Kontroverser langs elvebredden

 
Sylvie Fleury, Yes To All, 2016. Foto: Linn Hovde Hestnes

Sylvie Fleury, Yes To All, 2016. Foto: Linn Hovde Hestnes

Hva har en jernmann, et neonskilt og noen messinginstrumenter til felles? De er alle del av Lillestrøms store kunstprosjekt: Elvebredden kunstpark. 

I dette landet finnes det mange historier om god og dårlig offentlig kunst. Fra nakenbildene i Bodø til møkkasprederen i Kvam ser man hvordan kunst skaper oppmerksomhet og dermed blir en magnet for både journalister og turister – til glede og frustrasjon for stedets innbyggere. Midt oppi alt dette finner vi en by med en våt drøm om å sette seg selv på det store kulturkartet: Lillestrøm. Fra før av er byen kjent for Byfesten, som Postgirobygget aldri ser ut til å få nok av, og LSK, med et herrelandslag som nylig rykket ned etter 45 år. Med denne bakgrunnen bestemte Skedsmo kommune (fra 2020 en del av Lillestrøm kommune) i 2009 å gi midler til etableringen av en kunstpark. Ti år, ni skulpturer, flere debatter og naboklager senere har Elvebredden Kunstpark blitt en samling med verk som er både elsket og hatet. Jeg vil presentere dere for historiene bak noen av de mest kontroversielle skulpturene parken har å by på.

You know what they say about cities with big signs

Et raskt søk på nettsidene til Romerikes Blad viser at alle kunstverkene, diskutabelt med unntak av Etter Skeid og Uendelighetsskulptur.Slangen, har blitt møtt med en eller annen form for kritikk før avdukingen. Verst av alt har det gått utover Sylvie Fleurys Yes to All, som var en gave til Lillestrøm fra DNB Sparebankstiftelsen. I arbeidet med skulpturen ble Fleury inspirert av Freia-skiltet på Karl Johan, noe som kan forklare hvorfor den ser ut som en billig kopi. Opprinnelig skulle Yes to All stå langs fylkesveien. I tillegg skulle det blinke, noe Statens Vegvesen sa blankt nei til (takk Gud for det).  Nå står skiltet heller ved jernbanen og kan være noe av det første du ser når du kommer inn i byen. 

Debattene rundt det meterhøye neonskiltet er mange, og handler om alt fra hvordan skiltet ser ut som det er hentet rett ut av Las Vegas til hvorvidt skiltet budskap er «Ja til alt» eller «Ja til alle». I tillegg kan man peke på hvor ironisk det er at en kunstner som gjennom kunsten «kommenterer det kommersielle og overfladiske forbrukersamfunnet» får sette opp skilt i en by som i sitt forsøk på å lokke til seg kunder stengte den eneste kafeen de hadde i Storgata, som ikke var restaurant eller bakeri i tillegg, for å åpne sin fjerde eller femte kebabrestaurant (byen har nå to kafeer så alt er godt nå). Butikkdøden er et faktum over hele landet, og Fleurys anti-kommersielle kunst kan derfor sees på som salt i såret. Heldigvis kan man le over denne ironien med en kebab i hånda.

Hammering Man hamrer ikke 

Jonathan Borofsky, Hammering Man, 2010. Foto: Linn Hovde Hestnes

Jonathan Borofsky, Hammering Man, 2010. Foto: Linn Hovde Hestnes

Den aller første skulpturen som ble reist i kunstparken var Hammering Man av Jonathan Borofsky, et verk som er å finne i blant annet Seoul, Los Angeles og Frankfurt. Skulpturen viser en tolv meter høy jernmann med en hammer i den ene hånden, og med denne hånden hamrer mannen takket være en bevegelig arm. Eller, det er det den skal gjøre, men ofte når jeg kjører over Rælingsbrua og ser Hammering Man på min venstre side så er svaret nei – han hamrer ikke. I 2014 ble det gjennomført en ombygging til 225.000 kroner, men selv etter ombyggingen stopper armen stadig å virke. Siden den gang har man stilt spørsmålet om man ikke bare skal la mannen pensjonere seg, men denne armen er tydeligvis veldig viktig. Hammering Man skal hamre, koste hva det koste vil.

Av og til skulle jeg ønske at kommunen la like mye kjærlighet inn i en annen skulptur, Lyden av Lillestrøm, som de legger i armen til Hammering Man. På den jubelfylte avdukingen i 2017 var Lyden av Lillestrøm en blank og skinnende messingskulptur. Tre år senere har vind og vær gjort at kunstverket til to millioner har blitt matt og trist. Kunstneren, Fredrik Raddum, sa at dette var intensjonen med verket og at dersom «folket i Lillestrøm [er] interessert i å ha den blank, så må de pusse den en gang i året.» Kommunen legger kunstnerens intensjon til grunn for hvorfor de ikke vil pusse Lyden av Lillestrøm, men samtidig kan det virke som om de allikevel lengter tilbake til skulpturens glansdager. På nettsiden til kunstparken fremstilles verket nemlig slik det så ut ved avdukingen, og hvis det er slik de ønsker å vise frem skulpturen så er det vel heller et tegn på latskap at de ennå ikke har pusset den. 

I tillegg til Yes to All, Hammering Man, og Lyden av Lillestrøm inneholder Elvebredden Kunstpark flere verk som gjør at parken kan by på mange spennende uttrykk og opplevelser. Denne blandingen av uttrykk gjør også at parken blir en slags gjenspeiling av Lillestrøms byplanlegging og arkitektur: det er en stor smørje. Hvorvidt den smørja er god eller ikke er opp til den enkelte besøkende, men du forstår nok hvor mitt ståsted er. Fremover ønsker jeg å se skulpturer som leker mer med byrommet; kanskje noe som henger i trærne eller stiger opp fra elven. Kunstverk som appellerer til hele befolkningen og som ikke blir møtt med naboklager fra første stund hadde også vært et pluss. 

Fredrik Raddum, Lyden av Lillestrøm, 2017. Foto: Linn Hovde Hestnes

Fredrik Raddum, Lyden av Lillestrøm, 2017. Foto: Linn Hovde Hestnes

Fredrik Raddum,Lyden av Lillestrøm (detalj), 2017. Foto: Linn Hovde Hestnes

Fredrik Raddum,Lyden av Lillestrøm (detalj), 2017. Foto: Linn Hovde Hestnes

Sitater

Skedsmo Kommune. u.d. "Yes to all" (2016). https://elvebreddenkunstpark.no/Elvebredden-kunstpark/Yes-to-all/#kunstverket.

Bernhus, Rune, og Elisabeth Johnsen. 2018. - Ideen var strålende, men nå er det bare trist. 3 September. https://www.rb.no/kultur/kunst/skedsmo/ideen-var-stralende-men-na-er-det-bare-trist/s/5-43-868513.

Kilder

Anderssen, Marit C. 2009. Kunstpark til 9 mill. 13 Mai. https://www.rb.no/lokal-kultur/kunstpark-til-9-mill/s/1-95-4329685.

Aardahl, Tine, og Elin Svendsen. 2013. Kunst eller søppel? 15 Juni. https://www.rb.no/lokal-kultur/kunst-eller-soppel/s/1-95-6711345.

Aasum, Kjell. 2014. Hammering Man - kostbar kunst. 20 Oktober. https://www.rb.no/lokale-nyheter/hammering-man-kostbar-kunst/s/1-95-7649612.

Bernhus, Rune, og Elisabeth Johnsen. 2018. - Ideen var strålende, men nå er det bare trist. 3 September. https://www.rb.no/kultur/kunst/skedsmo/ideen-var-stralende-men-na-er-det-bare-trist/s/5-43-868513.

Hallingstorp, Lars Petter. 2013. Blankt NEI til "Yes to all". 28 Juni. https://www.rb.no/lokale-nyheter/blankt-nei-til-yes-to-all/s/1-95-6734816.

Karterud, Helle. 2015. - Den er helseskadelig. 23 August. https://www.rb.no/lillestrom/nyheter/skedsmo-kommune/den-er-helseskadelig/s/5-43-123514.

Skedsmo Kommune. u.d. Elvebredden Kunstpark. https://www.elvebreddenkunstpark.no/Elvebredden-kunstpark/.

Skulpturstopp. 2016. Yes to all (2016). https://www.skulpturstopp.no/skedsmo-en.

 
Previous
Previous

En annen kraft – Livet her er vidunderlig av Marie Darrieussecq

Next
Next

Et slag i ansiktet for den offentlige smak