Fem råd til kuratorspirer

Du sier du har lyst til å kuratere, men er litt usikker på hvordan gå fram? Her får du noen råd.

Foto: Finn Serck-Hansen. © Samlaget

Verden av kunst og folka som befolker denne er vanskelig håndgripelige størrelser. Språket er kaudervelsk, de sosiale kodene er for viderekommende og det er fort gjort å føle seg en smule lost oppi alt kaoset. Samtidig er det de av oss som er masochistiske nok til at vi vil inn i kunsten lell. 

En fin innfallsport for de av oss som ikke har evner nok til at vi selv kan skape kunstverke er gjennom kuratering. Å være kurator er å finne verkene som er logiske, fine og passende i akkurat det rommet, i akkurat den tida. 

Som du veit så er kunstverk noe vi leser både visuelt, som en sammensetning av tegn, i sammenheng med hvor og når de ble laget. Der det er tydelige sosiale forutsetninger, politiske hendelser, maktstrukturer fra verkets samtid til stede, så ser vi verket i sammenheng med dette. Slik ser vi på kunst. 

Å kuratere er å la verk snakke sammen, slik at verkene belyser disse ulike lagene av mening hos hverandre. En godt kuratert utstilling er en der ingen verk vil kunne fjernes, legges til eller flyttes på – uten at noe går tapt. En godt kuratert utstilling finnes dermed ikke, men vi prøver vårt beste på å komme så nære som mulig. 

Men så var det veien dit. Her er noen råd kan jeg komme med, som en generell pekepinn. 

1 Se kunst – masse kunst!

Guds gave til kunsten er Instagram. Ingenting slår selvsagt det å se verk i virkeligheten, for da får du sett penselstrøkene godt, håndverket, materialiteten, det taktile, proporsjonene og alt det der. Men du får ikke sett nok kunst ute i virkeligheten. Skaff deg Instagram, lag deg en tulleprofil om du vil. Du trenger ikke selv å briljere i det du legger ut, målet ditt er å se. 

Tenk at du skal være som en kikker på Tinder, en ekkel gammal gris i halvåpen frakk med bare legger som sikler, mens hans lar fingrene gli over skjermen og tar inn bilde etter bilde. Sånn skal du også være, men på Instagram med kunst. Se etter det du ikke vet hva er for noe. Leit etter det rare, det odde, det du aldri har sett før. Gallerier i Saudi-Arabia har mye rart. Lokale kunstmuseer på New Zeeland har interessante samlinger. Blant selvlærte kunstnere lages det mye interessant. 

Øv opp blikket ditt for å skille mellom gode og mindre gode verk. Trenger du øvelse i å se eldre verk, prøv å se på Finn.no, der det selges kunstverk av ymse kvalitet om hverandre. 

2 Bruk det du har

Er du som meg, med arbeiderklassebakgrunn, homo og funksjonshemmet (neppe!!) så spill på det. Har du interesser i folkemusikk, bruk det. Er du ei idrettsjente, bruk det. Den du er, dine interesser og erfaringer er filteret du forstår verden gjennom. Dette skal du ikke kjempe mot, dette skal du kultivere. Finn ut hva det er ved akkurat deg som gjør deg bittelitt annerledes enn de du kjenner på studiet på Blindern, og vær stolt over akkurat det.

3 Sjekk hva som mangler

Dette er en generell regel! Se over rommet, hvor er det ubalansert, hvor trengs det noe mer for å få det visuelt i likevekt. Eller, se over utstillingene i Oslo, hva vises ikke for tida? Les kunstblader og let etter det som mangler. Det finnes tusenvis av kunstnere der ute, mange jobber med ting som aldri blir vist eller skrevet om. Museer og samlere sitter på mengder av verk som aldri blir vist, se etter det som mangler. 

4 Ikke følg trender

Prøv å se på det som er hipt og moderne akkurat nå. Det er lærerikt. Men prøv å unngå å røre i akkurat den gryta der det er femten andre sleiver. Trender gjør at flere leter etter lignende ting samtidig, og sjansen er stor for at det bare er driten, avskummet, slumpen eller restene igjen til deg.

5 Behandle kunstnere respektfullt

Det finnes knapt en større pariakaste i Norge enn kunstnere. De fleste kunstnere er fattige på penger, men rike på klokskap og fri lek - to verdier som dessverre er lite ansett i vår tid. Tenk at du er sabla heldig som får omgås så fantastiske og spennende mennesker. 

Vær klar over at du har et ansvar for de du jobber med, mens du jobber med dem. Du skal si fra hvis de ikke møter opp til avtalt tid, du skal forvente at de gjør det de skal. 

Men samtidig skal du selv strekke deg jævlig langt for å sørge for at de har det bra. Ha den kalde pilsen klar. Respekter om de må jobbe om natta. Hjelp de som ikke er gode på å skrive med søknader. Be dem på middag. De er grunnen til at du får lov til å ha verdens mest fantastiske jobb.