Gull og edelstener: Grekerne på Svartehavet
Anna Trofimovas bok Greeks on the Black Sea: Ancient Art from the Hermitage er et oppslagsverk om den greske utstilling i Eremitasjen – det kjente russiske kunstmuseet i Sankt Petersburg. Katalogen viser gresk kunst funnet i dagens Ukraina hvor grekerne i en tid bosatte seg. De levde spesielt langs kysten til Svartehavet som tillot dem god kontakt med hjemlandet Hellas, dog enda viktigere; god kontakt med Ukrainas svar på El Dorado: nemlig Skytia. Et land så rikt på gull, sølv og edle stener at ordet «verdi» mistet all mening. Grekerne ankom landet og virker til å ha fått gleden av å utforme skattene som endte opp i de gigantiske gravhaugene til de rike skytiske kongene. I denne dynamikken skaptes en unik utformingsstil som blandet greske motiver og antropomorfisme med skytiske og persiske gjenstander og materialer.
Alle artefaktene i katalogen til Trofimova er vakre, men det er spesielt gullet som ender opp med å dra oppmerksomheten. Utstillingen på Eremitasjen er et Bjørklund-ran-verdig, både fordi gjenstandene er i seg selv er veldig verdifulle, men også fordi håndverket bak dem er veldig imponerende. Med dette i minne skal jeg dermed presentere fire edle skatter jeg synes var spesielt glimrende.
"I den umiddelbare nærheten til gull, hadde alt annet blitt glemt."
– Skatten på Sjørøverøya, Robert Louis Stevenson.
Kam av gull, 500–450 f.Kr. Gull, 12,6 × 10,2 cm. Solokha Kurgan. Eremitasjen, Sankt Petersburg. Gjengitt fra Anna Trofimova, Greeks on the Black Sea: Ancient Art from the Hermitage (Los Angeles: J. Paul Getty Museum, 2007), s. 28.
Et veldig fint eksempel på svartehavsgrekernes gullsmedkunst; denne kammen ble funnet i Solokha Kurgan og er datert til mellom 500 – 450 f.Kr. Absolutt en kjendis-kam blant antikk-kunsthistorikere og andre kam-entusiaster. Den er 12,6 cm høy og 10,2 cm bred, og er gull tvers igjennom. Kammen er veldig kjent, delvis for det detaljerte og nøysomme arbeidet gjort på den lille gjenstanden, men også for hvordan motivet blander stilvalg mellom grekere og skytere. Spesielt den greske krigeren ridende på hest er et eksempel på dette. Greske krigere var som regel avbildet klissnakne, men denne karen har på både bukse og overdel. Hvis man vet noe om gresk ikonografi fra antikken vet man at dette er nærmest blasfemi. Grekerne foretrakk nakne menn. Ellers kan man si at kammen er veldig vakker. Anatomien til hestene er spesielt imponerende, som for eksempel hvordan huden legger seg over musklene deres. Hvorvidt jeg faktisk ville ha brukt denne kammen er en annen sak. Virker ikke særlig ergonomisk å holde i.
Et fabelaktig eksempel på mikroteknisk toreutikk, dette er en ørering av gull funnet i Kul Oba. Øreringen har en disk på toppen. Under: et båtformet anheng kranset med tre palmetter, åtte rosetter samt to skulpturer av Niké, og i bunn: 13 urneformede girlander i tre forskjellige størrelser. I det hele er gjenstanden 9,1 cm i høy, men disken på toppen er kun 2,2 cm i diameter! Det er naturlig å spørre seg hvordan detaljarbeidet kan være så gjennomført på en så liten gjenstand. Teknikken som forskere foreslår har blitt brukt består av å støpe gulltråder over flate overflater, som man deretter kan legge slik man ønsker. Dette gjelder faktisk for mye av dekorasjonen på øreringen. Bladene på rosettene er formet med gulltråd. Det båtformede anhenget er rammet inn med gulltråd. Og disken på toppen så klart – har detaljarbeid med gulltråd. Det er faktisk også noen fargede mineraler på smykket. Fire av de urneformede girlandene er dekorert med blå og grønn emalje. Også palmettene på hver ytterkant av båtanhenget er dekorert med farge; nemlig sinober. Sinober er et rødt mineral, og en av de beste kildene til kvikksølv. Øreringen var derfor veldig giftig …
Ørering av gull, 400-tallet f.Kr. Gull, emalje, sinober, 9,1 cm. Kul Oba. Eremitasjen, Sankt Petersburg. Gjengitt fra Anna Trofimova, Greeks on the Black Sea: Ancient Art from the Hermitage (Los Angeles: J. Paul Getty Museum, 2007), s. 244.
Skaraboid-ring av kalsedon med signatur av Dexamenos fra Chios, 400-tallet f.Kr. Kalsedon, Yuz Oba Kurgan. Eremitasjen, Sankt Petersburg. Gjengitt fra Anna Trofimova, Greeks on the Black Sea: Ancient Art from the Hermitage(Los Angeles: J. Paul Getty Museum, 2007), s. 259
Definitivt en av favorittene mine i samlingen; skaraboiden funnet i Yuz Oba Kurgan med et bilde av en flyvende hegre og signaturen til Dexamenos fra Chios. Dette er en ring, så hegren som er gravert på stenen er ekstremt liten. På tross av dette er det blitt lagt en enorm innsats i detaljene på fuglen. Hver av fjærene har blitt skissert, Dexamenos har skyggelagt de områdene som skal skyggelegges, samtidig viser bildet at han har veldig god forståelse for hegrens anatomi samt hvordan den ser ut når den flyr. Edelstenen i seg selv er av blå kalsedon; en veldig finkornet type kvarts som er vanlig å bruke for smykker og ringer. Stenen ser veldig myk ut, på en måte som virker nesten litt unaturlig. Det er noe veldig moderne over hele ringen. Både motivet – den flyvende hegren – og den myke, klare fargen til stenen minner om en slags japansk tresnitt-revivalisme, en trendy reintroduksjon til øst-asiatiske dyremotiver på et smykke som man kunne ha kjøpt på Zara. Men nei da. Denne ble laget for 2500 år siden
En av de absolutt mest slående gjenstandene i katalogen. Et gyllent gorytos-deksel funnet i Chertomlyk kurgan. En gorytos er et slags etui eller en slags koffert for buen din, og denne gjenstanden er altså da et deksel for etuiet. Siden dekselet er ment for buer betyr det at den er ganske stor og tung. Den er ca. 48 cm i lengde og 27 cm i bredde, og alt dette i rent gull. Detaljene viser planteornamentikk, dyremotiver og frisen i midten er antatt å vise bilder fra myten om Akilles. Dog, ikke like liten og krevende å jobbe med som de andre eksemplene, er dekselet enestående ved hvor kostbar og pompøs den er. En svær og dum praktgjenstand; like tung og brysom å bruke som en t-skjorte av gull. På en måte er det noe veldig vulgært over det hele. Er det virkelig rimelig å ha så mye gull? Ifølge Trofimova var artefakten en gave til en konge, og trolig ville kun en kongelig kunne ha tatt imot en slik gave uten å dø av flauhet og skyldfølelse.
Gyllen gorytosdeksel, 300-tallet f.Kr. Gull, ca. 48 × 27 cm. Chertomlyk kurgan. Eremitasjen, Sankt Petersburg. Gjengitt fra Anna Trofimova, Greeks on the Black Sea: Ancient Art from the Hermitage (Los Angeles: J. Paul Getty Museum, 2007), s. 28.
Gorytos-dekselet fra Chertomlyk gjør det relevant å snakke om tiden og miljøet disse artefaktene ble funnet i. Gjenstander slik som dekselet er kjent for å først ha blitt gravd frem av gravrøvere, for så å bli kjøpt og solgt av minst tre til fire forskjellige smuglere og forfalskere. Trofimova nevner også hvordan flere av gravene forskere jobbet med å avduke skulle vise seg å være tomme fordi en eller annen heldig banditt kom dit først. Andre fortellinger avslører hvordan arkeologer om morgenen ankommer feltarbeidet sitt plyndret, for så å oppdage at deres egne ansatte hadde stjålet med seg skatten i løpet av natten. Det ungdommelige arkeologiske yrke hadde på 1800-tallet et ganske kraftig preg av en slags sjørøververden; en gruppe mennesker for det meste bestående av tyver, forfalskere og løgnere. Stilige smuglere i flosshatt som fartet rundt på det sorte hav på leting etter uberørte graver, og alltid bare et steg foran myndighetene. Og for alle involverte må det sikkert også ha føltes veldig som et sjørøvereventyr. En eldgammel myte ved en eldgammel kyst, hvor ikke X markerer skatten, men heller en gigantisk gravhaug stikkende opp over slettelandet. Man graver seg ned, muligens til et forbannet hvelv med en forhekset skatt. Og i bunnen; en gyllen rikdom og et vissent skjelett.
På en side kan alle disse skattene – tatt fra et moderne perspektiv – virke vidunderlig harry. Absolutt grelt. På noen måter minner det om billige «gull» klokker (egentlig messing) som man kan kjøpe på Amazon. Vi assosierer store mengder gull med dårlig smak. Det gyllene gorytos-dekselet fra Chertomlyk kurgan er ekstremt trumpesk i karakter; en gullbelagt våpengjenstand dekket med bilder av en macho gresk helt. Personlig hadde jeg vært noe flau hvis jeg ble sett med den på gata. Man kunne tenkt at det tilhørte en verden av kasinoer og golfbaner. Men i virkeligheten synes jeg artefaktene samt bildene Trofimova tar av dem oppnår en helt annen effekt. I stedet føler jeg en mild mengde begjær. Dette er virkelig skatter av gull og sølv og edelstener. Gullet er ekte gull. Formene har fylde, fargen er dyp. De skinner mindre, men allikevel virker bildene til å trollbinde deg med en gang øynene treffer siden. Som en tidligere arkeologistudent kan jeg rapportere at gull virkelig har en forlokkende effekt, også ved fysisk tilstedeværelse i museer. Gullet fanger alles oppmerksomhet, og de andre artefaktene i rommet blir fra da av irrelevante.
Dermed, mot slutten av denne teksten, ønsker jeg å slå et slag for gull. Kanskje ikke det det er mest synd på her i verden, men jeg tenker allikevel at gull har fått et dårlig rykte i det siste. For noen spiller gull en større rolle i det symbolske landskapet, for eksempel er gull typiske gaver i kurdiske bryllup. Derimot har de fleste et mer ambivalent forhold til det; det er noe som tilhører eventyrhistorier. Fortellinger om konger og enorme rikdommer, samt de trumpske karakterene med falske gullklokker som ønsker å leve i slike fortellinger. Men noe som alle kan være enige i; fra greske gullsmeder, ukrainske bønder og moderne Blindern studenter – alle kan være enige i at det er noe ufattelig spennende med en skatt av ekte gull!
Litteraturliste
Trofimova, Anna. 2007. Greeks on the Black Sea: ancient art from the Hermitage.
Los Angeles: J. Paul Getty Museum.
Shcheglov, Aleksandr Nikitich, Katz, Vladimir Ivanovich, Salmond, Wendy. 1991. “A Fourth-Century B.C. Royal Kurgan in the Crimea.” Metropolitan Museum Journal 1 (26): 97-122. https://www-jstor-org.ezproxy.universitetetioslo.no/stable/1512904.