...Men norsk møbelproduksjon var ikke død
Med høyrebølgen på 80-tallet kom òg den globaliserte verdensøkonomien som sendte norske møbelsnekker-jobber til utlandet. Nå, med et klimafokus tretti år på etterskudd går industrien, med utemøbel-produsenten VESTRE i bresjen for lokal, økologisk, og bærekraftig produksjon... midt i skogen på grensen til Sverige.
Familiebedriften Vestre har holdt på med produksjon av møbler i over 70 år. Du kan umulig ha unngått å legge merke til noen av deres ikoniske design, mest kjent kanskje deres offentlige benk Hvilan, ofte strategisk plassert utenfor kommunale bygg, og politistasjoner. Vestre eventyret startet i 1947 av Johannes Vestre som begynte produksjonen sin med enkle parkbenker i rørkonstruksjon, samt etterhvert også lekeapparater, og treningsapparater, som for eksempel ribbevegger i stålrør konstruksjon fremfor den klassike i tre. Denne ribbeveggen med navnet Unikum, ble en storslått suksess for Vestre som solgte over 1600 eksemplarer på under tolv måneder mot slutten av 60-tallet. Dette produktet sikret videre økonomisk stabilitet for firmaet inn mot 70-tallet.
I 1980 utlyste Vestre idèkonkuranse for nye modeller med benker og bord til bruk i offentlige rom, som de selv ville produsere. Det skulle likevel vise seg at de konkurrerende som endte på tredjeplass var best egnet til masseproduksjon fremfor både første og andreplass. Dette var benken, Hvilan, som med sine tykke stålrør og impregnert furu var enkel i konstruksjonen, og utrolig solid. Motstandsdyktig for hærverk, og passe behagelig for kortere opphold. Benkene kunne òg stables, som gjorde dem utrolig praktiske for lagring i vinterhalvåret.
Tidlig i sitt livsløp ble den raskt kritisert for et noe utradisjonelt utseende. Landskapsarkitekter og interiørdesignere var ikke imponert. Denne holdningen skulle senere ut på 80-tallet skifte mot en mer positiv en, og i 1987 mottok Vestre merket for god design for Hvilan benken.
I løpet av 1980-tallet vokste Vestre enormt, og i 1986 gikk bedriften fra 35 til 83 ansatte. Økt eksport var en av grunnene til denne utviklingen. Vestre hadde i løpet av 80-tallet markert seg selv som en av de ledende innen møblement for offentlige rom, ikke bare i norge, men også ute i Europa. Tiåret ble å anse som norsk møbelproduksjons toppunkt med sterk vekst i norske bedrifter, grunnet flinke norske møbeldesignere som Peter Opsvik for blant annet norske HÅG som er leverandør av kontormøblement, og Terje Ekstrøms Ekstrem stol for Varier furniture.
Utover på 1990 tallet ble Vestre revitalisert med nye, moderne design. Jan Vestre tok over firmaet som eneeier i 1995, og i 1996 vant Vestre statens designkonkurranse navngitt “møblering langs veien” med benken Vroom, som også er blitt brukt i andre sammenhenger som på skoler. I 2000 mottok de igjen merket for godt design. Benken er det som kaldes modulbasert, som betyr at den kan monteres på mange forskjellige måter og retninger, fra en enkel benk, til en snirklende lang slange.
Fra Oslo til Times Square
Utover på 2000 tallet var Vestre nesten dominerende i hva gjaldt møblement til offentlige plasser. Benker til kjøpesenter, bussholdeplasser, kafestoler og liknende er å finne i hele norge, men også i utlandet. Arkitektkontoret Snøhetta kontaktet Vestre i 2016. Snøhetta hadde behov for stabelbart møblement for Times Square på Manhattan i New York. Designtrioen Espen Voll, Tore Borgersen og Michael Olofsson designet serien April Go, som var inspirert av skandinavisk hagemøblement fra 1950-tallet. Tradisjon tro er også dette tilsynelatende enkel og lettvektige utemøblementet produsert i solid stål og furubjelker.
Vestre i skogen
I slutten av Juni annonserte Vestre at de har planer for en ny møbelfabrikk i Magnor, øst for Oslo, rett på grensen til Sverige. Det er det danske arkitektkontoret BIG som har fått oppdraget å designe fabrikken. Illustrasjonene av fabrikken som er blitt publisert, viser tydelig en modernistisk fremtoning. Med skandinaviske elementer i form av tremateriale, og med en plassering som kan defineres som midt i gokk, klarer den likevel å fremstå som å være i pakt med naturen rundt seg. Vestres fokus på økologi, klimavennlighet, og samarbeid med naturen er gjennomgående. Solceller, grønne tak som tilrettelegger for dyr og insekter, samt store glassflater som åpner for naturlig lys for arbeidere og besøkende er eksempler på dette.
Bygget er delt inn i fire avdelinger som huser hver sin del av firmaets møbelproduksjon. Lagerhall, farvefabrikk, trevare og montering. To av disse vingene ville være tilgjengelig for besøkende. Sammen blir fabrikken seende ut som et plusstegn, og bygget er passende nok navngitt nettopp plusset (The plus). Selve bygget er konstruert i lokalt hugget treverk, lavkarbon betong, som er forsterket med resirkulert stålarmering. Energibehovet skal dekkes av takets solceller, samt geotermiske varmebrønner. Varme som produseres som et biprodukt fra selve produksjonen av varene skal òg bidra. Sistnevnte energikilde er etter forfatters mening utrolig nyskapende. BIG arkitekter påstår selv at energibehovet til bygget er 90% lavere enn en fabrikk av lignende størrelse. Vestre har òg gått til innkjøp av helelektriske Telsa lastebiler som vil frakte materialer fra deres andre fabrikk i Torsby, Sverige.
Vestre ser ut til å være en av de innovative aktørene i møbelbransjen når det gjelder bærekraftig produksjon og design. Med daglig leder Jan Christian Vestre, tidligere politiker for arbeiderpartiet, står også firmaet hans for en egalitær bedriftsfilosofi.
Med en slik progressiv filosofi for Vestre kan vi bare håpe på at andre aktører i bransjen, og i andre bransjer tar lærdom av dem, og at også kanskje hans tidligere arbeidsgiver kan notere en ting eller to, de kan trenge det.
Kilder
https://www.dezeen.com/2020/07/01/vestre-factory-plus-magnor-big-bjarke-ingels/