UKE 27: Kunst og galskap

 
Av Tina Refvik Skedsmo
Illustrasjon av Mari Lorentzen

Illustrasjon av Mari Lorentzen

Enten forstått som en ubalanse i kroppens væskebalanse, en utelukkelsesmekanisme i diskursive praksiser eller ren sinnssykdom har galskap og kunst vært nært knytt sammen i lange tider – fra middelalderske fremstillinger av eksorsisme til Munchs Skrik. I romantikken var galskap og irrasjonalitet med på å tegne opp grensene for opplysning, og sterkt forbundet med det kreative og kunstneriske. Men også modernismens vrengebilder av selvet, av tiden og av rommet fremholder en relativisme som utfordrer disse ytterkantene.

Kunstner: Theodore Gericault (1791-1824)

Franskmannen bak De overlevende fra Medusa (1818-1819) regnes av mange som starten på romantikken i fransk malerkunst, og som kjennetegner så mange av denne tidens malere hadde også Gericault en hang til det irrasjonelle, uforklarlige og skremmende. I kjølvannet av napoleonskrigene malte han en rekke portretter av sinnssyke. Selv om kun fem av disse er overlevert til dagens betraktere vitner de om en demokratisering ikke bare av kunstens motiver, men også av selve det menneskelige. Portrettene er urovekkende realistiske, men de har også en trykkende stumhet. Her kommer både det psykologiske og det morbide til uttrykk, og det er som om de visuelle tegnene taler et indre, uforklarlig språk. 

Bok: Melancholia I-II av Jon Fosse

Melancholia I-II handler om maleren Lars Hertervig (1830-1902) – landskapsmaleren fra Stavanger som i sin tid studerte under Hans Gude, men likevel endte sine dager glemt og alene på fattighuset. Melancholia I er tredelt og skildrer henholdsvis korte, men intense øyeblikk av Hertervigs studentopphold i Tyskland og innleggelse på Gaustad sinnsykeasyl, samt av forfatteren Vidme som i 1991 uten hell forsøker å skrive om maleren. Melancholia II er historien til Hertervigs oppdiktede søster Oline i tiden etter hans død. Teksten er klassisk fossesk, repeterende, drivende som bølger, som puls. Lyset, som i Hertervigs malerier har en nærmest overnaturlig, visjonær kvalitet, er også et hovedmotiv i Melancholia I-II der melankoli og genialitet synes symbiotiske, tærende, skinnende. 

Kjøp boka her!

Video: Hieronymus Bosch - The Temptations of St. Anthony

Denne videon tar for seg et av Hieronymus Boschs mest kjente verk, nemlig The Temptations of St. Anthony. Antonius den store er en egyptisk helgen som på sine eldre dager vandret inn i ørkenen for å leve et frommere liv. I ørkenen ble han, som Jesus selv hadde blitt, satt på prøve. Det finnes flere skriftlige versjoner av det som skjedde, men i kunsten ser vi han ofte angrepet og plaget av demoner. Boschs triptych-versjon er selvfølgelig ekstremt detaljrik og bugner av all slags merkelige vesener. De surrealistiske kvalitetene minner oss om at forståelsen av demoniske plager og sinnssykdom ikke ligger langt fra hverandre – kanskje er det Antonuis’ indre vi her får et innblikk i? 

Filmen byr på en mengde detaljerte bilder og observasjoner, samt flere skildringer av samme motiv utført av andre kunstnere. 

Se filmen her!

 
Tina Refvik Skedsmo

TINA REFVIK SKEDSMO (f. 1996) fullfører våren 2019 sin bachelorgrad i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Skedsmo spesialiserer seg på italiensk kunst- og kulturhistorie fra senantikken til barokken, og skriver i disse dager på en bacheloroppgave med renessansekunst som tematikk. I dag bor hun i Roma

Previous
Previous

UKE 28: Stillhet i kunsten

Next
Next

UKE 26: Å se på kunst