Folkeeventyret hos Madame Charlotte
Alfonse Mucha, Zodiac Calendar for La Plume (1897).
På den lille tavernaen Madame Charlotte’s Cremerier, midt i smørøyet Montparnasse i Paris, samles en gjeng fattige kunststudenter for en kald øl og en brødbit. Langs
marmorbordene sitter folk skulder mot skulder, mens det renner inn flere fra gatene. Til slutt må Madame Charlotte ofre kjøkkenplassen for å kunne huse alle gjestene. Fra gulv til tak henger malerier, illustrasjoner, trykk, og dikt. En beskjeden betaling for de som ønsker tak over hodet. Selv om tavernaen tiltrekker seg pengeløse kunstnere fra gatene på Montparnasse, er det likevel ikke hvem som helst som vandrer inn og ut av dørene på Madame Charlotte's Cremerier.
Alphonse Mucha var en tsjekkisk maler og illustratør. Hans liv var en reise gjennom byer, trossamfunn, kunstretninger og alt det pulserende Europa kunne by på mot slutten av 1800-tallet. Han startet sin karriere med å dekorere teaterscener og male portretter. Arbeidene hans vekket interessen til greven av Mikulov, som ga ham økonomisk støtte til å komme inn på kunstakademiet i Munich og videre reise til Paris for å fortsette sin utdannelse der. På Academie Colarossi i Paris, ble han kjent for å ha et godt øye for komposisjon, og det var ikke sjelden medstudentene kom til ham for å søke kunstnerisk råd. Det var dette som var den polske maleren Slweniskis ærend da han stravet bortover gatene i Paris, på vei til Mucha hybel. Men da han åpnet døren til den falleferdige loftsleiligheten forsto han fort at det var Mucha som trengte råd, for slik kunne ingen bo. Og med Slweniskis hjelp fant Mucha veien til Madame Charlotte.
Alfonse Mucha, plakat av Sarah Bernhardt som Gismonda (1895). Bilde hentet fra Wikipedia, offentlig domene.
Kofferten er stappfull av undertøy, skjorter og strømper, han bærer den i én hånd, mens kåpen og skjerfet henger over armen. Et par skolisser kjemper mot tyngden til de sorte støvlene, der de henger fast i et stramt fingergrep. Den andre hånden bærer et staffeli og en rull med ferdige verker, mens den iherdig også sjonglerer med et oppspent maleri. Det går sakte, men sikkert frem der Mucha beveger seg gjennom rue de la Grande Chaumière. På vei mot sitt nye hjemsted, opp trappen ved tavernaen til Madame Charlotte.
Madame Charlotte tiltrakk seg kunstnere av alle nasjonaliteter, som strømmet til Paris i 1890 årene. Blant disse finner vi spiritismeentusiasten August Strindberg, hypnotisøren Albert de Rochas, astronomen Camille Flammarion og symbolisten Paul Gauguin. Tavernaen ble fort en kabaret av av ulike ismer; okkultisme, sosialisme, mystisisme, spiritisme, symbolisme, sosialisme og anarkisme. Det var en reaksjon på tidens nye hastighet. Den industrielle revolusjonen erstattet håndverket med billige replikaer og generaliserte med dette håndverkets karakter. Det ble derfor naturlig å søke tilbake til det folkelige, folklore og naturen. Den gamle pessimismen gjorde plass for en ny glamorøs optimisme der formuleringen av eventyr for voksne var i full oppblomstring. Man valgte å gå bort fra de brutalt ærlige maleriene fra realismen, og drømte heller tilbake til fordums gulltider, da mennesket og naturen levde sammen i en harmonisk, romantisert virkelighet. Muchas stil omfavner denne tankegangen med full virkningskraft. Maleriene trekker frem folkesagn og tradisjonell ornamentikk fra det tsjekkiske folket. I tillegg til å hente inspirasjon fra rokokko, bysantinsk mosaikk og gotiske glassmalerier. Dette, blandet med ideene fra mengden av ismer som ble “slengt” over bordene på Madame Charlotte, la grobunn for en helt særegen stil.
Gatene er tomme denne kalde julemorgenen. Inne på trykkeriet er Mucha den første på stedet. Han henger fra seg yttertøyet, griper tak i en stein full av blekkrester, og begynner arbeidet. Klokken blir to, og Mucha er endelig ferdig i det sjefen kommer løpende inn i arbeidsrommet. Han er helt fra seg. Frankrikes største skuespillerinne, Sarah Bernhardt, har nettopp ringt. Hun trenger nye plakater til teaterstykket Gismonda, og hun trenger de innen nyåret. Sjefen ser nervøst på Mucha, “har du gjort noe slikt før?”.
Med den industrielle revolusjonen ble trykketeknikken mer avansert og det ble enklere å reprodusere og distribuere. Reklame var et kunstfelt, og flere av avant-garde kunstnerne hoppet på plakateventyret og fargela gatene i Paris. Plakaten Mucha designet for den franske skuespillerinnen, markerer både et skifte i hans karriere, men også plakatkulturen i Paris. Plakaten bar preg av hans tid som scenedekoratør, men også Muchas nye interesse for det okkulte. Den fremstiller en kvinne drapert i et antikk antrekk, omringet av blomster og kvister som blandes inn i håret. I stedet for å slå blikkfang gjennom sterke blokkfarger, valgte Mucha duse, nesten transparente pastellfarger. Plakaten er vakkert komponert med løvverk, mosaikk og draperier. Han hadde ikke bare laget en vakker plakat, men fanget teaterets magi, dets folkesjel.
Inne på Madame Charlottes Cremerier sitter Mucha ved sitt faste bord og spiser. Suksessen etter Bernhardts plakat har gitt ham nok til å kjøpe et mer komfortabelt hjem enn rommet han leide over tavernaene, men troen på revolusjonen, på en ny tid, slår mellom veggene på Madame Charlotte.
Da plakaten ble hengt opp langs gatene i Paris, ble det en umiddelbar sensasjon, og startskuddet for den stilretningen som i Paris ble Art Nouveau. “Mucha stil” som det het i starten, ble et internasjonalt fenomen, og var en sentral brikke i utformingen av Art Nouveau i resten av Europa. “Mucha stil” er preget av en ny interesse for keltisk ornamentikk og beundring for den franske gullalderen. Denne overdådig dekorative retningen innen kunst, interiør og arkitektur satt sine røtter i Europa og USA på slutten av 1800-tallet, og var et kort, men vakkert øyeblikk i kunsthistorien. Stilretningen som går under samlebetegnelsen Art Nouveau var opprinnelig et europeisk fenomen med lokale variasjoner drevet av nasjonale stiler og kulturelle gullaldere. I England blomstret en ny interesse for middelalderen, i Frankrike fikk rokokkoen en ny oppsving, mens man i Norge søkte tilbake til vikingtidens ornamentikk. Felles er likevel videreføringen av en romantisk tradisjon, og en tydelig inspirasjon fra mystisismen som preget datidens kulturelle eliter. Det finnes i dag en rekke synonymer for stilretningen Art Nouveau, blant disse er Jugendstil i Tyskland og Norge, Stil Florale i Italia, Sezessionsstil i Østerrike og Modernismo i Spania.
Mucha bruker tradisjonelt tsjekkiske mønstre og nasjonale blomster i sine plakater. Plakatene viser hvordan Mucha aldri har lagt fra seg sin patriotisme og kjærlighet til Tsjekkia. De illustrerer alltid en vakker, mytisk kvinne, omsvøpt av kranser bestående av blomster og grener i håret. Plakatene er estetisk vakre, og budskapet så diskré fremstilt at det ikke oppleves som en reklameplakat ved første øyekast.
Det er sommer og året er 1896. Madame Charlotte står utenfor tavernaen og ser på at én og én eiendel bæres inn i flyttevogna. Hun var vant med å se dem gå, alle hennes barn, etter hvert som den lille tavernaen ved Montparnasse ble for trang for deres voksende suksess. Og nå den siste, han som hadde blitt lengst.
Et nytt århundre, to verdenskriger, og en ny generasjon kommer til . Gatene endrer seg, og Madame Charlotte Cremerie har nå forsvunnet inn i historiebøkene, som et vakkert eventyr, der kunst, poesi, politikk, arkitektur og design møttes i et felles ønske om en ny revolusjon, et folkeeventyr.
Litteratur
Mucha, Jiri “Alphonse Mucha: His Life and Art, by his son”. William Heinemann Ltd, 1966: London.
Britannic “Art Nouveau” Besøkt 02.10.22