Bienes bekjennelse
Avedons Amerika på Henie Onstad Kunstsenter. Foto: Liv Gunhild Fallberg
Avedon er kjent for å trenge under huden i sine portretter av kjente og ukjente amerikanere. Men blant stjernespekkede portretter av politikere og artister, og en mye omtalt fremstilling av 1900-tallets amerikanske kultur og samfunn, skinner også tidvis Avedons kreativitet og visjon som kunstfotograf gjennom i den aktuelle utstillingen på Høvikodden.
En blek, hårløs mann i bar overkropp står tålmodig og ser på meg innerst i salen. Han står med et fast blikk, tilsynelatende uanfektet av svermen av bier som kryper rundt på armen, skuldrene, halsen, øret. Å bli smurt inn i en dronningbies duftstoff, feromoner, og omgjøres til en levende magnet for 250 000 bier er det antakeligvis bare en birøkter som melder seg frivillig til. Hendelsen ble frembrakt og foreviget gjennom fullformatkameraet til Avedon.
Richard Avedon (1923-2004) regnes som en av verdens fremste fotografer i sin tid. Mange av hans mest kjente fotografier vises for første gang i Norge i den omfattende utstillingen Avedons Amerika på Henie Onstad Kunstsenter nå i sommer. Sjansen er stor for at du kjenner igjen flere av bildene, da utstillingen gir en smakebit på prosjekter og verk fra hele Avedons karriere.
Richard Avedon, Ronald Fischer, beekeeper, Davis, California, May 9, 1981. © The Richard Avedon Foundation
Det mangler ikke på kjente ansikter som møter meg i det jeg trer inn og kaster blikket gjennom de to utstillingsrommene. Her treffer jeg stjerner som Charlie Chaplin, Marilyn Monroe, og til og med den sittende amerikanske presidenten, i en noe yngre utgave. Også mindre kjente fjes, men desto mer ikoniske motiver er med, blant annet “et av verdens mest legendariske motefotografier” (Utstillingskatalogen) Dovima with Elephants, evening dress by Dior, at Cirque D'Hiver, Paris, August, 1955, og Ronald Fischer, beekeeper, Davies, California, May 9, 1981 som jeg beskrev innledningsvis. Om Avedon fotograferte portretter av kjendiser, politikere eller arbeidere, forsøkte han alltid å vise frem sin egen oppfatning av menneskene han møtte. Det er lett å la seg rive med blant alle de velkjente fotografiene, og utstillingskatalogen flommer over av bemerkelsesverdige, fantastiske historier om hvordan bildene ble til.
Fotografiet av birøkteren skiller seg på mange måter ut fra de øvrige bildene i utstillingen. Bildet ble tatt i 1981, og er en del av fotoserien In the American West, der Avedon og teamet reiste rundt og fotograferte hardtarbeidende og ofte fattige amerikanere. Ikke bare er bildet blant de mest kjente fotografiene fra hele Avedons karriere, men det beskriver også godt hvordan han jobbet kreativt for å uttrykke sine kunstneriske visjoner i prosjektene han arbeidet med. Tro mot sitt eget visuelle uttrykk beholder han den svarte kanten på negativen, for å tydeliggjøre autentisiteten i det ferdige bildet. Avedon fremmer tidløsheten i fotografiet, og setter birøkteren ut av sammenheng ved å dekke bakgrunnen med et hvitt lerret, og blåse opp bildet i svart hvitt. Fordi motivet ikke er knyttet til en spesiell tidsperiode, kan betrakteren enkelt assosiere bildet til sin egen tid. For min del, kunne bildet vært tatt for 100 år siden, eller det kunne vært tatt om 100 år. Satt ut av kontekst, kan motivet fortelle om hvordan mennesket styrer over naturen, og knyttes opp mot for eksempel biens truede eksistens. I en tid der vi for alvor ser konsekvensene av menneskenes utnyttelse av jorden, vekker biene sterke assosiasjoner til klima, og naturens sårbarhet ovenfor endringer. Birøkteren fremtrer uanfektet av mengden bier som surrer rundt og stikker ham. Innsmurt i feromoner har mannen blitt bienes dronning.
Avedon hadde nok ikke disse tankene i hodet da han trykket på utløseren, men var definitivt opptatt av å få frem et uttrykk han så for seg. Med utgangspunkt i en idé om å dekke en birøkter med en sverm av bier, gikk han ut og søkte etter en mann som sa seg villig til å stille opp. Mannen på bildet heter Ronald Fisher, og var den eneste som besvarte annonsen som Avedon sendte ut. Det ferdige verket handler ikke om personen på bildet, som Avedons portretter av kjendiser, men om hva han kan formidle gjennom motivet. I In the American West blir personen foran kamera en representant for sin klasse. Avedon er ikke interessert i birøkteren Fischer, men birøkteren fra sin egen visjon om prosjektet. Avedons kreativitet som kunstfotograf kommer her tydelig frem. I utstillingskatalogen kan vi lese at Avedon beskriver bildet av Dovima med elefantene liknende, som en “virkeliggjøring av et bilde jeg hadde sett for meg”.
Avedon har blitt kritisert for å reise på en slags fattigdoms-safari fordi han dro gjennom vesten for å finne og fotografere de fattigste i samfunnet til sitt prosjekt, forteller en omviser. Med tittelen Avedons Amerika tydeliggjøres det faktumet at utstillingen ikke er et representativt dokument på 1900-tallets Amerika, men hvordan fotografen så det amerikanske samfunnet gjennom sitt unike blikk.
Som en omfattende presentasjon av en kunstner hør og bør, gir utstillingen en fin oversikt, og et lite innblikk i mange av prosjektene Avedon arbeidet med. Besøkende behøver ikke følge en bestemt rute, men kan spasere frem og tilbake, og sette seg inn i nye historier. Jeg savner flere fotografier fra Avedons tid som motefotograf eller fra serien In the American West, og ser meg litt lei på vegg etter vegg med kjendis-portretter når jeg går gjennom utstillingen. Som biene, blir jeg trukket mot birøkteren og hva han representerer. Jeg får et glimt fra en annen side ved Avedon, mannen med en visjon, et kreativt ønske om å virkeliggjøre bilder fra sin egen fantasi.
Utstillingen Avedons Amerika vises på Henie Onstad Kunstsenter fra 14. juni til 8. september 2019.