Marc Chagall – verden i opprør
Marc Chagall, Ensomhet, 1933, © BONO / Chagall ® Installasjonsfoto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter
Henie Onstad har nylig åpnet for utstillingen Verden i opprør med en av de mest kjente ansiktene innenfor europeisk modernisme: den enestående Marc Chagall. I denne utstillingen får man virkelig sett Chagalls kunst sterkt preget av begynnelsen på økt antisemittisme og etterhvert forfølgelsen av jøder i Europa. Hans vanligvis fargerike palett ble mørkere og kunsten ble et sterkere uttrykk for fremmedgjøringen og hatet som vokste mot jødene. Kunsten skildrer en enorm sorg over Europas tilstand på dette tidspunktet.
Utstillingen begynner med verket Ensomhet (1933) som gir en fremstilling av mørket som var i ferd med å legge seg over Europa, spesielt for det jødiske samfunnet. Chagall var selv jøde og tilbrakte mesteparten av livet sitt i byen Vitebsk i Belarus, et sted han gjentatte ganger vil referere til i flere av verkene sine. Det var også i hjembyen han møtte sin kone Bella Rosenfeldt som ofte dukker opp i kunsten. Spesielt etter hennes død fremstilles hun gjerne engleaktig eller som et gjennomgående gjenferd i maleriene. Chagall refererer også flere ganger til korsfestelsen av Kristus som blant annet fremstilles som en jødisk martyr.
Marc Chagall, Rundt henne, 1945, Centre Pompidou, Paris, Musée national d’art moderne / Centre de création industrielle, gave fra kunstneren, 1953, © BONO / Chagall ®. Foto: CNAC-MNAM / Philippe Migeat
Marc Chagall, Den svarte hansken, 1923-1948, privatsamling, © BONO / Chagall ®. Foto: Archives Marc et Ida Chagall
Vi får oppleve Chagall som maler og grafiker, samtidig får vi kjennskap til hans scenografi og kostymedesign. Chagall hadde en helt unik måte å uttrykke seg på i kunsten. Verkene Henie Onstad har utstilt gir et overblikk over Chagalls livsopplevelser samt et historisk innblikk av jødeforfølgelsen i Europa. Chagall som tilbrakte mesteparten av sitt voksne liv i Frankrike ville bli sterkt preget av nasjonalsosialismens kunstpolitikk og Holocaust. Han måtte flykte til USA hvor han ble værende inntil andre verdenskrig var over. Chagall vendte tilbake til Frankrike i 1946 og fikk tilbake sitt franske statsborgerskap, men han returnerte aldri til sin elskede hjemby Vitebsk.
Marc Chagall, Kostymer og sceneteppe fra balletten "Aleko", 1942, © BONO / Chagall ® Installasjonsfoto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter
Dette er en utstilling som virkelig burde sees. Både fordi Chagall sitt geni burde oppleves med egne øyne for å virkelig forstå hvor fantastisk han var, men også den historiske konteksten er svært relevant den dag i dag. Det er nærmest umulig å gå fra utstillingen uten å sitte igjen med et voldsomt inntrykk. Gjennom kunsten formidler han sorgen over Europas tilstand, fremmedgjøringen og ikke minst sørger han sin kones død. Det gjør at man selv blir bevisst over hvor sårbart livet faktisk er. Spesielt sett i kontekst av verdens tilstanden i vår samtid.
Kunsten som berører temaer som identitet, hjemland og eksil er like relevant den dag i dag. Mennesker opplever de mest grusomme ting i sine egne hjemland og drives på flukt. Konstante angrep på friheten, forskjeller og urettferdigheter, og mindreverd tilknyttet identitet. Utstillingen tar virkelig for seg en verden i opprør - noe som blir mer og mer relevant for hver dag.