Freskokunst som formidler fysikkens vitenskapelige formål
Foto: Aleksandra Sorin
Hvordan freskomaleri kan være knyttet til fysikk er kanskje det spørsmålet som man ikke ofte stiller. Men når du er student på Blindern, vet man aldri hvor tankegangen kan føre deg hen. Særlig når billedkunst og vitenskap plutselig blir så nære hverandre både fysisk og kontekstuelt, som både gleder øyne estetisk og inspirerer til nye fremskritt i studiene. God lesning!
Når man tenker på forbindelsen mellom kunst og vitenskap, som Blindern-basert student kommer jeg straks på tanken om de offentlige utsmykningene i fakultetsbygninger på UiO. Per Krohgs (1889-1965) freskomaleri “Atomet i verdensrommet” (1938) er et godt eksempel på hvordan kunst kan formidle fysikkens vitenskapelige essens og formål.
Året 1935 vant den norske kunstneren Per Krohg konkurransen om utsmykningen av felles arialet i fysikkbygningen på Blindern. Kunstnerens motto var “Atomet i verdensrommet” som passet perfekt til oppdraget. Kunstverket ble finansiert av generalkonsul Peter Krag og det ble ferdig stilt høsten 1938. I 2015 ble utsmykningen i tillegg renset og konservert av NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning).
Verket fremstår som et stort freskomaleri med glassintarsier og glassmalinger, spredt på de tre veggene rundt hovedinngangen i fysikkbygningen, på 260 m2 totalt. Krohg skapte verket sammen med glassmesteren Borgar Hauglid som hjalp med den kunstneriske utøvelsen av freskoen. Motivet skulle manifestere Solen og dens kraft (den høyere veggen) som verdensrommetssentrum og ideen om at Solen var kilden for livet og skulle innebære et stort forskningspotensial. Valget av sjangeren som utsmykningen er utført i var ikke tilfeldig på den tiden, siden man kaller perioden mellom 1918 og 1959 i norsk kunsthistorie for freskoepoken. Da skapte man store monumentale verk med bruk av freskoteknikk. Denne epoken kan generelt kalles for et Oslofenomen, fordi de mest vesentlige utsmykningsoppdragene av offentlige områder var fordelt i hovedstaden og Per Krohg hadde blant annet fått flere utsmykningsoppdrag i denne perioden, sammen med andre norske kunstnere.
På den sentrale veggen av utsmykningen, som er plassert over inngangspartiet, er det avbildet en unge, en mann og en kvinne. Man kan spore noen paralleller med diverse bilder av nakne Adam og Eva i den edenske hagen før deres utvisning fra paradiset, fordi hos Krohg fremstår alle de tre figurene også som nakne. Dette er en interessant referanse til det berømte bibelske motivet, med hensyn til spesialiseringen til det fakultetet som freskoen er plassert i, siden man vanligvis pleier adskille fysikk som vitenskap fra religion.
Maleriet er fragmentert i flere symmetriske deler slik at stilistikken skal implisere at man befinner seg på et naturvitenskapelig fakultet der fornuften og rasjonalitet er de største verdiene for en forsker. Kvinnen til venstre ser med ømhet på barnet sitt og paret strekker armene sine til ungen, med kjærlighet og omsorg, mens gutten står i sentrumet og ser foran seg, med armene løftet opp, som også minner om flere bilder av Jesus som velsigner verden. Man kan se at barnet fremstår definitivt som verdenssentrum i denne delen av freskoen og manifesterer livet som er skapt takket være Solens energi. Det radikale formspråket i freskoen skyldes det at Krohg ble påvirket av den franske modernismen under sitt tidligere opphold i Frankrike. Men billedverden til Per Krohg kan snarere bli sett på som en god blanding av hans samtids radikale kunstneriske retninger, som beviser at kunstneren bidro med eget ekspressive kunstneriske uttrykk og stil på den norske modernistiske kunstscenen.
I den venstre delen av utsmykningen kan man se noen forskere, avbildet under intellektuelt arbeid. Man kan få et inntrykk av at i sitt arbeid beveger forskerne frem progressen og har mye håp og ambisjoner om nye vitenskapelige fremskritt og oppdagelser, som skal være avgjørende for menneskeheten. Når man ser på den hele komposisjonen, får man generelt positive inntrykk og følelsen av at alt er tett forbundet i verden som vi lever i og at kunst er den mest ekspressive og tydeligste måten som man kan illustrere hvor globalt og flersidig livet er på, i alle sine aspekter eller stadier, som innebærer skjønnhet, kjærlighet, fødsel, kognisjon, nysgjerrighet og utvikling. Sola er den store felles drivkraften som setter livet i gang. Mens fysikk er det vitenskapelige området som kan oppsummere og formidle alle disse aspektene for mennesker rent vitenskapelig, derfor er dens rolle viktig.
Kunst i dette tilfellet hjelper dermed for å bli inspirert for nye oppdagelser og oppnåelser i fysikk. Per Krohg klarte å illustrere metaforisk og fargerikt hvor viktig forskningen i dette vitenskapelige området er for mennesker, for å opprettholde og forbedre livet og føre nasjonen videre til fremtidige blomstring og stigende velstand. Slik formidler kunsten fysikkens vitenskapelige funksjon, formål og misjon gjennom Per Krohgs surrealistiske kunstneriske formspråk.
Referanser
Fagwiki fra kunsthistorie. Freskoepoken. (?) https://kunsthistorie.com/fagwiki/Freskoepoken (besøkt: 17.10.2021);
Kjærstad, J. Portalen til Universitetet i Oslo. 2010. https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/utsmykninger/krohg-fysikkbygningen.html (besøkt: 17.10.2021);
Krohg, P., Nergaard, Tr., and Kunstnernes Hus. Per Krohg : 1889-1965: Bilder 1910-1930 : [Oslo 10.6.-13.8. 1989]. Vol. 528. Katalog (Kunstnernes Hus : Trykt Utg.). Oslo: Kunstnernes Hus, 1989.