Synnøve Anker Aurdals eventyrlige tepperike
Synnøve Anker Aurdal. Installasjonsbilder: Christian Øen
Nå har man en mulighet til å oppleve vevekunst på Astrup Fearnley. Utstillingen av vevde ulltepper av Synnøve Anker Aurdal, som delvis var “glemt” i den norske kunsthistorien, åpnet sine dører for Oslos kunstentusiaster og alle nysgjerrige besøkende
Synnøve Anker Aurdal. Foto: Finn Eirik Strømberg, Aftenposten
Lørdagen 21.mai åpnet det en ny utstilling på Astrup Fearnley museet i Oslo. Denne sommerutstillingen viser mange verk av den norske kunstneren Synnøve Anker Aurdal (1908-2000). Hun var en av de første norske tekstilkunstnerne som innførte et non-figurativt formspråk i den norske vevekunsten. Anker Aurdal mestret todimensjonale billedflater med diverse motiver og noen skjulte beskjeder, ved å gjennomføre forskjellige fargede mønstre med veveteknikker slik som ingen andre tekstilkunstnere klarte å få det til. Hvert tekstilverk formidler et bestemt og meningsgivende budskap, om man bare ser nøye på verkene.
På utstillingen er det presentert flere tepper, skapt i forskjellige tidsperioder, fra 1940 til 1990-tallet. Anker Aurdal var én av modernismens pionerer blant norske kunstnere, ettersom hun turde å bryte med de gitte normene innenfor tekstilkunst, og prøvde å integrere nye elementer og tilnærminger til veveteknikker. Slik begynte kunstneren for eksempel å legge til glassbiter og perler som hun vevde i mellom ullradene i noen av teppene.
Anker Aurdal skapte både tepper med landskapsmotiver, portretter og non-figurative komposisjoner. Men i stedet for pensel og farge brukte hun fargerike ulltråder. Hun er en kunsthåndverker. Noe som kanskje ikke hørtes like staselig ut som tittelen billedkunstner, men uansett synspunkt er verkene hennes av ull like uttrykksfulle og imponerende som maleri er i sin form.
Når man står foran de magiske fargerike vevde teppene, pyntet med gull og sølv, i de hvite romslige salene på museet, blir man absolutt begeistret av mangfoldet av fargene og mønstrene, som lokker med sin taktilitet. Dette skaper en velbehagsfølelse. Som om man er tilbake på fjellhytta og sitter i stua ved peisen. Veggene er pyntet med lignende vevde tepper, mens bestemor lager dagens sveler til lunsjen på det lille kjøkkenet ved siden av. Denne følelsen som man får av å se på Anker Aurdals tepper er ikke bare imponerende, men også beroligende og kan vekke noen hyggelige minner fra barndommen hos noen.
Synnøve Anker Aurdal, Rytmer fra Baldishol, 1977. Foto: Thomas Widerberg
Etter denne utstillingen oppleves vevde tepper som kunsthåndverk nesten mer fascinerende enn malerkunst, grunnet sin todimensjonale utøvelse, som også gjør teppene lignende på skulpturer. Særlig aktuell kunne en slik utstilling være om vinteren, når man alltid lengter etter det varme og trygge. Men kunstelskere er glade året rundt for å kunne se forskjellige typer kunst på hyggelige steder i Oslo. Det anbefales å besøke alle Anker Aurdals verk som nå vises på Tjuvholmen frem til 4.september, uansett om det er sol ute eller om det regner og blåser. For man kan alltid glede øynene med noe fint og fargerikt på Astrup Fearnley!