Forbudt begjær

REMBRANDT VAN RIJN. *Danaë.* (1636-1643). Via Wikipedia Commons.

«Forbud er alltid velkomment for brudd». Eller er det det nesten alltid, særlig når det gjelder kjærlighet og når den er guddommelig. For denne utgaven av tidsskriftet har jeg valgt å skrive om det velkjente kunstverket Danaё av nederlandske Rembrandt, som ikke bare inneholder spennende og krydrede symboler i motivet (de som vet de vet), men som også har en dramatisk historie med en lykkelig slutt, som altså ikke er direkte knyttet til maleriets budskap. God lesning!

Majoriteten av kunsthistorikere og kunstentusiaster kjenner helt sikkert til ett av Rembrandt van Rijns mest berømte kunstverk, Danaё (1636), som nå tilhører kunstsamlingen ved den statlige Eremitasjen i St. Petersburg i Russland. Maleriet er virkelig et estetisk blikkfang og oppleves mystisk tiltrekkende. Man får lyst til å betrakte det i flere minutter når man står foran lerretet i en av de store salene i Vinterpalasset. Men det er kanskje ikke alle som vet om at kunstverket ble utsatt for hærverk på 1980-tallet, men ble heldigvis reddet takket være dyktige konservatorer, som totalt hadde brukt 12 år på å restaurere verket.

REMBRANDT VAN RIJN. *Danaë (utsnitt).* (1636-1643). Via Wikipedia Commons.

Komposisjonens høydepunkt er Danaё, den vakre datteren til kongen Acrisius, som var en populær skikkelse fra den greske mytologien blant kunstnere fra Rembrandts tid og til mer moderne kunstnere. Ifølge legenden fikk kongen en spådom fra Orakelet at han kom til å bli drept av sitt barnebarn, dvs. av datteren Danaёs fremtidige barn. Derfor, for å unngå denne spådommen, beordret Acrisius at datteren skulle låses opp i et underjordisk herskapshus. Slik skulle Danaё aldri treffe noen menn som hun kunne bli forelsket i. Så kongen trodde at han var trygg. Dessverre reddet denne løsningen ikke Acrisius fra døden, fordi Zeus som klarte å sjarmere Danaё gjorde seg til gull regn og etter dette guddommelige samleiet ble det født Perseus, sønnen til Danaё og Zeus, sunget av Homer i Iliaden.

Rembrandt malte akkurat det øyeblikket hvor Zeus den olympiske guden kommer til Danaё i form av gull regn, som man neppe kan se på lerretet. Guden måtte reinkarneres i regnet for å tryggt komme seg inn til soverommet til henne. Den nakne unge piken ligger på en luksuriøs myk seng og ser mot en gull mist. Over henne det er avbildet en skikkelse som skal være Eros. Ansiktet hans virker plaget og hendene hans er bundet med tau. Dette symboliserer påtvunget kyskhet og er en allegori på at kongen Acrisius gjemte datteren sin fra alle verdens menn under jorden, men så kom Zeus og reddet henne. Hvis vi ser på blikket som Danaё kaster mot Zeus fremstår i form av regnet, virker det som om hun virkelig gleder seg til å møte ham. Hun er fortryllet og full med lystet og begjær. Hun strekker den høyre hånden mot den gyldene misten hvor Zeus er gjemt, som om hun inviterer ham til å komme inn på hennes hemmelige soverom. Hun trosser til farens forbud og på tross av tilstedeværelsen av den bekymrede tjeneren, som bøyer seg over gardinen bakom sengen til Danaё. Kunstneren klarte å male Danaё som veldig sensuell og fristende. Likevel ser hun ikke vulgær ut tross sin nakenhet og maleriets kontekst, det mystiske og det tiltrekkende. Betrakteren blir spent på å få vite hva som kommer til å skje neste øyeblikk. Hvordan skal Zeus fremstå foran henne? Hvordan skal de møtes og reagere på hverandre? Om elskerne blir oppdaget av tjeneren i bakgrunnen. Rembrandt klarte å gjengi emosjonene og det fascinerende øyeblikket, fylt med spenning, men som også er intimt og sakralt for både Danaё og Zeus.

15.juni 1985 var maleriet angrepet av litaueren Bronyus Maigis, som led av psykisk sykdom. Maigis klarte å komme seg inn på museet med en kniv og en mengde svovelsyre, som han prøvde å ødelegge lerretet med. Maleriet ble stukket med kniven to ganger og ble delvis ødelagt med svovelsyre. Som nevnt tidligere i teksten, klarte konservatorer å fullstendig restaurere kunstverket til 1997. Da ble det berømte verket av Rembrandt satt tilbake på plass i Eremitasjen, men nå dekket med beskyttende glass for å forebygge flere mulige forsøk på hærverk.

Maigis forklarte handlingen sin med en politisk agenda. Litauen var ansett som okkupert av det sovjetiske regimet i ca. 70 år frem til begynnelsen av 1990-tallet, altså frem til da Sovjetunionen kollapset). Mannen ble sendt til en psykiatrisk klinikk i Leningrad, dagens St. Petersburg, siden domstolen hadde anerkjent ham som psykisk syk. Antakeligvis ble han sluppet fri i 1991, da det sovjetiske regimet kollapset. Maigis angret likevel ikke på sin vandalske handling mot Rembrandts Danaё. Man kan derfor anta at han valgte Danaё som sitt «offer» for hærverket snarere grunnet maleriets verdi for museets kolleksjon, enn historien som utspiller seg og dets sensuelle komposisjon. Dette var ikke det eneste kunstverket til Rembrandt som ble utsatt for ikonoklasme. Rembrandts eller Vermeers motiver viser dermed hvor ikonofile vår offentlige visuelle kultur er, som hyller eller utsetter for hærverk deres berømte malerier med bl. a. gudommelige og sensuelle skikkelser, uavhengig av deres komposisjon. Uansett er det veldig fint at takket være innsatsen til noen dyktige konservatorer som klarte å redde Danaё, kan man nyte maleriet i Eremitasjen i dag når lerretet er godt beskyttet.

Litteratur:

Danae. Rembrandt Harmenszoon van Rijn. 2022. https://arthive.com/rembrandt/works/364440~Danae (besøkt: 24.01.2022);

Hemmelighetene til Rembrandts maleri Danae. Beseire Acid. 2010.

mylandrover.ru/no/salon/sekrety-kartiny-rembrandta-danaya-pobezhdaya-kislotu-sekrety.html

(besøkt: 24.01.2022);

Westermann, Mariët. "After Iconography and Iconoclasm: Current Research in Netherlandish Art, 1566-1700." The Art Bulletin (New York, N.Y.) 84, no. 2 (2002): 351-72.

Når kunst blir porno