vt9yccd4AaABAg.
[3] john-robert, "From Steampunk to Solarpunk", Republic of the Bees. 30.04.2008. https://republicofthebees.blogspot.com/2008/04/from-steampunk-to-solarpunk.html.
[4] Louise, Miss Olivia, "Here’s a thing I’ve had around in my head for a while!", Land of Masks and Jewels. 2014. https://missolivialouise.tumblr.com/post/94374063675/heres-a-thing-ive-had-around-in-my-head-for-a.
[5] Louise, "Here’s a thing I’ve had around in my head for a while!" Land of Masks and Jewels. 2014. https://missolivialouise.tumblr.com/post/94374063675/heres-a-thing-ive-had-around-in-my-head-for-a.
[6] Flynn, Adam, "Solarpunk: Notes toward a manifesto", Project Hieroglyph. 04.09.2014. https://hieroglyph.asu.edu/2014/09/solarpunk-notes-toward-a-manifesto/.
[7] u/RunnerPakhet, «Solarpunk with capitalism is just greenwashed Cyberpunk,» Reddit, 2022, https://www.reddit.com/r/solarpunk/comments/rxi0r2/solarpunk_with_capitalism_is_just_greenwashed/.
[8] Williams, Rhys, "Solarpunk: Against a Shitty Future", Los Angeles Review of Books. 10.03.2018. https://lareviewofbooks.org/article/solarpunk-against-a-shitty-future/.
[9] National Book, "Ursula Le Guin", YouTube-video, 4:09 til 4:38. 20.11.2014. https://www.youtube.com/watch?v=Et9Nf-rsALk.
[10] Bjørnstad, Nora Thorp. og Haugen, Ida Anna. "Geriljagartenere drømmer om grønn revolusjon." NRK. 07.06.2014. https://www.nrk.no/norge/drommer-om-gronn-revolusjon-1.11763236.
[11] Jeffrey, Josie, "What is a seedbomb", The Ecologist. 04.05.2011. https://theecologist.org/2011/may/04/what-seedbomb.
[12] WWF, "Gjør Norges hager villere." 2026. https://blimed.wwf.no/sc/villare-hager-2026/main