En tekst om kvantemekanikk og kunst

«Hei, jeg heter Kvantemekanikk»

«Hei Kvantemekanikk, jeg er Moderne Kunst»

En paralleltekst skrevet av  Ingrid Torkilsdatter Schanke (ved kunsthistorie og visuelle studier) og  Ida Plahter Rosenqvist (ved fysikk og astronomi)

Illustrasjon: Solfrid Elise Lindblom

Etter fotografiets gjennombrudd på slutten av 1800-tallet ble bipelledkunsten utfordret. Det hadde kommet et nytt medium som kunne gjengi naturen bedre enn maling på et lerret. Derimot kunne ikke fotoet gjengi en subjektiv oppfattelse av naturen. Kunstnere begynte å utforske naturen på en ny måte.  Maleriet kunne vise verden slik vi forsto den, slik vi observerte den, slik realiteten for subjektet er.  Men hva om verden som vi observerer den ikke er sann? For i samfunn preget av mye uro som følge av urbanisering og nasjonalisme kunne naturen fungere som et trygt og stabilt element. Derimot skulle en stor oppdagelse av små kvanter rokke ved også det mest stabile. For ved frambruddet av 1900-tallet skulle en forsker ved navn Albert Einstein publisere en artikkel som satt i gang en revolusjon i vår oppfattelse av verden. Abstrakt kunst er et uttrykk for en uro og den vestlige abstrakte kunsten er på mange måter startskuddet for vår tids kunstepoke.  Var det vitenskapelige paradigmeskiftet dråpen som fikk kunstnerne til å endre uttrykk? 

“Anybody who is not shocked by quantum theory has not understood it.”

-Niels Bohr

Den 14. desember 1900 la fysikeren Max Planck fram sin teori om sort legeme-stråling for det tyske fysiske selskap. Dette har senere blitt omtalt som startskuddet for kvanteteorien. 

Det samme året hadde Lord Kelvin, en kjent termofysiker, sagt følgende om fysikkens framtid “There is nothing new to be discovered in physics now. All that remains is more and more precise measurement.”

En rekke fysiske fenomener, deriblant sort legeme-stråling, kunne ved det forrige århundreskiftet ikke forklares ved hjelp av det vi i dag kan kaller «klassisk fysikk». Max Planck la motvillig fram en teori om kvantisert energi. Det at energi er kvantisert betyr at den overføres i små pakker, også kalt kvanter, i stedet for å overføres kontinuerlig. Energi er ikke som vann som flyter, men heller som mange små klinkekuler som hver for seg er en liten pakke med energi.  Dette var for å få matematikken og de eksperimentelle resultatene til å samsvare. Det var slik man løste problemer i kvantefysikkens barndom, man presenterte ad hoc hypoteser for å få verden til å gi mening. Etter hvert fikk man større og større kunnskap om atomer og stråling, og det viste seg at noen av disse ad hoc forklaringene ikke var gode nok. Denne krisen i klassisk fysikk skulle ikke ende før slutten av tjuetallet, og ville være med på å forme en ny naturvitenskapelig filosofi.

I 1905 publiserte Einstein en artikkel som omhandlet fotoelektrisk effekt. Han beviste eksperimentelt at lys, også kalt elektromegnetisk stråling, kan deles opp i energi kvanter. Dette ble senere kjent som fotoner. Dette var et stort gjennombrudd. Man hadde klart å bevise det Placks dem år gamle hypotese. Lys bestod virkelig av diskrete energi pakker, og man hadde løst problemet med sort legeme-stråling. I 1909 beviste Robert Millikan at også elektrisk ladning er kvantisert. I 1911 får man en ny atommodell, ofte kalt planetær modellen, som ser for seg elektroner som går i bane rundt en positivt ladd kjerne. I 1922 skriver Arthur Holly Compton om lys som oppfører seg som partikler i det de kolliderer med andre partikler. Dette gir opphav til idéen om partikkel-bølge dualitet. Man skjønner at lys kan oppføre seg som bølger, og som partikler. 

I 1911 publiserte den russiske ekspresjonistiske kunstneren Wassily Kandinsky sin avhandling Concerning The Spiritual In Art. I denne avhandlingen skisserer Kandinsky ideen om at i en verden i stadig endring er det spirituelle indre liv det eneste som er konstant. Kandinsky presenterer en trekant med segmenter som illustrerer at det som vi ikke forstår av kunst i dag vil man forstå i morgen. Det øverst segmenter av trekanter er i dag og segmentene nedover viser til i morgen, overmorgen og så videre. Det øverste segmentet er mindre enn de nedre og dette er et bilde på at det som kun er forståelig for få i dag vil bli tilgjengelig for flere senere. For å få innsikt i det spirituelle må man bevege seg oppover i denne trekanten, et bilde på at de som er progressiv og har mer innsikt i hva som vil være tilgjengelig for andre mye senere er de som besitter en forståelse av menneskets indre. Mye tyder på at Kandinsky leste tekstene publisert om den nye vitenskapen. I Concerning The Spirtual In the Art stiller han spørsmål rundt hva man skal tro på når en forsker i dag aksepterer en teori som vedkomne lo av i går? De som innser at vitenskapen ikke er pålitelig blir forvirret. I en verden preget av mye usikkerhet og materialisme mente Kandinsky at det eneste som vil føre oss mot det øverste segmentet og forståelse av hva morgendagen innebærer er følelser ettersom følelser er det eneste som sikre et menneske kan oppleve.

“When religion, science and morality are shaken, when the external supports threaten to collapse, then man´s gaze turns toward himself”

- Wassily Kandinsky

Kandinsky gikk bort fra å gjengi omverdenen i sine bilder og henvendte seg heller til abstraksjon hvor han brukte form og farge, som en komponist bruker noter, for å uttrykke følelser. Flere kunstnere fulgte Kandinsky sin filosofi. Hilma af Klint er også et eksempel på en kunstner som søkte til det spirituelle og en parallell verden i sin kunst. I abstraksjonen kunne Klint utforske det usynlige i verden. 

I 1925 kom den franske fysikeren De Broglie med en teori om materiebølger. Han hevdet at partikler kunne ha bølgeegenskaper, og vice versa. Den moderne kvantemekanikken ble utviklet fra Louis De Broglies idéer rundt år 1925, da Erwin Shrödninger oppfant bølgemekanikk. Han kom fram til Schrödningers likning, en likning som bestemmer bølgefunksjonen for et kvantemekanisk system. I 1927 presenterte Heisenberg sin uskarphetsrelasjon. Denne relasjonen sier noe om hvor nøyaktig vi kan vite noe om to ting samtidig. For eksempel kan vi ikke måle posisjonen til en partikkel nøyaktig samtidig som bevegelsen til partikkelen måles nøyaktig. Naturen har altså en slags innebygd statistikk, der nøyaktigheten av målinger avhenger av hverandre. 

Det var ikke kun i kunst man vendte innover i mennesket, på starten av 1900-tallet ble også psykoanalysen populær. Søkelyset på følelser og det underbeviste ga grunnlaget for oppblomstringen til surrealismen som var tydelig fra 1920-årene til 40-tallet. 

På 30-tallet inkluderte flere av surrealistene kvantemekanikken i tillegg til psykoanalysen i sin kunst. Kunstnerne Roberto Matta og Wolfgang Paalen søkte et språk for å uttrykke den nye rasjonaliteten i den irrasjonelle kompleksiteten som kvantemekanikken og psykoanalysen hadde belyst. Wolfgang Paalens abstrakte bilder er inspirert av Kandinsky, men de er ikke abstrakte i form av at de er en ren utforskning av form og farge. Paalen sine bilder kan sees i lys av Erwin Schrödinger sin bølgeteori i måten han gjengir natur i et vibrerende og rytmiske bølgelignende uttrykk. Som andregenerasjon surrealist tok Roberto Matta et skritt bort fra surrealistenes absurde framstilling av reelle objekter mot å skape mer abstrakte rom og former i hensikt av å vise til energier som beskriver både psykoanalyse og kvantefysikk. 

Ved den nye forståelsen av verden, oppstår en ny måte å tilnærme seg kunst. Fysikken handler nå om kvanter, om bølger og energier. Kunsten vender seg innover, blir ekspressiv og med farger, former og linjer skal kunsten vise til og vekke følelser. Fysikken blir statistikk og sannsynligheter framfor ren empiri. Kunsten blir surrealistisk for å uttrykke en underbevissthet som er like uforståelig som kvantemekanikk. Endringer i vitenskapen og i kunsten på første halvdel av 1900-tallet skjer parallelt, men ikke uavhengige.  

Så hvis du har lest denne teksten, kanskje to eller tre ganger, og enda ikke forstår kvantemekanikk, da har du iallefall forstått mer av moderne kunst.

Referanser

Brodtkorb, Helena, «Hilma af Klint.» Fine Art.  https://www.fineart.no/doc/hilma_klin

Kandinsky, Wassily. “Concerning the Spirityal in Art”. I Art in Theory 1900-1990, An Anthology of Changing Ideas, redigert av Charles Harrison og Paul Wood, s. 86-94. Oxford: Blackwell, 2000.

Kleiner, Fred. S. Gardener´s Art Through the Ages, A Global History, 16th edition, kapittel 29: Modernism in Europe, 1900 to 1945. Boston: Cengage Learning, 2020. 

Parkinson, Gavin. «Surrealism and Quantum Mechanics: Dispersal and Fragmentation in Art, Life, and Physics». Science in Context volum 17, nr. 4. (04.12.2004): s. 557-577. https://www.cambridge.org/core/journals/science-in-context/article/surrealism-and-quantum-mechanics-dispersal-and-fragmentation-in-art-life-and-physics/E62D1F86DDD46C56383174BA0BEE2557