Chew that fat

“Chew that fat” av Chloe Elgie. Borgenheim.rofenhoff

24.02.23 - 26.02.23.

Eventyret startet allerede på veien dit, noe vi i øyeblikket ikke var klar over. Veien opplevdes som en labyrint, litt oppover, litt nedover, over noen hindre, ned en trapp. Ferden endte ved et høyt gjerde, med en port. Porten og gjerde befant seg på toppen av et tak. Her fikk vi god utsikt over Carl Berner. Lyset fra tente fakler geleidet oss til galleriets inngang. Lokalet kunne minne om en grotte med store vinduer på den ene siden. Dette ga følelsen av at vi var gjemt, men eksponert på en og samme tid. Det var kun ett verk i lokalet; «Chew the fat» av Chloe Elgie. Chloe Elgie er en tidligere masterstudent i billedkunst på khio. Ordtrykket “Chew the fat” er brukt for å beskrive en situasjon hvor man grubler og ikke føler seg tilfredsstilt eller mettet på opplevelsen man får av noe.

Verket består av 16 krystaller: 5 rosa, 4 mørk blå, 2 grå, 1 intens blå, 3 lyseblå krystaller og en lilla krystall. Krystallene lå på et slitt oppsprukket trebord. I midten av krystallene hadde Chloe Elgie plassert en silica gel. Personlig forventet jeg mer enn et verk og en lyd installasjon, med tanke på størrelsen til lokalet. Tittelen til verket samsvarte med følelsen jeg fikk av å se verket. Lydinstallasjonen ble avspilt en gang, imens vi var der. Installasjonen var trafikklyder fra en høyttaler. Selve lokalet var ellers ganske stille. Det ble en kontrast til stemningen, som allerede var i rommet: Stillhet vs støy. Jeg forsto ikke verket ved første øyekast og hadde heller ikke hørt om ordtaket “Chew the fat”. Dette førte til at jeg stilte meg ganske spørrende både til verket og verkets tittel.

Krystaller betyr mye for noen og lite for andre. Et viktig aspekt av verdien til en krystall er din oppfatning av den. En stor del av verdien til krystaller er for mange energien den bærer på. Verdien formes ut ifra din oppfatning av hva krystallen gjør. I tilfeller der man ikke tror at krystallen bærer på en viss type energi, vil krystallen naturligvis ha mindre betydning for deg, enn den har for en som tror på energien. Mellom krystallene var det en silica gel. Dette er brukt for å få ut fuktigheten av klær. Posen i denne settingen kan være plassert der av ulike grunner. Den kan ha blitt plassert der grunnet fuktigheten i rommet, eller som en kontrast til lokalet. Lokalets vegger var av stein. Veggene kombinert med den mørke belysningen i lokalet førte til at man fikk følelsen av å være i en grotte. Grotter i fjell er ofte fuktige. Dette kan være en av grunnen for at Chloe Elgie la silica gel posen midt i verket. Den kan også være plassert der av ren tilfeldighet eller som en renselse for spekulasjonen rundt krystallers verdi. Fuktigheten i et rom ser man sjeldent fysisk. Det samme gjelder for energien til en krystall. Verdien til et verk, handler i stor grad om hva samfunnet eller en selv velger at verdien skal være. I tilfeller hvor det er en stor kunstner som står bak verket kan dette øke verdien til verket. Faktorer som navn, oppfatninger, nostalgi, plassering, bakgrunnshistorie, lokalet verket befinner seg i, kunstnerens begrunnelser og metoder kunstneren har brukt underveis øker og minker verdien til et kunstverk. Alt påvirkes av hva samfunnet tillegger kunsten verdimessig. Alle disse aspektene er der ofte i tilfeller hvor samfunnet kollektivt ser på verket som verdifullt, til tross for at man ikke ser verdiene fysisk. Min oppfatning av utstillingen er at den stiller spørsmålstegn til kunstens verdi; Hva definerer verdi? Er verdien kollektiv eller selvstendig?

An echo buried deep deep down but calling still

“Four Arms, Floor Hanging”