Carol Milne strikker med glass

Carol Milne, String Into Action, Ovnstøpt blykrystall med borosilikatglassnåler, (12 x 14 x 13 inches), 2020. Hentet fra carolmilne.com

Håndverk og kunst tilhørte i en periode to adskilte verdener. Kvinnelige kunstnere har i dag fått plass til å uttrykke seg innen medier som skulptur, maleri, – i tillegg til tekstilkunst. Carol Milne «smelter» tekstilkunst og skulptur sammen til fargerike og utforskende kreasjoner. Hun er bokstavelig talt enestående i sitt kunstuttrykk «strikket glass», som på en nyskapende måte forener de dynamiske egenskapene av mykt garn med solid, hardt glass. 

Det var først og fremst konseptet til Carol Milne som fanget oppmerksomheten min: «strikket glass», eller knitted glass, som det står på hennes nettside. Da jeg klikket meg inn på carolmilne.com, ble jeg møtt med utallige skulpturer i strikkeformasjon. «The knitting part is very domestic,» sier den kanadisk-amerikanske kunstneren. «Art has been ruled by men, really, who say that domestic is not a relevant topic for art, except that’s where we all live in every day.»

For i motsetning til maleriet og skulpturen, har håndverksbasert kunst, som strikking, blitt marginalisert i kunsthistorien. Tradisjonelt har man skilt på håndverk og kunst; på funksjon og konsept; på det private, og det offentlig utstilte; på det feminine og det maskuline. Det som skilte kunst fra håndverk var i hovedsak hvor det ble laget og hvem det ble laget for. Håndverk ble laget i hjemmet for bruk av familien, og kvinners håndverk ble av denne sosiale konstruksjonen holdt tilbake fra den offentlige kunsttilskueren. 

Jeg vil påstå at konsensusen i dag er at håndverksbasert kunst ikke bare er kunst, men at det også kan være konseptkunst. Det kan være kunst bygget på en idé, ikke en funksjon, på lik linje med maleriet og skulpturen. Det er potensiale i dem til å igangsette filosofering, og vekke sterke følelser og assosiasjoner hos de iakttagende, – ved siden av deres estetiske kvaliteter. Carol Milne er en kunstner som vekket ulike reaksjoner hos meg, særlig beundring og et ønske om å høre hvorfor hun valgte å «strikke» glass, – hvordan kom Milne på denne idéen? 

Carol Milne, Sphere Delight, Ovnstøpt blykrystall i 60 deler satt sammen med silikon (19 x 19 x 19 inches) 2019. Hentet fra carolmilne.com

Carol Milne startet med en utdanning innen landskapsarkitektur, men fant fort ut at interessen hellet mer mot skulpturering. Siden har hun eksperimentert med ulike materialer som betong, tre, bronse og leire. Hun har siden 2000 viet sitt kunstnervirke til glasskulpturer, og omsider bestemte hun seg for å inkorporere sin lidenskap for strikking. Denne kombinasjonen synes jeg er spennende: strikkehåndverk og glasskulptur. Det var noe jeg ikke hadde sett før, og Carol Milne selv innrømmer at det er nokså originalt: «So far, the only other people I know of who are doing this are people who learned the technique from me».

Blant bilder av strikkede glass-sokker, og vakkert lys- og fargespill i sfæriske skulpturer som Sphere Delight, er det også en egen seksjon på carolmilne.com dedikert til skulpturer som fremstiller «hender som strikker seg selv» (hands knitting themselves). Det var disse skulpturene som først dro meg inn. Verkene er fargeglade men med en gjennomsiktighet som gjør at de ser selvlysende ut når lyset passerer dem. De er dynamiske, nærmest levende, som om de ivrige hendene plutselig har frosset midt i en bevegelse. For eksempel i skulpturen String Into Action, ser den ene hånden ut til å plukke opp en tråd etter å ha mistet en maske. Jeg ble igjen nysgjerrig, denne gangen på hvor hun hadde hentet inspirasjonen til disse «selv-strikkende» hendene fra.

 Milne forklarer at det ikke nødvendigvis er noen skjulte meninger bak verkene, og at det er greit hvis betraktere bare anerkjenner de for det rent estetiske. Likevel avslører hun at bak hands knitting themselves ligger det en tanke om det å være sin egen mentor. Da Carol Milne først fremmet ideen om strikket glass, ble hun fortalt at det ikke ville være mulig å gjennomføre, – noe hun tydelig har motbevist. Her kan man trekke tråder til «kvinners håndverk» versus kunsthierarkiet, og hvordan kvinnelige kunstnere har trosset samfunnets satte regler for kunst, – kunstverden «ruled by men», som Milne sa. I en bredere sans omtaler hun verkene sine som metaforer for sosiale strukturer, ved å sammenligne individet med glasstråden som alene står svakt og skjørt, men som i nettverk med andre tråder danner en sterk enhet. Med disse tankene om å bygge hverandre, og ikke minst, seg selv opp, avrunder jeg denne introduksjonen til Carol Milne og hennes verden, – og jeg griper samtidig muligheten til å gratulere alle kvinner med kvinnedagen i dag!

Bibliografi

Milne, Carol. Hentet: 10.02.2023. https://www.carolmilne.com/

 Michna, Natalia Anna. «Knitting, Weaving, Embroidery, and Quilting as Subversive Aesthetic Strategies: On Feminist Interventions in Art, Fashion and Philosophy». ZoneModa Journal, Vol.10 n. 15. (20. mai, 2020)  https://doi.org/10.6092/issn.2611-0563/10564

 Edge, Lisa. «Woven Glass: Artist Carol Milne knits delicate sculptures.» Real Change News. 18. september, 2019. Hentet: 15.02.2023. https://www.realchangenews.org/news/2019/09/18/woven-glass-artist-carol-milne-knits-delicate-sculptures

 Callen, Anthea. «Sexual Division of Labor in the Arts and Crafts Movement». Woman’s Art Journal, Vol. 5, no. 2 (Høst, 1984 – Vinter, 1985), s. 1-6. https://doi.org/10.2307/1357958

 Woll, Lynn, og Blaine, Chardel. «Spotlight: Carol Milne, Knitted Glass Artist». Create Whimsy. Januar, 2019. Hentet: 15.02.2023. https://createwhimsy.com/projects/spotlight-carol-milne-lone-pioneer-in-the-field-of-knitted-glass/