En essayistisk anmeldelse av Fakler og Lanterner – Billigbokens ansikt
Noe av det mest imponerende er hvordan de har satt opp den tidligere samlingen til tidligere forlagsredaktør i Gyldendal Helge Vold, som nesten er ett kunstverk i seg selv. Foto: (Grafill / Fotograf Jon Gorospe).
Den 8. september åpnet utstillingen «Fakler og Lanterner – Billigbokens ansikt» på Grafill. Dette er en utstilling som skal fremme interessen ved det særegne designet til Gyldendals to billigbok serier “Fakkel” og “Lanterne”. Disse bøkene ble utgitt mellom 1961-1987. I den forbindelse ble også boken “Fakkelen er tent!” av Tor Eystein Øverås lansert samme dag som utstillingen åpnet, også hos Grafill. Utstillingen er kuratert av de grafiske designerne Thomas Karlsen og Saralinn Hembre Singstad. Derfor er det neppe ikke noen tilfeldighet at de kan ha en slik utstilling på et sted som Grafill, et eget mekka og felleskap for det grafiske designer miljøet i Norge. Det som gjør at “Fakkel” og “Lanterne” bøkene skiller seg ut er nemlig verdien av designet.
Jeg har en god stund samlet på bøker, og da mye kun på grunn av designet på omslagene. Designet blir ofte en grunn til å plukke opp bøker man aldri har hørt om, og da er det jo veldig gøy å se hvor mye som faktisk finnes der ute! Etter å ha travet loppemarkeder for å finne interessante utgaver av klassikere innen litteraturen, har ofte den norske “Fakkel og Lanterne” serien fanget meg mest. For hva er det som ofte får leseren til å kjøpe en bok? Nemlig det spennende omslaget.
To Lanterner fra en svunnen tid tennes: et godt eksempel på hvordan tidene forandrer seg gjennom design, selv om bokens innhold fortsatt er den samme. Her er to forskjellige lanterne utgivelser av Agnar Mykles Lasso Rundt Fru Luna. Foto: (Marius Blomli).
Fakkel og Lanterne bøkene ble utgitt av Gyldendal Norsk Forlag. De var en viktig del av billigbøkenes revolusjon som varte mellom 1960-1980 tallet. Bokseriene i sin helhet består av 1131 bøker og utallige flere omslag, siden mange av bøkene ble gitt ut i flere utgivelser med nyere design, når årene gikk. På utstillingen har de fått tak i en nesten komplett samling av disse utgivelsene. Noe av det mest imponerende er hvordan de har satt opp den tidligere samlingen til tidligere forlagsredaktør i Gyldendal, Helge Vold, som blir til et kunstverk i seg selv.
Det er merkverdig å se hvordan designet til disse bøkene så tydelig passer inn i sin tidsånd, om det er fargene eller illustrasjonene generelt. Det er også spennende å se på hvordan illustrasjonene har forandret seg for hvert tiår som bøkene ble sluppet, hvor moten og stilen følger tydelig med i sin egen samtid. Derfor er det også spesielt gøy å se hvordan stilen og det særegne hos hver enkelt illustratør går igjen, innenfor det samme tiåret. Det tidsriktige og typiske designet tar en reise og formerer seg hele tiden oppover mot 80-tallet: hvis man kjenner til de forskjellige estetiske og typiske stilene fra disse periodene er det gøy å se hvordan stilen forandrer seg fra tiår til tiår.
Serienes design startet med noe litt minimalistisk med de første utgavene på tidlig 60-tall, og gikk over i det mer eksperimentelle og pop-art inspirerte på 70- tallet, mens på 80-tallet ser man tydelig inspirasjon fra datagrafikken, og fantasy som preget omslagene, Fakkel og Lanterne bøkene hadde ingen spesifikk sjanger, det var all mulig slags litteratur. Utgivelsene kunne være alt fra faglitteratur, moderne teori, litteraturhistoriske klassikere, samtidslitteratur, science fiction til filosofi og prosa. De forskjellige designene er også i noen tilfeller tilrettelagt sin sjanger, et tydelig eksempel på dette er i science fiction serien. I denne serien er mye av det som går igjen illustrasjoner av romskip og andre passende bilder, for å gi oss et spennende inntrykk av hva slags historier som finnes når man først åpner boken.
Popart i Norge: Bob Dylans Tarantula, designet av Peter Haars. Foto: (Marius Blomli).
En av de designerne som jeg spesielt la merke til var illustratøren Peter Haars (1940-2005). Han var tidligere art director hos Gyldendal, som tydelig har lagt ned sitt særpreg i disse bøkene. Han var tydelig inspirert av popkunsten (altså popart), dette gjelder spesielt utgavene som er gitt ut mellom 1971-1975. Her har han stått for mesteparten av designet på flere av bøkene. Et tydelig eksempel på denne popart inspirasjon er hans design til Fakkel utgaven av Bob Dylans Tarantula, hvor man kan ane at illustratøren har rettet sine tanker mot New York og Andy Warhol. Ta en ekstra titt i dette monteret fra 1971-1975 og tenk på hvordan du ser Haars lekne særpreg gå igjen i disse utgivelsene. Det er derfor flott at det står navn på alle designerne i de forskjellige glassmonterne som skildrer hver sin tid av dette bokeventyret, for bøkene kommer fra en tid hvor det var mer mangelfull kreditering på slikt i forhold til i dagens samfunn.
Enten man er interessert i litteratur, kunst eller design så anbefaler jeg å ta turen innom Grafill, mens denne utrolige samlingen fortsatt står frem til 2.oktober!
Grafill sin utstilling Fakler og Lanterner – Billigbokens ansikt står frem til 2. oktober 2022.