Det store dada-monsteret på Høvikodden

Theo van Doesburg, Poster for Dada Matinée, 1923. Centraal Museum, Utrecht.

Fredag 25. oktober åpner den første store utstillingen i Norge om dadaisme. I «The Great Monster Dada Show» inviterer  Henie Onstad oss inn i det fabelaktige, merkverdige, humoristiske og groteske dada-monsteret. Vær ikke redd, monsteret er ikke skummelt - det er snilltom enn litt aggressivt, og fullspekket av det beste innen internasjonal dada. 

Dadaisme betyr kunstnerisk anti, anarki og agitasjon: kunstnerne ville ta et oppgjør med etablerte verdier, tradisjoner, sosiale roller – og med kunsten selv. Bevegelsen vokste frem under og like etter første verdenskrig som en reaksjon på krigens brutalitet. Utstillingen demonstrerer imidlertid at dada-ånden lever i beste velgående lenge etter krigens slutt. Kroppen til dada-monsteret, installert i museets to Prisma-saler, viser sentrale temaer og gjenstand for oppgjør i dadaismen.  

Først ankommer vi dada-monsterets hode. Under første verdenskrig så kunstnere som Francis Picabia og Otto Dix et vanvittig, groteskt kaos ta form rundt seg, og kaoset ble reflektert på ulike måter i kunsten. Mørke malerier og tegninger, urolige kollasjer, og den uforglemmelige Prussiske erkeengel-soldaten med svinefjes av Heartfield og Schlichter, er i dag utstilt for våre egne øynes betraktning. I bakgrunnen summer den mekaniske lyden av en metronom, og gjør sterke visuelle inntrykk nesten fysisk ubehagelige. 

Vi fortsetter gjennom monsterets kropp til temaet «hverdagens meningsløshet». Man Rays berømte Gave, et strykejern med pigger, og George Grosz’ marionettedukker stiller her spørsmål ved de dagligdagse objekters meningsløshet etter opplevelsen av krigen. Her blir også suksesshistorien til readymades vist; det revolusjonære, avgjørende punktet i kunsthistorien da dadaistene stilte ut tilsynelatende verdiløse ting på galleriet som kunst. 

Grand opening of the first Dada exhibition, Berlin, 5 June 1920. he International Dada Archive, The University of Iowa Libraries.

Deretter kommer et annet sentralt tema innen dada: «fragmentering». Ettersom språket gjerne ble ansett som et av de ypperste uttrykkene for den menneskelige rasjonalitet, svarer dadaistene (ikke overraskende) med et ønske om å oppløse språket. I poesien fragmenterte blant andre Kurt Schwitters og Raoul Hausmann språket ved å klippe ut bokstaver eller ord fra avisartikler og danne tilfeldige bokstavrekker. Her blir ord til abstrakte, absurde og uleselige visuelle former på lerretet. Fra en lyddusj ropes, hoies og skrikes det ut en like absurd fremføring av Hausmanns dikt. 

Om du av en eller annen grunn ikke skulle være på vei til Høvikodden allerede, kan jeg informere om at Duchamps Fontene så står her, i selve hjertet av utstillingen, i sin praktfulle nøkternhet. De berømte kunstverkene i utstillingen denne høsten vil alene være nok til å vekke andakt hos folk flest, og lett hjertebank hos kunsthistoriestudenten. 

Nå ankommer vi magen, eller kanskje mer spesifikt, navlen til dada-monsteret. Vi hører typisk uforutsigbar musikk, typisk absurd titulert Den lyssky navlen (Ribermont-Dessaignes), og på veggen henger fotografier av Jean (Hans) Arps navle og “navlemonokkel”. Hannah Höchs kollasjer om kjønn og familie og Duchamps performance-masker er stilt ut. Verkene viser dadaismens bruk av performativet, teater og egen kropp i kunsten for å utfordre tradisjonelle oppfatninger om identitet, kjønnsroller og primitivisme - verdier som er minst like relevante for diskusjon i dag. 

Videre går vi inn i det andre utstillingsrommet (halen?) for en mer inngående leksjon i dadaismens manifest og tekstuelle formidling gjennom artikler, fotografier, pamfletter og utstillingskataloger. I enden av salen ligger en scene bygd av Snøhetta. På denne skal samtidskunstnere sette opp performance-stykker gjennom utstillingsperioden – i sann dada-ånd. “The Great Monster Dada Show” handler nemlig ikke bare om formidling av den historiske kunstbevegelsen – det er en også fortsettelse av den.

Utstillingen «The Great Monster Dada Show» åpner fredag 25. oktober og står til 26. januar 2020 på Henie Onstad kunstsenter.