Det ultimate imperiet
Et romantisert imperium på toppen av sin makt, som har kvalt naturen under brostein og marmor, helt uvitende om at katastrofen venter i kulissene.
Thomas Cole, The Course of Empire: Consummation (1836). Olje på lerret, 130.1 x 193 cm. New-York Historical Society. (Public Domain).
Thomas Cole er en engelskfødt amerikansk landskapsmaler kjent for serien The Course of Empire (1833-1836) hans magnum opus som består av fem malerier. Serien inkluderer verkene The Savage State,The Arcadian or Pastral State, Destruction, Desolation og Consummation of Empire som jeg skal ta for meg i denne teksten. Gjennom denne serien presenterer ett imperiums vekst og ultimate fall, fortalt gjennom en narrativ sekvens av verkene.
I serien The Course of Empire er verket Consummation of Empire plassert som den tredje delen av serien, dette verket representerer den visuelle klimaksen til serien.[1] Jeg visste jeg ville skrive om Thomas Cole og verkene hans innen denne serien, men det å velge ett verk ble vanskelig. Det sto mellom den gloriøse, fargerike, nesten romantiserende fremstillingen av antikkens klassiske stil, eller det dramatiske fallet av det intense riket. Men siden solen skinte ekstra sterkt på meg, valgte jeg Consummation of Empire.
Verket kan virke kompleks med sitt dramatiske og overdetaljerte uttrykk som fanger riket. Cole utøver en komposisjon inspirert av den klassiske antikken, spesielt med referanser til Romerriket. Landskapet fremstår trangt ettersom arkitekturen har tatt over naturen, men likevel synes et fjell i bakgrunnen som bidrar til å fremme dybde og kontrast.
Verket skildrer en hvit, storslått by med monumental marmorarkitektur, rikt detaljert med søyler og pyntet med gull. Byen omkranser en havn under en åpen og lys himmel. Skulpturer pryder byen og er plassert strategisk rundt om i komposisjonen, noe som tilfører verket en klassisk og tidløs atmosfære. Cole har skapt et tomrom i øvre del av verket, noe som gir visuell tyngde til den nedre delen og balanserer komposisjonen.
Solen lyser på en skikkelse som kan tolkes som en keiser, omgitt av mennesker som samles rundt ham. Dette kan vi tolke som en feiring, da folkemengden virker travel og samlet med et blikk rettet mot den kommende keiseren i en prosesjon. Gjestene ankommer også via luksuriøse og rikt ornamenterte skip, noe som understreker rikdom og makt. Dyr er også fremstillt i verket, foran keiseren går det en elefant pyntet med detaljert drakt og gullornamenter, noe som gir en eksotisk og majestetisk dimensjon til scenen.
Verket til Cole illustrerer en pessimistisk visjon av USA på 1830-tallet. Han fryktet korrupsjon og forfall, mens de rundt ham var optimistiske med tanke på USAs fremtid.[2] De trodde fast på at den raske ekspansjonen ville sikre nasjonens fremgang, velstand og makt, mens Cole fryktet at USA ville speile Romerrikets fall, der rikdom, ære og makt til slutt raste sammen.[3][4] I The Consummation of Empire fremhever Cole hvordan den opprinnelige «æren» forvandler seg til en destruktiv rikdomsberuselse.[5] Selve serien presenteres som en dystopisk advarsel mot det forestående forfallet som truer både sivilisasjonen og naturens prakt.[6]
I Essay on Amercian Scenery retter Thomas Cole, en kraftig kritikk mot industrialiseringens ødeleggende krefter, som han omtaler som et ubarmhjertig «jerntramp» som knuste fantasiens skjøre blomster.[7] Han sørger over hvordan «øksens herjinger» raskt har forvandlet den urørte villmarken han holdt kjær, og advarer mot en kald og «mager utilitarisme» som undergraver naturens verdi.[8] I dette maleriet fremstilles en sivilisasjon underlagt et hardt militært styre.[9] En keiserliknende skikkelse bæres majestetisk over en monumental bro i en pompøs parade, hvor all kunst og menneskelig innsats tjener til å ære herskeren.[10]
På overflaten kan The Consummation of Empire se ut som en storslagen feiring av menneskets triumf, med sine glinsende marmorplasser og keiserlige prosesjoner.[11] For Cole symboliserer dette øyeblikket en advarsel i hans sykliske historiesyn. Det representerer overgangen fra «ære» til «rikdom, last og korrupsjon». Maleriet presenterer en stillhet som forutser stormen, og i det neste verket, Destruction, bryter sivilisasjonen sammen i vold og kaos.
Er vi i vår egen «Consummation»- fase? Bildet kan reflektere vår tid på en tankevekkende måte. Kurator Wendy Nālani E. Ikemoto påpeker at Coles bekymringer knyttet til militarisme, sosial splittelse og økologiske skader fortsatt er like aktuelle og viktige i dag som de var for 200 år siden.[12] Mens Cole advarte mot en «mager utilitarisme» og industriens «jerntramp» over naturen, står vi nå overfor utfordringer som høyt energiforbruk i «skyen» og globale klimaendringer. Er vår tids velstand og teknologiske overflod et sikkert tegn på evig fremgang eller overser vi, som de lekende barna i Coles bilde, at sivilisasjonen kan ha nådd sin kapasitet?
Kilder
[1] New-York Historical Society, “Thomas Cole, The Course of Empire: The Consummation of Empire, ca. 1835–1836.” https://www.youtube.com/watch?v=EhHoC0DAIg8&t=29s
[2] New-York Historical Society, The Consummation of Empire. https://prints.nyhistory.org/detail/506857/cole-the-course-of-empire-the-consummation-of-empire-ca.1835-%E2%80%93-1836?srsltid=AfmBOoqQGynpUce5fc6I2CPH6uMkBMD1ycAuMjLMI7w1OhRuXcPV52qy
[3] New-York Historical Society, “Thomas Cole: The Course of Empire Series.” https://www.nyhistory.org/video/thomas-cole-course-of-empire-series-curator
[4] New-York Historical Society, The Consummation of Empire.
[5] Ibid.
[6] Ibid.
[7] Ellwood C. Parry, The Art of Thomas Cole: Ambition and Imagination (Newark: University of Delaware Press, 1988), 2
[8] Parry, The Art of Thomas Cole, 9
[9] New-York Historical Society, The Consummation of Empire.
[10] Ibid.
[11] The New York Historical, “The Course of Empire by Thomas Cole.”, .
[12] Ibid.