Enda en anmeldelse av Høstutstillingen 2022

 

Siri Borge, Sea Cream (2020). Glassklar epoxy, kjeks, kaldtvannsreke fra Nordsjøen, råolje og kondomer. 18 x 80 x 20 cm. Fotografi: Vegard Kleven

En gigantisk Wunderbaum, maling på en brødskive, et speil i et nøtteskall (meg i et nøtteskall), en billedvev om hvor hardt livet som billedvever er, en jubilants skildring av en aldrende kropps rynker og knokler og gleden av å spise kake til frokost. Høstutstillingen tilbyr, som alltid, en godtepose fylt med hvert eneste smågodt fra hylla. I år er forpakningen og innholdet mer lekent, og jeg har aldri ledd så mye på en utstilling før.

Dette er Paragones andre anmeldelse av Høstutstillingen 2022. Sjekk også ut den første, skrevet av Aleksandra Sorin. 

«Det er lov å være blid» 

Man skulle tro at livene våre ble enklere etter at pandemiens restriksjoner forsvant, men dapandemi-hodepinen forsvant ble vi minnet på alle de andre problemene som i mellomtiden lå gjenglemt i nattbordsskuffen. Den Nasjonale Jury påpeker at den store uroen i verden har påvirket juryeringen av årets utstilling: selv om det er skeivt kulturår og 50 år siden den såkalte «homoparagrafen» ble opphevet, er dette også et år preget av krigen i Ukraina, FNs dystre klimarapport og økt polarisering i samfunnet. Samtidig oppfordrer juryen oss til «å se på de urovekkende kreftene som en anledning til å leve livet enda mer.» Akkurat som da Arendalsuka ble avsluttet med at partilederne danset BliMe-dansen, indikerer også Høstutstillingens utvalgte kunstnere at det er lov å ha det gøy midt oppi den politiske slagmarken.

Et verk med et klart miljøtema er Siri Borges Sea Cream (2020). På et hvitt brett står tre iskremkjeks etter hverandre, toppet med epoxy-kuler fylt med kaldtvannsreker fra Nordsjøen, råolje og kondomer. Epoxyplasten dekker også kjeksen, som gjør at den glinser i lyset. Jeg blir fascinert av utførelsen: rekene fanges i en optisk illusjon som gjør dem større enn de egentlig er. Samtidig minner verket meg om all mikroplasten som gjennomsyrer både havet og matfatet. Innkapslet i plast vil dette verket aldri råtne. 

Still fra "Hvordan det går", av Finn Adrian Jorkjen (2022). Skjermdump.


Som eksempel på humor i alvoret, eller alvorlig humor, vil jeg også trekke frem videoen og performance-verket «Hvordan det går» (2021/2022) av Finn Adrian Jorkjen. Gjennom ulike miniperformancer foran en powerpoint-presentasjon danser årets debutantprisvinner seg gjennom ord-definisjoner, reklamevideoer og alt imellom som preger hvordan vi skal leve livene våre – ned til minste detalj. Googler du «breathing exercise» gir søkemotoren deg en ett minutts pusteøvelse, men bryr slike selskap seg egentlig om vår mentale helse? Som Jorkjens performance selv påpeker: «Ække lett.»


Teknikk og kontraster 

I Høstutstillingens godtepose har også juryen pakket inn noen biter av komplisert konfekt. Flere verk viser høy teknisk kompetanse, med detaljer man kan stirre på i evigheter. Tegnekunsten til Martina Heinz og Sverre Malling er imponerende. Spesielt godt likte jeg også Assosiasjoner på en furustamme (2022) av Ivar Papadopoulos Samuelsen. Tegningen er akkurat som tittelen beskriver: på avstand ser man en furustamme, men studerer man verket mer nøye blir man konfrontert med nakne kropper i alle slags positurer.

Ivar Papadopoulos Samuelsen, Assosiasjoner på en furustamme (2022). Tusj på papir. 80 x 52 cm. Fotografi: Vegard Kleven.

Ingerid Kuiters, Figurer på kistelokk (2022). Akvarell og lakk på tre. 37 x 75 cm. Fotografi: Vegard Kleven.

I konfekt-kategorien finner vi også William Heimdals selvportrett David med Goliats hode (2021). Det er artig å få et gjensyn med dette verket, da det tidligere hang på Blindern som en del av Memoria-utstillingen på Georg Morgenstiernes Hus. Den gang hang det i fiskesnor på en skjermvegg, men verket tar seg bedre ut nå som det henger med innramming på Kunstnernes Hus. Som om en tidsreisende har hentet verket fra fjern fortid skiller oljemaleriet seg ut når det er omringet av alle videoverkene Høstutstillingen byr på. Årets kuratorer har gjort en strålende jobb med å trekke frem enkeltverk på denne måten. Jeg hadde ikke enset Ingerid Kuiters’ Figurer på kistelokk (2022) om den hadde stått sammen med lignende verk. Plassert rundt henne er derimot fargerike malerier skapt av kunstnere over 40 år yngre enn Kuiters – en kontrast som gjør at hennes verk blir lagt bedre merke til.

Enten man trenger et avbrekk fra hverdagen eller alternative måter å tilnærme seg den på, gir Høstutstillingen deg muligheten til å skru av den intellektuelle stemmen i hjernen og bare nyte inntrykkene (eller sette din indre analytiker i høygir).




Høstutstillingen 2022 står frem til 16. oktober på Kunstnernes Hus. 




Norske Billedkunstnere. 2022. «Fredag 9. september er det åpning av Høstutstillingen 2022: – Samtidskunstens ansikt utad». Pressemelding. Lastet ned 12.09.2022. https://www.mynewsdesk.com/no/norske-billedkunstnere-nbk/pressreleases/fredag-9-september-er-detaapning-av-hoestutstillingen-2022-

 
Previous
Previous

I Am The Forest/nocturne

Next
Next

En essayistisk anmeldelse av Fakler og Lanterner – Billigbokens ansikt