Et heftig utstillingsprosjekt
«En heftig opplevelse for et ungt sinn» på Henie Onstad Kunstsenter er kuratert av billedkunstner og kurator Elise Storsveen, og hun har fått svært frie tøyler i dette arbeidet.
Hva var oppgaven? Jo, Henie Onstad har bedt henne lage en utstilling basert på samlingen deres, men ut over det har hun fått gjøre hva hun vil. Resultatet er en på samme tid ydmyk og ambisiøs utstilling hvor det subjektive har blitt en inngangsport til det store prosjektet det er å lage en permanent samlingsutstilling. Storsveen har slik klart å lage en «representativ» utstilling av nordisk og internasjonal etterkrigstidskunst, sett gjennom et ungt kunstnersinns øyne. Det har aldri blitt laget noen permanent utstilling av norsk etterkrigstidskunst før, noe som i seg selv er ganske tankevekkende, og Storsveen forsøker å bote litt på dette såret med denne utstillingen. Den er en gavepakke til unge kunstinteresserte – det nordiske og det internasjonale er delt inn i tematiske soner og skaper dermed en tilgjengelig referanseramme for unge sinn.
“En heftig opplevelse for et ungt sinn” på Henie Onstad Kunstsenter, 2020. Foto: Aleksandra Sorin.
Sal Haaken, hvor utstillingen er satt opp, er et ovalt utstillingslokale som man kommer til via rampe eller trapp, og man kan velge om man vil gå den ene eller den andre veien og se den nordiske eller den internasjonale delen først. Før man beveger seg nedover får man et glimt av der de to delene møtes. Man ser ned på en vegg av japanske plakater ved siden av Inghild Karlsens Outdoor/Indoor (1994), en campingvogn laget av brasiliansk tre, kvister og hvalbein. Utstillingen er tydelig preget av Storsveens egen kunstpraksis. Hun er spesielt kjent for sine tekstilarbeider, og det er en veldig taktil kunstforståelse som møter publikum. Alt fra Anna-Eva Bergmans monumentale abstrakte malerier med deler i metall til Yoko Onos rumpe-tapet taler til berøringssansen. Det gjør også kunstnerbøkene og de grafiske verkene som dominerer den internasjonale delen – flere steder er det plassert skjermer som viser disse bøkene som tålmodig blas i av kuratoren selv.
“En heftig opplevelse for et ungt sinn” på Henie Onstad Kunstsenter, 2020. Foto: Aleksandra Sorin.
Det er en utfordring å lage en permanent epokeutstilling basert på en så subjektiv kunstsamling som den på Høvikodden. Spørsmål omkring hvem som blir representert, og fremfor alt hvem som ikke blir det, er noe en epokeutstilling må regne med å bli møtt med i dag, og som så mange andre kunstsamlinger er Henie Onstad sin langt fra representativ for noen kunstscene, hverken internasjonalt eller lokalt. Men her har Storsveen og Henie Onstad elegant klart å tilnærme seg dette problemet. Her fremheves det subjektive så til de grader – publikum får ta del i det møtet som oppstår mellom kurator og samling – og i dette oppstår også en kritikk. En kritikk av den ansiktsløse kunstinstitusjonen som opptrer som formidler av den gemene smak.
«En heftig opplevelse for et ungt sinn» gjør deg bevisst alle de personlige valgene som er tatt på veien fra kunstner til publikum, og den gjør deg bevisst dine egne personlige valg og din egen personlige smak i møte med kunsten. Selv om utstillingen ikke er overraskende – den føyer seg pent inn i rekken av trendye hyperpersonlige beretninger sammen med blant annet Knausgård – er den sympatisk utført. Med et skrått blikk på Henie Onstad sin samling har Storsveen satt sammen verk av kjente og mindre kjente kunstnere, og i en samling uten spesielt mange kvinner har hun trukket fram overraskende mange. Resultatet er sjarmerende. Personlig er jeg i hvert fall sjarmert.
Utstillingen «En heftig opplevelse for et ungt sinn» åpner fredag 19. juni og står til 3. april 2023 på Henie Onstad kunstsenter.