Et slag i ansiktet for den offentlige smak

Gilbert&George, City Drop, 1991. Med tillatelse fra Gilbert&George.

«We are driven by everything that is slightly taboo, by the forbidden.», sier kunstnerduoen Gilbert & George. Når de nå stiller ut på Astrup Fearnley får man sjansen til å lese ordet «fuck» på veggene i museet – hundrevis av ganger!

Utstilt på Astrup Fearnley Museet frem til januar 2020 er en oversikt over samfunnsproblemer forklart ved hjelp av kollasjer som demonstrerer kroppsdeler man ikke vanligvis ser så åpenlyst på offentlige museer. Flere av kollasjene er også satiriske og beskriver kunstnernes samtid fra 1971 til 2016. Utstillingen passer fint særlig for deg som er kritisk engasjert i dagens samfunnsproblemer og for deg som kanskje er litt trøtt av å bare se Munch eller Krogh når du drar på et kulturelt program her i byen.

Er det egentlig så sjokkerende å se to fyrer bedrive gjensidig petting og svelge sæd på et samtidskunstmuseum i Oslo i 2019? Ifølge kunstnerne selv er alle folk som skal se utstillingen og deres verk generelt invitert til å tolke kollasjene i forhold til egne personlige livssyn og erfaringer, og det er lov å ha en mening om et kunstverk av Gilbert & George som viker fra majoriteten. Kunstnerne har i så mange år ønsket å kunne avspeile de samfunnstemaene og de allmenne aspektene som rett og slett berører seerne og som man kan relatere seg til. Det er jo veldig fint at man som seer får muligheten til å bruke sin egen fantasi eller kritiske tenkning til å reflektere over det man ser. Dette er, ifølge min mening, ett av hovedmålene ved alle mulige former kunst.

Ifølge Gilbert & George bygges virkeligheten i alle dens aspekter på tre «livskrefter»: hodet, sjelen og sex. Kunstnerne mener at disse tre livskreftene trer inn i på forskjellige livsnivåer og at de av og til kan krysses med hverandre ved å skape diverse diskurser i samfunnet som angår temaer som utformer våre nyhetsnettverk og interaksjon med hverandre. Ikke minst er alle disse diskursene som disse livskreftene resulterer i meningsskapende, og styrer derfor samfunnet i forskjellige retninger, i alt fra glamorøse kvinnemagasiner til en hel statlig ideologi. Og denne kunstneriske duoen åpner disse diskursene for seeren, men fra en tabubelagt side, den siden man vet den finnes, men som man likevel ikke vil snakke høyt om.

Mens jeg gikk gjennom salene med alle deres kollasjer, avspeilende de mest kontroversielle problemer og aspekter fra 70-tallet til i dag, fikk jeg straks blandede følelser. Jeg kunne oppleve ubehag ved å se på anuser og peniser eller jeg kunne føle anspennelse og samtidig nysgjerrighet når jeg så på deres fremstilling av Jesus som endelig kunne tilgi seg selv (men for hva?). Til og med frykt, forvirring, empati og begeistring følte jeg over kunstnerenes frihet fra samfunnsmessige frykter da jeg passerte noen satiriske kollasjer omhandlende hijabbruk og om muslimske kvinners skjebne i den vestlige verden. Et helt spektrum av følelser. Noen ting er kanskje ikke så provokative her i Norge som i Storbritannia, der kunstnerparet kommer fra. Når det gjelder restriksjoner for å bruke nasjonalantrekket i offentligheten (særlig gjeldende muslimske kvinner), og sex og homofili virker det kanskje ikke så forbløffende i Norden. Likevel kan noen verk oppleves som ekstreme og forvirrende. Hvis jeg reagerer slik, hvordan reagerte man da på slike temaer for 40 år siden, da kunstnerne nettopp hadde kommet i gang med produksjonen? Spennende å tenke seg! Og hvilke temaer kunne de kommet på i fremtiden og laget en ny serie satiriske kollasjer rundt, som skulle belyse virkeligheten som naken og stygg?

Gilbert&George, Sperm Eaters, 1982. Med tillatelse fra Gilbert&George.

Tittelen på denne artikkelen dukket opp da jeg kom på navnet på en manifest fra 1912 som var presentert av en gruppe russiske avantgardistiske diktere og kunstnere i sovjetiske Russland. De påsto at deres kunst skulle bli frigjort i alle sine former fra offentlige og klassisk gitte regler og reguleringer som bedømte «borgerlig estetikk» i kunsten, og som ifølge futuristene avgrenset folkets kreative tenkning til ordinære «common sense» vurderinger. Deres kunst var sett på som både for åpenbar, fremmedgjørende og utenforstående, og selv om de ble undertrykket av bolsjevikregimet etter 1920 hadde de en stor betydning for den russiske litteraturen og kunsten.

Gilbert & George har kanskje mye til felles med futuristene fordi kollasjene deres også er provokative og berører i oss det vi ikke vil vende oss mot. Det er forvirring og begeistring over hvordan man «leker» med den stygge sannheten, en belysning av baksida av ting man er vant til i livet og satiriske hån som nesten kan tolkes som krenkelser. Man bør ha kapasiteten til å tenke fleksibelt rundt det man ser i kollasjene for å kunne ta hensyn til konteksten. Den er gjemt i verkene eller i den epoken som deres innhold handler om og karakteriserer. Men man kan heller ikke ta alt som Gilbert & George har avbildet i komposisjonene helt bokstavelig.

Utstillingen GILBERT&GEORGE. THE GREAT EXHIBITION står til 5. januar 2020 på Astrup Fearnley Museet.

GILBERT&GEORGE. THE GREAT EXHIBITION. Foto: Christian Øen

Kilder:

Birnbaum, D., Obrist, H.U., Gilbert & George. The Great Exhibition. 2019. Astrup Fearnley Museet, Oslo

Store Norske Leksikon, s.v. Futurisme – Russisk Kunstretning. 2019. Tilgjengelig på: https://snl.no/futurisme_-_russisk_kunstretning ;

Tate Modern online: https://www.tate.org.uk/art/artworks/gilbert-george-hunger-ar00173