LIV LAGA SEG BEVISLØSE TILSTANDER

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

 

BO-Billedkunstnerne Oslo, Rådhusgata 19 Ole Christian Ellestad, Helene Sommer

23.februar-26. mars. 2023

Et perspektiv

«Liv laga seg bevisløse tilstander» er en refleksjon om det psykisk syke mennesket -mennesket som gjennom historien har blitt sett som forsøksdyr og objekt for modifikasjon. Fra djevelutdrivelse og lobotomi til genmodifisert psyke, hva er verdien av et menneskeliv, hva er verdien av en sjel? Når de definert som syke bures inne, vil alternative perspektiv gå tapt i generasjoner.

«Det viser seg at arvestoffet som er forskjellig fra mennesker og neandertalere, den variasjonen der, er koblet til schizofreni-gener. Det er jo litt spekulativt, men; det betyr jo at den psykiske lidelsen schizofreni ser ut til å være helt integrert i menneskers evolusjon. Og da er det jo veldig vanskelig å si at det ene er sykt og det andre er friskt, så det man da tenker seg er at den evnen til å tenke annerledes- Schizofreni, enda en sykdom hvor man har vrangforestillinger, kanskje man føler seg forfulgt eller hører stemmer eller har syn eller hørselbedrag- da tenker man helt utenfor boksen.”(Video).

Normal/Avvik; hvem regjerer over definisjonene?

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

“Med utgangspunkt i psykiatriens historie viser filmen til hendelser som vitner om det kompliserte maktforholdet og dragkampen mellom subjekt og objekt i vitenskapsinstitusjonene.”(BO.no). Videoinstallasjonen som nå står på BO tar oss gjennom historien til Gaustad mentalsykehus, samt en mulig fremtid for å kontrollere avvik, et pågående bygningsprosjekt; livsvitenskapsbygget (Noahs kosmiske ark). Dette bygget vil bli en del av UiO og skal «ruste samfunnet for framtida ved å huse tverrfaglige forskningsmiljø i toppsjiktet internasjonalt og svare på morgendagens utfordringer, utvikle fremtidens pasientbehandling og skape ny helsenæring» (UiO.no)

“Å elske bevislløse tilstander-det er annerledes enn organisasjonsmennesker elsker menneskenes felleskap, forvaltet av den kommende Noahs kosmiske Ark for å bli ytterligere organisert, genmodifisert og smart smart smart smart først” (Video).

Ole Andreassen er professor i psykiatri ved UiO. Han er leder for ett av åtte konvergensmiljøer ved det kommende livsvitenskapsbygget, et tverrfaglig forskningsteam med mål om å forstå hvorfor noen utvikler psykisk sykdom: “Jeg tror mye av det vi jobber med kan brukes til å gi perspektiver på en type helt nye

livsbetingelser. (...) Min assosiasjon til den type helt nye settinger, er at mennesker er veldig omstillingsdyktige

Teknologisk topputstyr og smarte mennesker i ulike disipliner skal få satt giret inn og føre oss mot idealmennesket, redde klima og verden. Dette blir spennende.

Mulig psyken blir gjenstand for genmodifisering, GMOpsyke ©.

Det er godt noen får stand på befolkningen, burer avvikene inne, og er herre over sjelen. Vi må få bukt med de spesifikke faktorene i mennesket som skaper avvik-de skal vi klare å kartlegge og trekke linjer om, ja, nesten som kolonisering, vidunderlige nye verdener. Biokjemien vil endelig hjelpe oss å skape omstillingsdyktige, fantastiske organiseringer som kan redde verden fra de amerikanske psykopatene på wallstreet, uten medfølelse for jordens liv.

Vi skal til Mars.

Personlig notat. -Organiseringen: ser livet ditt fra utsiden, opp ned rulletrapper på Oslo City, benytter hele din fantastiske eksistens, på fiktive, fabrikkerte behov. Ser deg, dine blasse øyne speiler neon-lysene rundt et billboard på Wallstreet. Übermensch fra Hollywood. Jeg ser deg utslette naturen, livet i og utenfor deg selv, realisere egoet og stappe kjeften din med nedhogget Amazonas og blod. Trykker hodet ned i en skjerm og scroller rundt på leting etter et fiktivt liv. Stemmer i hodet; «hvordan forbedre meg selv basert på billboardet? Gud, om du bare kunne vise meg veien til overmenneske». Folk som snakker til seg selv er gale. Normal-

Tilpasningsdyktig, dekadent og deprivert?

 «Hvor er du, jeg finner deg ikke, jeg vil bare ha noe ekte, noe som ikke er modifisert, kalkulert» Dette må døyves, gi meg Xanax.



 
Previous
Previous

“Four Arms, Floor Hanging”

Next
Next

Intervju med Vilde Rolfsnes