Anmeldelse av Ignas Krunglevicius lydverk POSSESSOR!

Ignas Krunglevicius: POSSESSOR, 2022.

POSSESSOR! er et lydverk laget av Ignas Krunglevicius, stilt ut på Astrup Fearnley museet. Ignas er en lydkunstner fra Litauen, som bor og arbeider i Oslo. Han utforsker lyder og variasjonene som leder oss til lydopplevelsen vår. Dette gjør han gjennom å utforske variasjonen ulike objekter kan gi oss gjennom lyd.

Ved første øyekast så verket ut som metallbokser. Boksene var plassert midt i et stort, åpent rom. Lydverket virket derfor lite, i forhold til det store rommet. Den første tanken jeg fikk, var spenningen som ligger i hvordan noe så åpent kan oppleves som noe utilgjengelig. Jeg observerte at hver eneste krok var lett tilgjengelig for oss seere visuelt sett, likevel opplevdes rommet trangt grunnet lyden. Lyden inneholdt skriking. Skrikingen fikk det til å virke som om en desperasjon var fanget i verket. Det virket nesten som om lyden prøvde å komme seg videre, men at den ble sittende fast i hjørnene.. Lyden forandret seg ut ifra hvor jeg sto. Dette fikk meg til å føle meg litt i ett med verket. Mitt ståsted hadde noe å si for min opplevelse av lyden, derfor ble jeg endel av det. Kroppen min prøvde å stille seg på områder som føltes riktig i henold til lyden.

Lydverket hadde en del flekker, oljeflekker og noe som kunne minne om fettflekker. Metallboksene var skadet av produkter som skader naturen. Flekkene så nesten ut som landskap. Lydene fra boksene kom fra forskjellige områder. Den samme lyden, kom gjentatte ganger, men fra et annet område. Enkelte ganger gjennom dører, andre ganger igjennom harde tunge vegger. Frekvensen i lyden, kombinert med det faktum at menneskene på utstillingen hadde en slags ignoranse ovenfor den sterke skjærende lyden, ledet meg til en interessant tanke. Publikum fortsatte sine samtaler til tross for at lyden ble såpass intens. Denne observasjonen vekket tanker om hvor ignorante vi mennesker ofte blir, når noe oppleves som for mye. Verket vekket en tanke i meg om at det er lettere å være bevisst ignorant enn å ta stilling til et problem. Utseende på metallboksene, kombinert med denne bevisste ignoransen fikk meg inn på tanken om at verket ble den store elefanten i rommet grunnet lydfrekvensene. Miljøkrisen er den store elefanten sett i verdensperspektiv. Publikum hadde sjeldent en reaksjon når pipingen ble høyere. Litt som oss når de varme sommerdagene inntreffer med en unaturlig høy temperatur. Det er lettere å være bevisst ignorant, da slipper det å gå på bekostning av noe som har med nuet å gjøre. Lydverket ble for min del en oppvekker på ignoransen vi mennesker har ovenfor skrikene naturen sender oss. Verket er et helt fantastisk lydverk, som vekker oppmerksomhet rundt en viktig tematikk. Jeg anbefaler på det sterkeste å ta turen innom Astrup Fearnley for å oppleve lydverket.

Referanse:

https://www.afmuseet.no/en/exhibitions/ignas-krunglevicius-possessor/