The Orgasm Project
Intervju med Kristine Moen
Kristine Moen er utdannet grafisk designer, og bosatt i Oslo. Moen jobber for tiden som designer i HES, en gruppe som lager musikkfestivaler og gjør markedsføring for ulike artister. Hun driver også en nettside der hun selger egne bilder og prosjekter.
Kan du si litt om hvordan det er å jobbe kreativt på en digital plattform?
- Noe av det jeg liker aller best med å jobbe digitalt på den måten som jeg gjør er at jeg jobber med hele bildet samtidig. Hvert bilde består av lag på lag med flater, i motsetning til et maleri der hvert strøk teller. Jeg er også ganske rastløs av meg, og ved å jobbe digitalt kan jeg enkelt tilpasse fargene og uttrykket i den retningen jeg ønsker. Jeg har alltid vært glad i å være kreativ og elsker å komme i flytsonen.
I serien The Orgasm Project fra 2018, tar hun i bruk en lydspektrograf til å oversette lydbølger fra kvinnelige orgasmer, over på et digitalt trykk. Helt siden Moen var liten har hun eksperimentert med Photoshop og andre digitale verktøy, da tegning og maling aldri helt ble hennes greie. I arbeidet med The Orgasm Project ser vi hvordan teknologi fortsetter å være en naturlig del av hennes kunstnerskap. Hva fikk deg til å velge spektrogram som et kunstnerisk uttrykk?
- Ideen om å bruke spektrogram kom etter ideen om orgasmeprosjektet. Jeg visste at jeg ville visualisere lyd og utforsket flere ulike måter å gjøre dette på. Spektrogram viste seg å være den metoden som funket best for meg og som ga det resultatet jeg hadde sett for meg.
«Jeg har alltid vært glad i å være kreativ og elsker å komme i flytsonen.»
Lydspektrografen er et elektronisk apparat som ble utviklet ved Bell Telephone Laboratories i USA, under andre verdenskrig. En lydspektrograf fanger opp lydbølger og analyserer bølgens frekvens og intensitet. Lydbølgenes fysiske egenskaper blir visualisert i et bilde som kalles spektrogram. Moen forteller videre hvordan hun i The Orgasm Project kjører opptakene av hver orgasme inn i et program som analyserer og visualiserer lyden. På denne måten kan vi se hvordan orgasmens intensitet forandres over tid. Kan du si litt om hvordan du jobber med spektrogrammet for å gi det et særegent /personlig uttrykk?
- Jeg beholder alltid bølgene og kontrastene i intensiteten, men justerer farger og uttrykk med ulike teknikker jeg eksperimenterer med underveis. Jeg har ingen fast mal jeg går etter, men jeg jobber hele tiden mot et uttrykk jeg har visualisert i hodet på forhånd. Som oftest blir resultatet noe helt annet enn det jeg først hadde sett for meg, noe jeg liker veldig godt. Fargene blir til i det jeg legger sammen bilde i mange lag over hverandre ved hjelp av ulike teknikker i Photoshop. Her eksperimenterer jeg til jeg føler at det stemmer, og fargene blir til i prosessen.
Prosjektet krever jo også deltakelse utenfra. Har du et ansikt på eller kjennskap til deltakerne?
- Alle som har vært med er bekjente av meg! Jeg brukte litt tid på å få dem med, men så fort en sa ja meldte flere seg frivillig! Jeg hørte aldri på opptakene selv. Lydfilene ble importert inn i et program som analyserer lyden. Dette gjorde det nok litt enklere for dem å delta.
Hvor blir opptakene tatt opp (i et studio eller privat?), og tror du det påvirker deltakerens «utøvelse» at det er et opptak?
- Opptakene ble tatt opp privat, med mobil, av deltakeren selv. Jeg ba dem om å late som om mobilen ikke var der, og det var heller ikke nødvendig å være ekstra høylytt for å få frem bølgene.
Hva tenker du om å plassere noe så privat og intimt i et offentlig rom, og som noe en fremmed henger på veggen?
- Dette er noe av det jeg selv synes var mest spennende med prosjektet. Det blir en hemmelighet for de som vet hva det er, og for de som ikke vet er det kun et fargerikt bilde.
Gjennom bruken av ekte kvinnelige orgasmer og visualisering av disse, kan The Orgasm Project tolkes som et relativt kontroversielt prosjekt, da normalisering av kvinnelig seksualitet fortsatt er et omstridt tema. Hvordan har responsen på prosjektet vært?
- Veldig bra! Jeg delte prosjektet i 2018, og fikk god respons fra folk i alle aldre! Jeg opplever at folk generelt er mye mer åpne enn vi tror – det er gøy!
Har du andre prosjekter der du jobber med visualisering av lydsignaler?
- Det har jeg ikke! Jeg har eksperimentert litt her og der, og har for eksempel et annet prosjekt det jeg har tatt utgangspunkt i hjernescans.
Det er tydelig at Moen trives å jobbe på en digital plattform der hun har mulighet til å eksperimentere med ulike elektroniske verktøy. Den digitale plattformen gir også en frihet og et tempo som hun forteller er viktig for hennes kunstneriske prosess.
Har du noen tanker om hvordan teknologi har gitt flere uttrykksmuligheter i kunsten?
- Teknologien er kommet så langt at vi kan få til så og si hva som helst. Det er det som gjør det så spennende å jobbe digitalt. Det er hele tiden nye ting å lære og sette seg inn i, og så lenge man setter pris på det digitale og ikke blir for opphengt i at det man lager digitalt skal se analogt ut er det uendelige med muligheter.
The Orgasm Project er å finne på Kristine Moen sin nettside, kristinemoen.com.