Byens historier

Illustrasjon av Susanne Bergø

Gjennom sine karakteristiske landemerker, skylines og unike arkitektur har byer som Dubai, New York og Sydney blitt gjennkjennelige for mennesker over hele verden. Dette er på ingen måte tilfeldig. En by sitt arkitektoniske uttrykk er alltid et resultat av hvordan byen selv vil fremstå, også i Norge. 

Hvis byen er en historie, er bygningen et ord. Hvert slikt ord er en makt som definerer en helhet – arkitekturen skaper byens identitet.

Oslo by har utviklet seg raskt i de siste tiårene. Den økonomiske veksten har tillatt en utvikling av en levende kulturell scene, som i kombinasjon med et naturlandskap har gjort byen til et unikt og progressivt senter for arkitektur. For en by som defineres av sin nærhet til havet, ble havna en naturlig plassering for de mest ambisiøse arkitektoniske prosjektene. Flere museer har flyttet seg nærmere havet - som både Munchmuseet og Nasjonalmuseet har gjort. Der ble de naboer med både operaen og Astrup Fearnley-museet. Denne plasseringen er et bevisst valg og gjør havna til Oslos kulturelle tyngdepunkt. Men hvorfor er den så viktig for Oslo?

En gang i tiden var Oslos flyplass på Fornebu, og derfor måtte turister ta en båt for å komme til Oslo. Ved dette ble Oslos havn knyttet til byens profil - det var det første de besøkende så og var derfor byens visittkort. Derfor var profileringen av byen avhengig av denne utsikten. Selv om flyplassen har flyttet til Gardemoen er havna fortsatt et viktig symbol for byen. Den har tilknytninger både til turismen, som ofte tilbyr båtturer med sightseeing, og til praksiser i billedproduksjon. Oslo havn har i de siste årene blitt et objekt av arkitektonisk interesse. Sosiale medier har spilt sin rolle i dette. Populariseringen av medier som Instagram, hvor det satses på det visuelle innholdet, har gjort et bilde til et viktig objekt for self branding. Sosiale medier har blitt til en plattform hvor man kan skape en helt ny identitet for seg selv. Det gjelder ikke bare mennesker, men også byer. Alle kjenner til klisjé-postkortene som man får fra bekjente etter at de har værtpå reise i utlandet. Disse viser de mest berømte monumentene som lett blir gjenkjent og assosiert med et bestemt sted i verden. I 2019 er dette konseptet overtatt av de visuelle sosiale medier. Hvis man går på Google og søker etter en by som har tilgang til havet, viser 99% av bildene som kommer opp en utsikt over eller fra Oslos havn. Slike bilder blir delt på sosiale medier, gjerne med hashtags med byens navn, og de skaper en forbindelse mellom bildene og byen. Disse bildene forteller historier om hva byen satser på, hvordan den ser seg selv og vil vise seg selv til verden. 

Et eksempel som jeg vil trekke en parallell til er Sydney sin representasjon i media. Den mest ikoniske utsikten over Sydney er utsikten til havna med operahuset og Sydney Harbor Bridge. Jeg vil se nærmere på dette operahuset med utgangspunkt i dette eksempelet. Sydney sin identitet er tett knyttet til dette bygget, og gjennom det forteller byen noe om seg selv og hva den satser på. Det viser interesse og satsning på det kulturelle livet i byen. Oslo har noen av de samme satsningene. Hvis man ser på de utviklingene som har skjedd i havnområdet i Oslo i de siste årene, er det lett å se en tendens - det er flere museer og andre kulturelle objekter som flytter seg dit. Nå for tiden er det operaen, Munchmuseet og Astrup Fearnley-museet som er de mest fremstående institusjonene i Oslos havn. Deres unike arkitektur gjør dem lett gjenkjennelige, samtidig som deres institusjonelle budskap viser byens fokus på det kulturelle livet i byen. Barcode er et godt eksempel som viser at byen driver med et bevisst prosjekt for å skape et bilde av Oslo. På Barcode sin nettside står det at Barcode sitt budskap er å lage Oslo sin nye “skyline” og skape en ikonisk utsikt over Oslo. Dette prosjektet er støttet av mange institusjoner som nå for tiden flytter seg nærmere havna. Prosjekter som Sukkerbiten viser byens interesse for å videreføre kulturell markering av Oslo med Fotografihuset, som viser Oslo som en lekende by med tilgang til fritids- og grøntarealer. Oslohavna blir til en kombinasjon av modige arkitektoniske prosjekter som huser de mest fremtredende kulturelle institusjoner. 

Byen har mange kanaler som den forteller sine historier gjennom. Det er historier om hva byen var, hva den er nå, og hvordan den ser seg selv i framtiden. Arkitektur er et naturlig medium for kommunisering av disse budskapene. Gjennom sin arkitektur skaper Oslo en visuell identitet som er i stadig forandring og bevegelse.

Litteraturliste 

Barcode. «Om Barcode». 29.09.2019. https://barcodeoslo.no/no/om-barcode.

Henriksen, Arve. «Disse skal lage Sukkerbiten». Aftenposten. September 2019. https://www.aftenposten.no/osloby/i/b5Wpdq/Disse-skal-lage-Sukkerbiten.

Store norske leksikon. S.v. “Oslo lufthavn, Fornebu”. 29.09.2019. https://snl.no/Oslo_lufthavn,_Fornebu.