An echo buried deep deep down but calling still
Foto: Christian Øen
Basel Abbas / Ruanne Abou-Rahme
An echo buried deep deep down but calling still
10. mars – 28. mai 2023
Astrup Fearnley Museet har hatt åpning av sin nye utstilling, som denne gangen presenterer verk fra kunstnerduoen Basel Abbas og Ruanne Abou-Rahmes samarbeid over 16 år. An echo buried deep deep down but calling still byr på den første museums presentasjonen med oversikt over kunstnernes arbeid og utvikling. Abbas og Abou-Rahme jobber med diverse medier, deriblant video, lyd, installasjon og performance. Det legges ekstra vekt på ordet ekko. Som i denne sammenheng oppleves i utstillingen som et fenomen, og som metafor over urettferdigheter innad politiske systemer hos samfunn preget av undertrykkelse og tragedie. På lik linje ønsker de å fremheve disse samfunnene som til tross for landets situasjon, opplever et fellesskap og hvordan dette samholdet kan gi grobunn for nye muligheter. Astrup Fearnley skriver selv i sin beskrivelse av utstillingen «Utstillingen fremhever kunstnernes bidrag til motstandens poetikk, med fokus på de politiske og kreative mulighetene som ligger i å jobbe med det ufullstendige og fragmenterte».
Foto: Christian Øen
Kunstnerduoen starter ut i fra diverse sampling teknikker inspirert fra 90-tallets Drum and Bass-scene i London. Det er lydbildet som blir fundamentet for videreutviklingen av verkene. De benytter ulike materialer de finner og sampler fra for eksempel nettet og slår det sammen med elektroniske lydspor. Slik produserer de et lydbilde som kan bestå av et mangfold av referanser. Prosjektet May amnesia never kiss us on the mouth er et pågående arbeid som duoen begynte med i 2013. Gjennom videoer funnet på nettet og egne opptak som de har selv gjort i land som Jemen, Palestina, Syria og Irak, har de utviklet videomaterialer som sammen med lydsporene skaper store inntrykk hos mottaker. Video installasjonene er satt opp på ulike type overflater som ikke begrenser opplevelsen til et bestemt perspektiv, men gir muligheten for å se verkne fra flere synsvinkler. Projektoren som fremviser videoklippene er plassert slik at observatøren ikke kan unngå å havne foran dem og la sin egen skygge bli en del av verket. Gjennom lyd-førende vegger vil observatøren oppleve at lydbølgene vibrerer gjennom kroppen, og lyden blir sittende igjen som et ekko. Man vil også få muligheten til å se gjenstander hentet fra disse ruinerte områdene de har besøkt. Fra helt vanlig ting som søppel og forlatte gjenstander til ruiner av nedbrente hus og kule skudd fra gevær.
Foto: Christian Øen
Foto: Christian Øen
Utstillingen formidler betydningen av et samlet og voksende fellesskap og det å ikke la seg overvinne av tragedie. Under kunstsamtalen dagen etter utstillingens pressevisning, omtaler Abou-Rahme prosjektet som viktig i den forstand at det viser hvordan menneskene som lever i disse «negative» og brutale omstendighetene, likevel klarer å finne glede. Hun mener at dette beviser at selv områder som er fullstendig ruinert og ødelagt etter krig og vold, fremdeles har potensialet til å være levende igjen. Man kan gjøre det negative til det positive. Lyset har ikke forsvunnet selv om det er mørkt. Det er en garanti for at dette ekkoet vil bli værende igjen hos enhver som opplever denne utstillingen, som vil være mulig å se på Astrup Fearnley frem til 28. mai.