UKE 28: Stillhet i kunsten
Illustrasjon av Mari Lorentzen
I møtet med et kunstverk blir vi presentert med en mengde kognitive inntrykk som lett leder videre, til assosiasjoner, tanker, følelser og stemninger. Men hva når vi blir presentert med lite? For når sanseinntrykket er begrenset begrenser det jo hvor tankene kan gå. Samtidig, så er det lett noe suggererende over kunst som tilbyr betrakteren «lite». Det kan føles meditativt eller omfavnende, eller kanskje rett og slett overveldende å for eksempel stå ovenfor et stort monokromt lerret. Vi kan si at kunstverk som tilbyr betrakteren få sanseinntrykk er stille, i det forstand at det er en analogi mellom kunstverket og hva vi oppfatter som stille. Dette fordi stillhet alltid er dialektisk, alltid står i forhold til noe annet, noe som er «mer». Kunst kan ta opp i seg stillhet på svært ulike vis, men samtidig er det tydelig at kunst og kunstnere som arbeider seg mot stillhet, eller det som mange har kalt «the void», arbeider med noe som har enormt potensiale. Potensiale for å ta opp i seg spiritualitet, det sublime, det som er på grensen av hva vi kan fullt ut fatte med tankene våre og grensen for hva som er kunst.
Kunstner: James Turrell
Turell arbeider med lys, og vi har ett av hans Skyspaces i Ekebergpargen, dog det er stengt for besøk pga covid-19. Stillhet i kunsten kan handle om å presentere betrakteren for lite, og vise og utforske potensialet som ligger her. Dette gjør Turrell på mange vis gjennom sin bruk og manipulasjon av elektrisk og naturlig lys i sine som regel stedspesifikke arbeider.
Denne videoen fra hans utstilling på Guggenheim i 2016 er en god intrusjon til Turrells arbeider og arbeidsmetoder!
Denne videoen fra Los Angeles County Museum of Art er en god institusjon til Turrells karriere og tilnærming til egen kunst, samt at den viser hvordan det ofte kan være en kobling mellom kunst som er stille og det spirituelle.
Video: Mark Rothko
En annen kobling mellom kunst som beveger seg mot stillhet og det spirituelle eller sublime kan sies å være i Rothkos mørke arbeider, og kanskje best sett i Rothko-kapellet, for her igjen ser vi koblingen mellom kunst som tilbyr få sanseinntrykk og det spirituelle gjennom at det nettopp er et kapell åpent for alle. I denne videoen får du både en digital tour inne i kapellet, og en introduksjon til Rothkos intensjon for og kapellets bruk i dag ved den avdøde kunstnernes sønn og kapellets styreleder Christopher Rothko.
Artikkel: Nothing Works og Silence = Rose
Det er et stort potensiale i kunst som er stille, eller beveger seg mot stillhet. Og kunstnerne har gjennom kunsthistorien og i moderne tid arbeidet med dette på svært ulike måter. Her er to artikler som tar for seg nettopp dette. Den første er fra Tate som tar for seg ulike kunstneres «nothing works».
Den andre artikkelen fulgte med The Rennaicanse Societys utstilling Several Silences fra 2009 titulert etter et essay av Jean-Francois Lyotard, som var en gruppeutstilling med kunstverk som på ulikt vis utforsket og tok opp i seg stillhet. Artikkelen er en bro ikke bare mellom Lyotards artikkel og kunstverkene i utstillingen, men viser og videre bredden innenfor kunst som tar for seg stillhet.
Dokumentar: Vilhelm Hammershoi
Den danske kunstneren Vilhelm Hammershoi malte interiører nærmest strippet for andre farger enn valører i grått. Alle unødvendige detaljer er strippet bort, og vi ser tomme, sobre rom hvor Hammershoi har gitt like mye fokus til lys, skygge, interiør og hans kone som ofte er malt med ryggen til. Det er lite som skjer, men ikke lite å se på: verkene hans er utrolig virkningsfulle av den typen man står lenge og bare stirrer på i gallerirommet uten helt være klar over hvorfor og hva man ser på. Det var akkurat dette som grep skuespiller og komiker Michael Plain og gjorde at han sammen med BBC på begynnelsen av 2000-tallet lagde en dokumentar om Hammershoi.