Oldtidens eventyr

I den lyse skogen, (2011). 196 x 229 cm, akryl på lerret. Fotograf: Thomas Tveter.

I Norge lever mange med frodige og mystiske skoger rundt seg, som samspiller med en rekke folkeeventyr, sagn og myter. Men er eventyret snart over? Gjennom motiver inspirert av helleristninger setter Tore Hansen vår samtid i perspektiv opp mot en mytisk fortid. Med et abstrahert formspråk og innspill av humor skaper verkene rom for ytterligere refleksjoner og ettertanke.

Barndommens preg

Gjennom inntrykk fra barndommen og oppveksten viser billedkunstner Tore Hansen dyre- og menneskeskikkelser i eventyrskoger i sine verk. Han vokste opp i Finnskogen med tømmerhogst og barking for hånd,i og dette har trolig  vært med på å prege Hansens kunstneriske uttrykk. Motivene er strippet for unødvendigheter og innehar kun det essensielle ved naturen og silhuetten til skikkelsene som fremstilles. Det abstraherte formspråket og fraværet av fabrikker og støy skaper en ro og sinnsstemning. Uttrykket gjenspeiler stillheten i naturen, i skog og mark – en flukt fra et travelt og moderne byliv til et enklere liv nært relatert til naturen. Den menneskeskapte tilværelsen viker for naturen og dyrelivet i hans billedlige univers, og dermed inngår en tilbakevendelse til en mer primitiv livsstil knyttet til det opprinnelige mennesket. Motivene hans orienterer seg både rundt hans egen oppvekst og til steinaldermennesket, der begge tilfeller omfatter en tett relasjon mellom menneske og natur.

Eventyrskogen

Noli me tangere, (2016). Fotograf: Thomas Tveter.

Mangfoldet av eldre eventyr underbygger naturen i ulik grad. Trollene som lusker rundt i skogen, Askeladden som vandrer i skogen og Hans og Grete som blir etterlatt i skogen, er alle eksempler på nettopp dette, men de står langt fra alene om å inkludere den eventyrlige skogen som element. Den ulmende, mystiske skogen er en gjenganger som virkemiddel i eventyr, også når handlingen ikke rent direkte foregår i naturen. I for eksempel brødrene Grimm sin versjon av eventyret «Tornerose» utspiller mye av handlingen seg i slottet, som har omgivelser beriket med praktfull natur. Etter hvert smelter slottet og naturen sammen, en symbiose med arkitektur og tornefull rosehekk. Eventyrskogen innebærer noe uforutsigbart, tidløst og fantasifullt. Vi kan bare forestille oss hva som foregår inne i eventyrenes skoger utover det fortellingen serverer oss. Den mystiske og eventyrlige skogen er derfor et gjennomgående element ved en rekke eventyr for å sette stemningen og skape en magisk atmosfære.

Naturen er balsam for sjelen

Et forenklet formspråk billedliggjør trær, dyr og mennesker. Dyrene som avbildes kan raskt assosieres med elg, men det er likevel ikke elgen i seg selv han vil presentere, men urdyret «som ingen har kunnet fange eller avle frem».ii Det er det opprinnelige dyret som stammer tilbake til omkring to millioner år siden.iii Renheten, den uberørte natur og dyreliv er et gjennomgående aspekt i Hansens verker, som igjen trekker paralleller til eventyrenes verden uten det moderne samfunns utbredelse og de naturødeleggelser som dette fører med seg. Naturens stillhet i Hansens motiver åpner også opp for refleksjoner rundt naturomgivelser som snart er på vei til å forsvinne på grunn av kapitalismens bruk-og-kast-trender som påvirker naturen i negativ forstand. 

Siden den industrielle revolusjonen har den teknologiske utviklingen skutt fart og mennesket har med dette preget naturen i stor grad og forårsaket  menneskeskapte klimaendringer. I lang tid har blant annet avskoging påvirket klimaet, hvorav store skogarealer blir hugget ned til fordel for bebyggelse, plantasjer, oppdyrkning og transport.iv Levende trær binder karbondioksid og bidrar positivt til klimaet. Når trær felles slipper de i forråtnelsesprosessen ut karbonet de har samlet over mange år, og karbondioksid slippes tilbake i atmosfæren. Dette kan bidra til å øke drivhuseffekten, og dermed også til jordens opphetning. Vi ser derfor at en rekke av eventyrskogene vi har rundt oss gradvis blir redusert. Riktignok har Norge samarbeid med flere utviklingsland for å stanse avskoging i blant annet regnskoger,v så det er håp om et forlenget eventyr. Det urbane bylivet er sin egen form for et moderne eventyr. I en tid hvor det meste effektiviseres og inntrykk skal pulsere i lynfart, er naturen kanskje vår viktigste kanal for å få et avbrekk fra det travle liv og industriell bebyggelse. 

Forhistorisk dagbok

Ettersom skog er en gjenganger i eventyrene, fremstilles dette også ofte i eventyrillustrasjoner og i kunstverk basert på eventyr. Hansens kunstverk baserer seg riktignok ikke direkte på det vi vanligvis anser som eventyr. Motivene hans peker derimot tilbake på en forhistorisk tid gjennom inspirasjon fra helleristninger – men kanskje er også helleristninger en form for eventyr? De fleste eventyrene vi kjenner til strekker seg tilbake til en tid før elektrisitet, fabrikker og masseproduksjon. De har dermed også iboende en stillhet og ro til tross for uforutsigbare vesener og mystiske hendelser. Handlingen går sakte frem, slik at man har tid til å ta inn over seg det visuelle aspektet. Selve fortellingen fremstår med en ro i fortellermåten, en tilbakevendelse til «en enklere tid» uten mas og støy. Det samme forekommer også ved helleristningsmotiver. Motivene består av få og forenklede elementer som ikke fremkaller støyende opplevelser eller ubehag  som følge av utmattende inntrykk.

Det er fortellinger fra oldtiden, og vi har tusenvis av dem i Norge. Riktignok vet man ikke nøyaktig hva helleristninger prøver å fortelle. Kanskje er det myter, eller historiske begivenheter.vi Dette hentyder til en mytisk tid hvor kunnskapen om steinaldermenneskenes liv og kultur er noe begrenset også i det 21. århundre. Men det er kanskje nettopp denne uvitenheten som skaper en assosiasjon til eventyr. Det er noe mystisk og spennende, noe som ble fortalt for lenge siden, men vi vet ikke nøyaktig hva som egentlig foregår. Nesten som en hviskelek som strekker seg over mange tusen år. Lik som ved aspektet til konseptet eventyrskogen – det er noe uforutsigbart, noe du har fått en smakebit av, men ikke helheten. 

Hansens verk tar oss med inn i eventyrskogen, og understreker menneskets behov for natur. En flukt fra det moderne liv og inn i en naturlig, og ikke menneskeskapt, tilværelse. En tilværelse hvor man kan gå seg bort blant blomsterenger, barnåler og dyr, fremfor overfylte butikkvinduer, trafikkerte bilveier og grå høyblokker. Skogen er en sentral del ved eventyr og det kan trekkes paralleller mellom helleristningsmotivene til Hansen og den mystiske eventyrskogen.

Litteraturliste:

 Halleraker, Jo Halvard; Lundberg, Anders: avskoging i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. oktober 2022 fra https://snl.no/avskoging

Hoff, Svein Olav: ''Tore Hansen''. Utg. Labyrinth Press. 1995

Langvatn, Rolf: elg i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. september 2022 fra https://snl.no/elg

Prescott, Christopher. «Helleristninger og veidekunst», Norgeshistorie.no, Hentet 9. sep. 2022 fra https://www.norgeshistorie.no/yngre-steinalder/0212-helleristninger-og-veidekunst.html.