MÅNEUTSTILLINGEN @ Henie Onstad

Er astronaut-drømmen mange lysår unna? Henie Onstad inviterer til en Date med Månen i sin nyeste utstilling «Månen - Fra vår indre verden til det ytre rom». Utstillingen er et samarbeid med Louisiana Museum for moderne kunst, der den alt har truffet et entusiastisk publikum og høstet solid kritikk. I Oslo var åpningen lagt til Valentinsdagen, og la det være sagt, enten du regner deg som realist eller romantiker, hovedpersonens kraft til å spinne et mangeslunget nett av emosjoner og assosiasjoner rommer både logos og patos. Kanskje skyldes det månens mange kontraster. 

Månen er konstant i sitt nærvær, lik et ikon binder den sammen tid og rom. Som en av våre første kollektive minner innprentet den sitt bilde i vår bevissthet i menneskehetens morgentimer. Videre var den et anker da vi begynte å orientere oss på tvers av kloden, og i dag er den en påminnelse om verdensrommet som vår nye horisont; som lokker oss til å ekspandere utover vår jordlige akse og temporalitet. 

Månen er mangfoldig materialitet; en skinnende flate vi ser ansikt i, som så flerres opp og viser oss sitt arrete kratelandskap slik den også er et minne om en kosmisk blitzkrig (man tror månen er et fragment fra Tellus som ble revet løs i et sammenstøt med et stort objekt og fusjonerte til et nytt himmellegemet). Med månelandingen skapte man en forbindelse på ny, og månen ble et øde relieff til vår egen planets glitrende livskraft. Slik skygge viser oss lyset, skjerpet månen menneskets romlige selvforståelse. 

Månen virker som en projeksjonsflate, et blank lerret, og i utstillingen presenteres en mangfoldig flora av stemninger i ulike stilarter; film, installasjon, maleri, illustrerte manuskripter og skulptur, som sammen blir en visuell reise i månens kulturhistorie. Det er et narrativ som fanger opp skjæringspunktet mellom kunst og naturvitenskap der månen som forskningsobjekt blir viet plass. Månen tematiserer menneskets dype dragning mot å ekspandere utover sitt umiddelbare utgangspunkt. Det kommer tilsyne i blant annet tidlig sci-fi og space-art der visjonære uttrykk ble skapt. Kraften i å visualisere verdensrommet som tilgjengelig for utforskning, et rom der mennesket kunne sette sitt avtrykk, var sterk tilstede i opptakten til månelandingen. 

Det er nettopp månelandingen denne utstillingen feirer 50-års jubileet til. 

Månen er evig i rytmisk endring, slik vårt forhold til den har endret seg. Månens historiske magnetisme klinger med som bakteppe og premiss, i det vi er inne i en ny fase.       Presist timet skapte Kina historie da de landet på månens enigmatiske «dark side» tidligere i år, noe som ble tolket som en internasjonal maktdemonstrasjon (lik russisk og amerikansk ekspandering tidligere) og blåste liv i termer a la romkappløp, romjustis og enda mer scifi-klingende: romkrig. Også i politikken virker måneoverflaten som et gjenskinn over høyst menneskelige anliggender. Månen ser på oss med et blikk som gjør at selv det vi opplever som svært permanent vibrerer og kan omformes. Ustillingen står fram til 19.mai, så finn fram månestøvlene og spacesuiten og reis inn i månelandskapet på Henie Onstad kunstsenter denne våren.  

Utstillingen viser arbeider av:
Morten Andenæs, Buzz Aldrin, Darren Almond, William Anders, Neil Armstrong, Galina Balashova, Wilhelm Beer, Tycho Brahe, Charles Conrad, Joseph Cornell, Walter Cunningham, J.C. Dahl, John W. Draper, Charles Duke, Marlene Dumas, Charles and Ray Eames, C. W. Eckersberg, Max Ernst, Foster + Partners, Galileo Galilei, Leopold Galluzzo, Isa Genzken, Camille Henrot, Johannes Hevelius, Kirsti van Hoegee, James Irwin, Marie Kølbæk Iversen, Athanasius Kircher, Yves Klein, Kiki Kogelnik, Alicja Kwade, Cath le Couteur, Michael Florent van Langren, Carl Julius Leypold, James McDivitt, Georges Méliès, Claude Mellan, Edvard Munch, James Nasmyth, Trevor Paglen, Katie Paterson, Victor Prouvé, Wolfgang Paalen, C.A. Pihl, Man Ray, Robert Rauschenberg, Giovanni Battista Riccioli, Rachel Rose, Rotraut, Tom Sachs, Johan Hieronymus Schroeter, David Scott, Alan Shepard, Kiki Smith, Hito Steyerl, August Strindberg, Hiroshi Sugimoto, Malena Szlam, Walt Disney Studios, Alfred Worden, Joseph Wright of Derby og John Young.

Illustrasjon: Helga Olsen