Den glemte kvinnen

 

Utsnitt av fotografier av teamet ved Kon-Tiki-ekspedisjonen utstilt ved Kon-Tiki Museet. Foto: Maren Høgberg.

Utstillingen «Kvinnen museet glemte» lar oss bli kjent med Kon-Tiki-ekspedisjonens syvende, og til nå ukjente, medlem. Utstillingstittelen snakker for seg selv. 

Foto: Maren Høgberg

Foredragsrommet på Kon-Tiki-museet er fylt med et spent publikum. De fleste er slekt av eller venner av familien til teamet som var med på Kon-Tiki-ekspedisjonen. En lystig og forventningsfull stemning har bredt seg i rommet. En kvinne som leverte avgjørende bidrag til en av verdens mest berømte ekspedisjoner har i lang tid vært gjemt og glemt – men skal veldig snart bli brakt frem i lyset. I sammenheng med kvinnedagens markering 8. mars ble utstillingen «Kvinnen museet glemte» avduket to dager i forveien. Den hedrer Gerd Vold Hurum og hennes sentrale rolle i et arbeid som normalt sett var mannsdominert. Det er lavterskel for å prate med sidemannen i forelesningsrommet før Gerds datter Annette skal holde ordet. Liv Heyerdahl prater først kort om utstillingen og hvor stor betydning den har, og det er tydelig at dette har vært viktig for dem som har kjent til historien. 

Kon-Tiki-ekspedisjonen har frem til nå vært husket først og fremst for de seks mennene som seilte fra Callao i Peru til Raroia i Polynesia for 75 år siden med en flåte laget av balsatre. En omfattende reise som denne krever en hel del planlegging og ikke minst en organisator som tar for seg de oppgavene mannskapet i felten ikke har mulighet til å utføre. På tiden ekspedisjonen fant sted var slike arbeidsoppgaver forbeholdt menn. Kon-Tiki-ekspedisjonen gjorde likevel et unntak – Thor Heyerdahl valgte å ha med Gerd på laget med ansvaret for organiseringen. Uten Gerd hadde ikke prosjektet vært gjennomførbar. I utgangspunktet hadde nok hun også blitt med på selve ferden om det hadde vært en mulighet, men fordi hun var kvinne fikk hun tildelt andre oppgaver på land. 

Gerds slekt har i flere år prøvd å anskaffe en egen utstilling for ekspedisjonens prosjektleder, som vi ville kalt hennes stilling i dag – og endelig har tiden kommet. Utstillingen er viktig i et større perspektiv – Gerd kan anses som et feministisk forbilde. Utstillingen viser en form for collage, sammensatt av tekst og bilder som gir et innblikk i hvem hun var og hva hun bidro med til ekspedisjonen. Avdukingen finner plass og Thor Heyerdahl Jr. er også med på denne seansen. Duken skyves til side og Gerds historie trer frem. Utstillingsåpningen runder av med fine samtaler og refleksjoner. Vi har blitt kjent med en kvinne som var en sentral del av norsk historie og kulturarv.




Kilder


https://www.kon-tiki.no/research/blog/the-woman-that-the-museum-forgot/?fbclid=IwAR0dcUEpomvCVpgFi0t2Wc8Ov1JVnumRxKli1jf9u4YrrbD8QpwayKgGb3Y




 
Previous
Previous

Fra flukt til helbredelse

Next
Next

Når “Sand i maskineriet” gir en tid til refleksjon