Ornitologisk symbolikk – et essay om Marie Bloms bilder

I Akersveien, mellom St. Olavs plass og Damstredet ligger Oslo Rammeverksted og deres Galleri Grotten. Det lille lokalet har det siste året markert seg som en seriøs kunstinstitusjon. På deres sommersalong deltok anerkjente kunstnere som Johannes Høie og Morten Viksum. En ferskere kunstner som deltok var Marie Blom. Nå viser galleriet hennes separatutstilling Budbringere.

Visdommens Vokter (2022). 30 x 40 cm, oljemaleri på linlerret. Fotograf: Silje Bærulfsen.

Tross sitt helnorske navn, er Marie Blom en internasjonal kunstner. Hun har studert ved Florence Academy of Arts i Gøteborg og bodd i Portugal. I dag har hun atelieer i Moss, der hun vokste opp. I hennes første separatutstilling i Norge smelter den landlige oppveksten på Jeløy sammen med estetiske opplevelser i det store utland. Bakgrunnene er basert på portugisiske fliser. Vi ser motivet og vi ser det i fargene.

Monteringen er på mange måter museal, og da tenker jeg ikke bare på kunstmuseer, jeg tenker på naturhistoriske museer. Under hvert bilde henger en plankett med fuglens navn og deres kulturelle symbolbetydning for mennesker. Her kan vi tenke på Marianne North Gallery, Storbritannias eneste permanente separatutstilling av én kvinnes verk. Museet er en del av Royal Botanical Garden i Kew.  Marianne Norths opprinnelige idé var å ha infoplanketter under hver enkelt bilde med opplysninger om den avbildede planteart. Dette ble det ikke noe av, bildene var for mange. Istedet ble det installert et panel med tresorter og deres navn som slynger seg rundt i utstillingsrommet.

Mens Norths emne var botanikk er Bloms emne ornitologi, læren om fugler. Fuglenes biologi er tilstede gjennom deres naturalistisk gjengitte proporsjoner, overlater og uttrykk. I fokus står riktignok ikke fuglen i seg selv, men fuglen slik den fremstår og har fremstått for oss mennesker gjennom historien. Javel, en utstilling med kun malerier av fugler? Det låter da kitchy, liksom billig? Slik går det an å tenke om selve ideen, for dette kunne blitt platt. Redningen er møysommelig forarbeid og en stil som vitner om et friskt syn på verden. Samtlige fugler avbildet er norske. Blom gjøre disse fuglene synlige for oss, slik man kan hevde at en kunstners oppgave er å gjøre verden, eller verdener, synlig.

En annen samtidig kunstner som aktivt benytter dyreskikkelser er Nikolai Torgersen, som også holder sin første separatutstilling i disse dager, på Galleri Fineart. Hos Torgersen er også fuglene symbolsk, men deres betydning kan være noe annet enn det man først tenker. Hos Blom er det de store idéhistoriske linjene med tanke på fugler som spiller seg ut. Kollektivt, men også intimt. I en viss kultur kunne det å observere en fugl på et gitt sted et gitt tidspunkt være et tegn. Disse intime  erfaringen fra mennesker som levde tett på naturen har siden arbeidet seg inn i vår kultur, vår forståelse av naturen som omgir oss.

Magisk Melodi (2022). 60 x 80 cm, oljemaleri på linlerret. Fotograf: Silje Bærulfsen.

Marie Bloms malerier er både klassiske og moderne, realistiske og abstrakte. Alt vi ser i bildet stammer fra naturen. Det er selve fuglen, et produkt av en lang evolusjon som har formen arten til å bli slik den er i dag. Så er det bakgrunnen, et menneskapt mønster. Et mønster skapt av Blom basert på funnende flismønstre som igjen er basert på naturen. En abstraksjon av naturen. Noen abstraksjoner ser vi og i bildene. Bloms malingsstrøk er presise, men de kunne vært tynnere. Mest mulig detaljrikdom er riktignok ikke det viktigste for Blom. Hun er opptatt av at bildet skal fungere på en viss avstand. Hennes utfordring når hun maler er å få bildet til å «gå opp». Bloms fugler fremtrer i stor grad realistiske, men statiske. Dette kan skyldes at Blom arbeider etter fotografier når hun maler. Et foto er et fryst øyeblikk. Bloms bilder viser en uendelighetens stillstand. Så lenge vi betrakter bilde deler vi et intimt øyeblikk med en fugl vi kanskje ellers bare hatt fått en glimt av før den plutselig ville flakse videre i verden. 

Maleriene består av to elementer: mønstrete bakgrunner og realistiskt malte fugler. Det «realistiske» formspråket er på generell basis ikke så objektivt og allmenngyldig som det er lett å tro. Det står i forhold til noe, og dette noe er det sanseapparatet vi mennesker er utstyrt med. For oss er dette en ugle. Slik ser en ugle ut tenker vi når vi ser på ugla, men hvordan ser ugla på oss? Denne tanken slår meg når jeg ser på ugla. Den ser jo på oss, den ser jo levende ut. Hva er det en ugle ser når det ser på maleriet av ugla? Hvordan oppfatter det det en avbildning av en ugle kontra en virkelig ugle? Plinty den eldre nedtegnet i sin tid en myte om malerne Zeuxis og Parrhasius, som konkurrerte om hvem som kunne male mest mulig naturtro. Zeuxis malte drueklaser som var så realistiske at fuglene forsøkte å spise de. Parrhasius malte en gardin som virket så naturtro at hans malerkollega trodde den var virkelig. På åpningen av Bloms utstilling kunne jeg konstatere: her er både gardin og fugler. Ble vi ikke lurt, vi også? Den røde tunge gardinen var trukket for for å skjule rammeverkstedet. 

I dag vet vi, takket være moderne naturvitenskap, mer om fuglers vesen og være enn noen gang før. Vi vet at uglen slett ikke er den mest intelligente av alle fugler, men den ser klok ut. Og nettopp derfor har den figurert og fortsetter å figurere som et symbol på kunnskap, slik som på emblemet til Universitet i Bergen. Fugler som går igjen er av typen vi gjerne forbinder med det okkulte: kråker, skjærer og ravner. Svært intelligente fugler, skjærer har jo til og med estetisk sans. En fugl som mangler er ørnen. Når utstillingen dreier seg om fuglers symbolikk er det underlig at ikke ørnen, en av de mest symboltunge fuglene er med. Den majestetiske fuglen er blitt benyttet av stormakter som USA, men også av Nazi-Tyskland. Det hadde vært interessant å bevitne hvordan Marie Blom hadde gått frem for å male en så ladet fugl.

Frihetens Drakt (2021). 40 x 50 cm, oljemaleri på linlerret. Fotograf: Silje Bærulfsen.

Fugler, spesielt de av mindre størrelse har i flere sammenhenger figurert som et bilde på godheten selv. Tenk bare på fortellingen av Frans av Asissi som talte så fint med fuglene. Vi nyter fuglesang mens vi glemmer at de i realiteten er små dinosaurer. Det vil si, de er evolusjonært ekko av en tid som strekker seg lenger tilbake enn vår egen menneskeslekt.

Det er snart et år siden Oslo Rammeverksted tok radikale grep. En vegg ble slått ned, bokstavlig talt, slik at en rundbue i mur åpenbarte seg. Det innerste rommet har blitt et bibliotek med bøkene til kunstner og illustratør Hans Normann Dahl (1937–2019), gallerist Magnus Øverland Dahls far. Navnet Galleri Grotten kommer fra det faktum at lenestolene i biblioteket i sin tid befant seg i Statens sagnomsuste æresbolig Grotten, den gang dikter Arnulf Øverland, gallerist Dahls morfar, bodde der. Stolene er blitt trukket om, men deres kjerne, eller sjel, består. Man kan og sitte i den, omringet av bøker, mange av de vakre lærbind, som altså tilhørte Hans Normann Dahl frem til hans bortgang i 2019. Mange av bøkene er til salgs og Dahl er kanskje best kjent for sine satiriske karikaturer for aviser som Dagbladet samt illustrasjonene til Snekker Andersen og julenissen (1971).

Galleri Grotten er ikke noe ordinært gallerirom. Rommet har langt mer personlighet enn en typisk white cube i et moderne bygg. At galleriets gulvfliser matcher Bloms bilder er en ekstra bonus i denne anledning. Kunsthuset fungerer som et pulserende møtested i et underlig og spennende kunstnernabolag som inkluderer kunstnerkolonien i St. Olavs gate 7 med sin hemmelige hage og Senter for Frie Kunster. Oslo Rammeverksted & Galleri Grotten holder hus i Akersveien 19, en bygård med historisk sus. Bohemen Hans Jæger, som på sin tid bodde i bygården, beskrev detaljert en natt der Oda Krogh ble med han hjem i boken Syk kjærlighet (1893). Akersveien 19 er et mytenes hus. Hva galleriet, ved dets respektive gallerister Magnus Øverland Dahl, Åse Kathrine Dahle og Zara Vigardt tryller frem neste gang blir spennende å se. Enn så lenge fyller Marie Bloms sensibilitet, figurert som fugler, galleriets vegger.

Marie Bloms utstilling «Budringere» står til 1. oktober på Oslo Rammeverksted & Galleri Grotten.

Presseetisk fotnote: Gallerist Åse Kathrine Dahle var undertegnedes kunstlærer på videregående skole i tidsrommet 2014–2016. Undertegnede har ingen personlige bånd eller tidligere bekjentskap til kunstneren. Ref. Vær Varsom-plakaten, 2.3.: «Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.»