Gamle myter, mørket, stillheten, drømmer og overnaturlighet er noe av det som vil møte deg om du velger å ta turen innom Fotografiens Hus sin nye duo-utstilling bestående av I Am The Forest – Margarida Paiva og Nocturne – Lune Norbye. Utstillingen står frem til 23.oktober.

Gjengående temaer i Paiva sine produksjoner de seneste årene har knyttet seg til naturen og derav det åndelige og underbevisste. I I Am The Forest blir vi gjennom en serie med fotografier dratt inn i en skog der det befinner seg mer enn det åpenbart naturlige. Det som anses å være en kvinnekropp beveger seg gjennom verkene. Ansiktet blir ikke vist, men spesielt hendene griper om skogen og er synlige i motivene. Spørsmål omkring hvordan denne mystiske skikkelsen binder seg til naturen og hvilken sinnstilstand hun befinner seg i oppstår. Paiva henter elementer fra gamle myter og folklore som bygger opp under det åndelige og underbevisste forholdet til naturen som kommer til synlighet i dette alternative universitet Paiva har skapt. Det er lett å trekke linjer til Huldra, som i norsk folketradisjon anses å være en overnaturlig feminin skikkelse, ofte med dyriske trekk. Navnet kan bety «hemmelighet eller «kamuflert». Hvilke er ord som er bærende for denne utstillingen. Slik verkene er presentert oppleves utstillingen som en sammensatt og forlokkende fortelling. Man går ut fra rommet med ønske om å vite mer om hva denne skikkelsen representert i fotografiene har opplevd og vil fortelle eller om ikke; holde skjult.

Lune Norbye skaper gjennom sitt prosjekt en verden som kan sies å befinne seg et sted mellom det drømmende og virkelige. Det de selv velger å kalle en «minimalistisk surrealisme» består av fotografier med sterke assosiasjoner til det søvnløse, natten og stillheten. Et ønske om trygghet i det som kan oppleves som både håpløst og ubehagelig er det de søker etter. Nocturne er et begrep som blir brukt i sammenheng med kunst, lyrikk og musikk med natten som det bevegende utgangspunktet. Ofte med melankolsk undertone. Tre av verkene blir presentert gjennom en lys-installasjon med vibrerende sammensatte farger som man utvilsomt blir dratt mot, blant annet verket selvportrett*. Motivet viser en mus liggende i et laken og tankene går til skjørheten ved mennesket om natten og i møte med mørket. Man blir sittende igjen med en følelse av å ikke ha kontroll over denne drømmende og ikke-drømmende verdenen Norbye presenterer, samtidig som komposisjon og farge skaper en gjennomgående balanse. Dermed trenger ikke innholdet alltid å gi mening, slik som drømmer og sinnsstemninger knyttet til natten ofte oppleves som alt annet enn rasjonelt og normativt.

Om du vil invitere høsten og mørketiden inn på mystisk vis, vil et besøk til Fotografiens Hus sette deg i riktig kurs.

Kilder:

Lune Norbye (2022, 2. oktober) https://lunenorbye.com/home

Margarida Paiva (2022, 2.oktober) https://margaridapaiva.net/

Fotografiens hus (2022, 4.oktober) I Am The Forest/nocturne. https://fotografiens-hus.no/hendelse/i-am-the-forest-nocturne/

I Am The Forest/nocturne

Sanitere, transcendere og optimalisere kattesand, urin og surmelk.

Enda en anmeldelse av Høstutstillingen 2022