Intervju med Vilde Rolfsnes

Vilde Rolfsnes stilte nylig ut på prestisjeutstillingen «Encounter» i Istanbul. Der fant hun et kvinnefellesskap fjernet fra kjønnet forventninger og roller. Dette bruker hun til å male sine venners moderne liv.

“Jeg føler det er sjeldent at mange jenter blir satt sammen uten at det blir lagt vekt på at det skal være et feministisk prosjekt.”

Onsdag ettermiddag rundt kl. 19.00, satte jeg meg ned med kunstneren Vilde Rolfsnes i hennes atelier, som ligger midt i sentrum. Vilde deler atelier med flere kunstnere som driver med et bredt utvalg av kunstformer. “Jeg tror det å ha atelier hjelper veldig mye, fordi hvis man ikke har det, har man veldig lett for å skli ut”, forklarer Vilde. Det å være omringet av mange kreative mennesker opplever hun som utrolig motiverende. Her finner hun et kunstnerisk fellesskap.

Jeg ber Vilde fortelle litt om seg selv, gjerne fra begynnelsen av. Hvor var det hun befant seg før gangene på UiO og det motiverende atelieret i Storgata? Hun starter med oppveksten i Haugesund og Bergen. Vilde har tre søsken, eller falske søsken som hun sier, og er heldig med at hennes eldste stesøster, Silje Linge Haaland, også driver med kunst.

“Hun er veldig fin å ha.” forteller den 23 år gamle kunstneren. Hun vokste likevel opp som enebarn.

Fra ensomheten til kunsten

Da Vilde bodde i Haugesund, brukte hun mye tid alene på rommet sitt. Hun vokste opp med alenemor, og var et stille barn. Alenetiden brukte hun på å tegne, mye.

“Kombinert med en slags ubesluttsomhet var kunst det eneste som har holdt seg stabilt.”

Vilde forteller at hun ikke hadde blitt den kunstneren hun var i dag om det ikke var for moren. “Jeg er jo heldig der med at mamma er veldig kreativ. Hun er hobbykunstner og jobber som lærer. Hun fikk meg alltid til å male mye gjennom oppveksten.” Den unge kunstneren forteller at selv om hun alltid har vært inspirert av moren sin, er hun samtidig veldig pirkete - nærmest en perfeksjonist. Som en motpol til morens store penselstrøk og sterke farger.

Kunstneren har tidligere fullført to år på Prosjektskolen i Oslo, og ett år på Kunstakademiet i Antwerpen, på malelinja. «Jeg lærte mye i Antwerpen, mye teknisk. Jeg innså derimot raskt at skolen ville forme meg i andre retninger enn hva jeg ville, mer tradisjonelt, så jeg tok teknikken jeg kunne og stakk» smiler hun. Nå jobber Vilde som kunstner på egenhånd, i tillegg til studiene og jobben som bartender

“Jeg studerer estetikk på Blindern, veldig kombifag med kunst, filosofi, estetikk, kunsthistorie og litteraturvitenskap.” Hun beskriver studiet som veldig fint, fordi hun lærer så mye som kan brukes i egen kunst. Hun blir tvunget til å nærlese diverse ting som kan være viktig. På den måten bygger hun opp gode referanser som hun kan bruke senere.

Historiske referanser til moderne tider

For tiden er det historiske referanser Vilde samler på, og for ikke lenge siden var 23-åringen i Istanbul og stilte ut verker i samarbeid med tyrkiske, østerrikske og norske kunstnere. Vilde ble slått av byens rike historie, presentert av engasjerte lokalkjente.

“Jeg var veldig heldig med at jeg bodde hos en som for det første hadde bil, var en tidligere politisk aktivist - han kunne sykt mye historie. Så han kjørte oss mye rundt og viste ting, steder der viktig politiske ting hadde skjedd nylig, og historiske steder - og da snakket vi mye om hva som lå bak. Jeg ble veldig inspirert.”

Ved siden av å være med på en utstilling med mye prestisje i en storslått historisk by, fant hun og mye glede i det unike fellesskapet hun opplevde med de andre kunstnerne som også stilte ut der.

“En ting som var litt gøy med det var at alle var kvinner, og at det ikke var poenget. Ingen innså det nesten selv før siste dagen. Da nevnte noen det, og vi var alle sånn woah, var vi det?”

“Jeg føler det er sjeldent at mange jenter blir satt sammen uten at det blir lagt vekt på at det skal være et feministisk prosjekt. Og jeg synes det er litt fint når det kan skje på en naturlig måte.”

Dette ble ekstra sterkt i lys av hvordan Tyrkia er kjent for å ligge langt bak i likestillingen, og at nasjonale aviser ville skrive om dem framsto derfor ekstra sterkt.

Etter den berikende tiden i historiske Istanbul kom Vilde hjem med en fremtidsvisjon for sine egne prosjekter. “Akkurat nå så har jeg lyst til å lage noen prosjekter som er basert på vikingtiden og gamle altermalerier. Bare mye mer moderne.” Vilde er veldig inspirert av hvordan de tok mye inspirasjon fra for eksempel det ottomanske – altså det tyrkiske – og arabiske. Hun beskriver effekten dette gir som: “de har en kanon basert på et dukkehus-lignende oppsett i flere etasjer, folk er plassert flatt over hverandre og man kan finne flyvende tepper i himmelen”. Kunstneren ønsker å lage episke fortellinger, litt som eventyrer om vikingtiden, men basert på venners opplevelser og fortellinger. Hun vil prøve å illustrere miljøene hun omringes med, på samme måte som vikingene gjorde, samtidig som de episke eventyrfortellingene får nytt liv. «Blomsterornamentene er jo også nydelige, har så lyst å jobbe med dem» legger hun til.

Vilde Rolfsnes, *Skjære blomster med nøkler* (Olje på lerret) 60x80cm. 2022.

Problemet med å være ung kunstner i 2023

Etter å ha snakket mye om Vildes prosjekter og ambisjoner, lurer jeg på hvordan det egentlig er for henne å være en ung kunstner i vår tid? Og om det er noe spesielt i kunstfeltet som plager 23 år gamle Vilde?

Det første hun nevner er at det er vanskelig å leve som kunstner, men det er jo ikke noe nytt. I tillegg til at man må kjenne alle de riktige folka for å få riktige muligheter.

“Networking har så mye mer å si enn hva du lager, du kan være dritflink men hvis du ikke kjenner riktige folk så kommer du ingen vei. Du må bruke nesten like mye tid på sosialiseringen som produseringen for å få det til.” forklarer henne. Vilde forteller om hvordan det er sett ned på å kontakte et galleri og spørre om å stille ut der. Det synes hun er litt rart. Hun legger også til hvordan kuratoren er veldig glad i finne kunstneren selv, og være den som bringer deg istedenfor at det er du som kommer til de.

Vilde Rolfsnes, *Homage* (Olje på lerret) 80x80cm. 2022.

Det andre Vilde nevner for meg er hvordan hun føler at gutter er flinkere på å ha samhold og lage gjenger innenfor kunst, og at jenter heller ser på hverandre som konkurranse. Sånn er det i de fleste områder kanskje, og ikke bare i kunst. “Hvis kvinner lager grupper så skal det være så sterkt politisk agenda at det skal være feministisk, noe jeg føler menn kommer unna med - de kan bare henge, produsere, uten at det ligger noe politisk bak det”, legger hun til. Vilde skulle ønske at det var lettere å ha grupper som den hun fant under utstillingen i Tyrkia, hvor kvinner kan samles uten at det må ligge noe sterkt feministisk bak. Konklusjonen trenger ikke alltid være at kvinner skal komme sammen og kjempe, men å komme så langt at det blir avslappet er målet.

Hud, katter og monstrøse ting

Til slutt lurer jeg på om det er noen spesielle kunstnere som dyktige Vilde ser opp til, og isåfall hvilke? Jeg ble fortalt at jeg skulle nevne hennes søster Silje først. “For å være ærlig så syntes jeg faktisk at det er et veldig vanskelig spørsmål, med tanke på at jeg føler det blir en så veldig lang liste og få som utmerker seg med hverandre, så det blir bare en gryte liksom.”

Denne gryten består av alt fra gamle mestere til instagramkontoer. Hun starter med å nevne Hieronymus Bosch, og beklager at svaret er litt klisjé.

“Jeg synes at den surrealistiske retningen er veldig fin”, påpeker hun. Blant nordmenn setter hun kanskje mest pris på Ida Ekblad sin kunst, og Idas kjæreste Matias Faldbakken, som og skriver så fint. “De er vel sammen? “, spør hun også. Vilde må også nevne Oda Iselin, og ender med å anbefale Instagrambrukeren @576757571111111.10.

Klumpete tenking

“Jeg har faktisk blitt sammenlignet en del med Francis Bacon, men det tror jeg er fordi jeg har laget så mye med hud og katter og sånne ting, litt monstrøse og nesten ekle motiver. I tillegg til Egon Schiele har jeg fått høre. Spesielt når det kommer til portretter.”

Apropos portretter, katter, og hud. Hvordan beskriver Vilde hennes kunst og skapelsesprosess? Vilde føler at alt hun lager egentlig er knyttet sammen med følelser eller historier hun selv bærer. Uten å bruke ord, uttrykker hun disse følelsene og historiene gjennom bildene sine. , “Jeg vil at andre som ser det kan lage sine egne historier”. Med for eksempel kattemotivet hadde Vilde en slags følelse av klaustrofobi, noe nærliggende som man ikke helt blir kvitt, noe som nærmer seg mot deg. Noe truende.

Vilde forteller at hun bruker mye tid på å bare tenke, som kanskje virker uproduktivt for andre, mener hun. “Det går jo i perioder med tenking, også har jeg masse ideer, også lager jeg veldig mye. Jeg tror for en som ser på utenfra, kan det oppleves som veldig klumpete og opp og ned. Jeg jobber eksplosivt, er ekstremt produktiv når jeg jobber men er ikke redd for å ha for lange pauser mellom. Den tankeprosessen av å samle inspirasjon er jo også viktig for å ha noe å male i det hele tatt.”

Intervju med Vilde Rolfsnes

LIV LAGA SEG BEVISLØSE TILSTANDER

“Sex” på Galleri Kit