Investerer du i kunst?

Bilde av Kari-Nestaas og Margrethe Hegnar

Kjøp og salg av kunst er ikke på pensum om du tar en bachelor i kunsthistorie, men er like fullt viktig å kunne om du skal jobbe med kunst. Skal du lære noe om kunstmarkedet er google din venn, og her vil du fort finne at alt fra E24.no til ELLE har forsøkt seg på det festlige ordspillet “kunsten å investere i kunst”. Men for å virkelig forstå disse artiklene, selv de mest banale av dem, er det mye å sette seg inn i. Jeg har derfor tatt på meg oppdraget, og gjør et forsøk på å bli litt klokere på det norske kunstmarkedet, og finne ut hvor man skal starte om man vil investere i kunsten. I den sammenheng har jeg vært så heldig å få snakke med Kunstpraten, en podcast drevet av Kapital-journalist Kari Nestaas og Finansavisen-journalist Margrethe Hegnar, for å høre hva de har å si om kunstmarkedet og investeringsmulighetene. I Kunstpraten intervjuer de kunstnere, samlere, gallerister, rådgivere og museumsdirektører for å snakke om kunst og investering. 

Som journalister i Kapital og Finansavisen lurer jeg på om Kunstpraten er en endelig forening av jobb og hobby? 

Kari - Jeg begynte i Kapital i 2000, og da var det en kollega av meg som het Kristine Moody, som skrev om kunst og markedsforholdene. Jeg elsket å lese de artiklene, så da hun plutselig ble lei og spurte om jeg ville overta i 2002, så gjorde jeg jo det!

Kari har siden da gjort utallige kunstnerportretter og samler-intervjuer, i tillegg til å dekke utstillinger, kunstinvesteringer og prishopp i kunstmarkedet. For halvannet år siden startet hun Kunstpraten sammen med Margrethe.

Margrethe - Jeg har jo ikke egentlig jobbet med kunst, men jeg har skrevet noen kunstsaker her og der. Så da jeg ble spurt om å være med i en podcast om kunst, var jeg egentlig litt usikker først, for jeg kan ikke nok om kunst til å ha en podcast. Men så tenkte jeg at Kari kan være eksperten, også kan jeg stille spørsmålene alle lurer på.

Den norske kunstscenen

Armory Show, New York, 2022 . Bilde: Miriam Elise Arstad

Nå på høsten blomstrer flere kunstmesser til liv, over hele verden.  Kunstmesser er et samlingspunkt for gallerier, kunstnere og samlere, og derfor et  godt orienteringspunkt om man vil bli kjent med kunstmarkedet. Pandemien la riktignok en demper på kunstmessene, men prognosene er at kunstmesser vil ha en sterk retur. Og bare i høst har har vi både fått Paris + og Frieze Seoul. Norge derimot har ingen tradisjon med å arrangere kunstmesser. Det åpnet riktignok en kunstmesse i Fredrikstad i 2012, men tittelen “WHAT A MESS”, men til tross for at det var en “vellykket helg”, har vi ikke hørt noe siden. Så hvorfor har vi ikke kunstmesser i Norge? 

Kari - Vi ligger jo litt i periferien sånn rent geografisk, også er vi et lite land. I tillegg er det veldig dyrt å delta på messer om du er gallerist. Jeg vet for eksempel at ved Frieze London, sikrer selv de store galleriene seg for at nesten alt er reservert eller solgt før de deltar. Du skal ikke risikere å reise dit om du ikke selger. Så selv om det er mange gallerier i Norge, så er de fleste veldig små, og det er så vidt de tjener penger. 

Men har ikke nordmenn kapital nok til å kjøpe kunst? Både Margrethe og Kari er enige i at, jo vi har det.  Men vi er et lite land, med færre kunstnere og færre kjøpere, og har derfor et mindre marked enn resten av kunstverden, tilføyer Margrethe. 

Kari mener det også har med hvordan vi priser kunsten i Norge. 

Kari  - Kunstmarkedet kan sees litt parallelt med hotellbransjen. La oss si at et hotellrom koster 5000kr. For oss nordmenn er det en høy pris å betale. For en utlending derimot, kan et rom til 5000kr forstås som et dårlig rom, dersom man er vant med høyere hotellpriser. Koster samme rom 15000kr derimot, øker også verdien på rommet. 

Det Kari mener er at vi i Norge har etablert et prisnivå på kunst, som sammenlignet med andre land, ligger litt lavere. Det har altså ikke noe med kvaliteten på norsk kunst å gjøre, men heller den verdien vi tillegger kunsten.  

Kari mener også at det kan ligge noe i det faktum at norske kunstnere har gode ordninger som sikrer inntekt gjennom blant annet kunstnerstipend og NAV. Et eksempel er USA hvor man ikke har samme støtteordninger og sosialt sikkerhetsnett, dermed må kunstnere prise seg høyere for å få det til å gå rundt.  

Armory Show, New York, 2022 . Bilde: Miriam Elise Arstad

Gallerienes fremtid

Bilde: Miriam, Instagram

Og så det uunngåelige spørsmålet i en post-pandemisk tid. Har koronaen satt sine spor i det norske kunstmarkedet?

Margrethe - Det er en del auksjonshus som sier at de rimelige verkene selger dårlig, mens de dyrere verkene holder markedet som før. Men, det er nok en kombinasjon, ikke bare av korona, men av alt som skjer med nå økonomien, som høyere strømpriser og renter. Man har kanskje ikke råd til å kjøpe et kunstverk om strømregningen plutselig kommer på 5000 kr ekstra. 

Under koronaen opplevde vi en verden som ble mer og mer digital for å overholde isolasjonsreglene, som førte til at flere gallerier satset på sosiale medier og nettbutikk. Tror dere at galleriene vil forsvinne som følge av dette? 

Margrethe - Nei, jeg tror ikke galleriene vil forsvinne. Mange liker å se kunsten fysisk, ihvertfall når det handler om mye penger. Gjennom sosiale medier kan galleriene uansett treffe et mye større publikum, enn bare de som pleier å komme inn fysisk. Jeg følger jo mange gallerier på instagram, og da blir jeg orientert på hva de har og hvilke utstillinger som er aktuelle. 

Kari - Kanskje det blir litt som med dyre klær. Man har en nettbutikk, også har man et fysisk showroom. Tidligere trengte man 200kvm, nå har man kanskje 50kvm. 

Så færre kvadratmeter, og mer satsning på sosiale medier og nettside. Slik lyder spådommen om gallerienes fremtid. Men trenger vi gallerier i det hele tatt? Med sosiale medier trenger ikke kunstnere et galleri for å kunne presentere kunsten sin for et publikum. Plattformer som Instagram har åpnet opp for at kunstnere kan samhandle direkte med potensielle kjøpere over hele verden. Men hvem setter standarden for kvalitet om vi fjerner galleriene? Er det instagram? 

Kari er enig i at dette kan påvirke kunsten til å passe instagramformatet og at det kan presse kunsttrenden til et uttrykk som skal selge på instagram. Men, poengterer hun videre, har en kunstner klart å selge til en kjent samler, et museum eller lignende, så er jo det et kvalitetsstempel.  

Lavterskeltilbud for førstegangskjøpere

Kort oppsummert kan sosiale medier fungere fint som en markedsføringskanal, men kanskje ikke som eneste salgskanal. Så finnes det andre lavterskeltilbud for de som er interessert i å kjøpe kunst, kanskje for første gang? 

Margrethe - Jeg blir ofte spurte av venner “Hvor er det best å se etter kunst?”, og da sier jeg at de skal gå inn på Blomqvist sin nettauksjon og titte der, orientere seg litt på hva slags kunstnere som finnes, hva man liker og hva ting koster. Leter man litt kan man være heldig å finne noe for en billig penge. 

Videre nevner de auksjonshusene Christiania Auksjoner og Grev Wedels plass auksjoner, som steder man kan være heldig å finne fine kunstverk for en billig penge. Og hva er vel mer lavterskel enn å sitte hjemme alene og fylle handlekurven?

Bilde av Kari-Nestaas og Margrethe Hegnar

Om du heller vil ta spaserturen ut til galleriene, kan Kari anbefale Kunstnerforbundet. Her viser de mye forskjellig, i tillegg til at de har lavere marginer enn andre gallerier, som jo gjør kunsten billigere. Vi har også Landsforeningen Norske Kunstnere, et kunstnerdrevet galleri nede på kvadraturen, eller galleri Destiny på Alexander Kiellandsplass, som presenterer nyutdannede kunststudenter.

Visste du forresten at hos flere gallerier kan du kjøpe kunst på avbetaling? Du trenger altså ikke tømme hele sparekontoen! 

Men, om det er kvalitet og ikke pris du ser etter, er et tips fra Margrethe å orientere seg om hvem de bra galleriene er. Da kan du også være sikrere på at kunsten de selger er av høy kvalitet. 

Margrethe - og er maleriene til en kunstner for dyre for lommeboken, kan man se om de har grafiske verker. De er som regel en del billigere. 

Kari drar også frem gruppeutstillingen “Got it for Cheap” arrangert av Galleri Golsa. Utstillingen består av originale kunstverk fra kunstnere over hele verden, der tanken er at høy kvalitet skal selges til en lav pris. Arrangementet har dessverre stått stille siden 2019, men om de starter opp igjen nå som pandemien er over, er jo dette stedet å dra! 

Mulighetene er altså mange om du ønsker å begynne å samle kunst, allerede som student. Margrethe og Kari understreker likevel at du ikke MÅ bruke studiestøtten på kunst, og at alt er en prioriteringssak. Så hva har det å si for den norske kunstscenen om det er et bredere aldersspenn på de som har mulighet til å samle? For de som har penger til å investere i kunst, har jo makten til å styre trender og markedet. Trender på kunstscenen, mener Kari, styres av ytre faktorer som politikk, sosiale medier og samtidsbilde. Vi ser jo at flere museer har dratt frem kvinnelige kunstnere, og da blir det naturlig at flere kvinnelige kunstnere også dras frem på auksjoner og i galleriene. På Venezia Biennalen i fjor var hele 90% av kunstnerne som ble tatt inn, kvinner. Det samme ser vi med kunstnere som har minoritetsbakgrunn. Både kvinner og minoriteter har vært en viktig tematikk i mediene, og dette får gjenklang i kunstmarkedet. 

Aldersspennet har ikke så mye å si, tror Margrethe og Kari, og samtalen dras fort inn på kjønnsskjevheten blant de store norske samlerne. 

Margrethe -Svært mange kvinner besøker kunstmuseene, så kvinner er kunstinteresserte – men kunstsamlerne er likevel hovedsakelig menn.

Kan dette ha en sammenheng med det vi ser på aksjemarkedet? Ifølge en studie av aksjenorge utgjør menn hele 70% av aksjonærene i Norge. Fra et intervju i PLNTY med kunstekspert Brigitte C. Schiøth i 2019, fremkommer det  at flere menn enn kvinner samler på kunst. 

Kari - Ja det er jo mange kvinner som tjener godt, men det er en prioritering å samle på kunst.

Nettopp dette  blir konklusjonen. Å investere i kunst handler om prioritering. Heldigvis er det ikke nødvendig å ha en feit lommebok for å gjøre denne prioriteringen. Om det er første gang du kjøper kunst,  eller du bare vil orientere deg i det norske kunstmarkedet, finnes det heldigvis flere lavterskel-plattformer du kan oppsøke. Det være seg gallerier, nettauksjoner, museer, eller til og med instagram…

Referanser

Østfold Kunstsenter, WHAT A MESS!, https://ostfold-kunstsenter.no/portfolio/prosjekter/

Råge, Annicken Dedekam, Kvinner i kunsten, kunsten for kvinner, PLNTY, 10.10.19: https://plnty.no/2019/10/kvinner-i-kunsten-kunsten-for-kvinner/