Åsne Kummeneje Mellem – Vigelandmuseet

 

Åsne Kummeneje Mellem,  I Never Learned My Mother Tongue (2024), ullstoff, plantefarget med steinlav. Foto: Vegard Kleven/Vigelandmuseet. (Bilde beskjært av redaksjonen)

En kald torsdagsettermiddag vandrer jeg gjennom Vigelandsparken, hvor hans tidløse skulpturer viser meg veien mens jeg fortsetter mot Vigelandmuseet. Der venter museets nye utstilling - (Sinne) Käsin av Åsne Kummeneje Mellem (f.1995). Dørene åpner seg klokken seks, og jeg trekkes inn i en varm og avslappet atmosfære sammen med andre som har kommet for å få et første glimt av utstillingen. 

Idet jeg forlot museets faste samling og gikk inn i rommene gitt til Mellem, ble jeg slått av kontrasten mellom de to utstillingene. I sal 7 møter jeg Mellems tekstilverk I Never Learned My Mother Tongue (2021). Verket, der mykt plantefarget ull strømmer ut av en stram, firkantet glassboks, er plassert i et romslig, dyp-rødt rom og jeg blir umiddelbart trukket mot  de myke tekstilfoldene som brer seg utover gulvet som et landskap. Den flytende ullen synes å bli presset ned i den stramme boksen, men finner ikke plass. Den skarpe kontrasten mellom det organiske materialet og den strenge geometriske rammen skaper for meg en interessant visuell dynamikk. Jeg opplever det som sterkt symbolsk ladet hvordan tekstilet velter ut av boksen – det oppfattes som en overflod av noe.

Åsne Kummeneje Mellem har utdannelse fra Kunsthøyskolen i Oslo, Oslo fotokunstskole og Kunstakademiet i Tromsø. Hun er tidligere utstilt ved blant annet SOFT galleri og Vadsø Museum, og deltok på fjorårets Høstutstilling. Leder for Vigelandsmuseet Jarle Strømodden beskriver henne som en av de mest interessante kunstnerne i sin generasjon, og hun er kjent for sin utforskning av kvensk håndverkstradisjon, käsityö. Her henter hun med seg teknikker og fremgangsmåter fra kvensk kultur, som revitaliseres i møte med en aktuell og moderne kontekst. Utstillingens tittel, (Sinne) Käsin, har en dobbelt betydning, og ordene settes sammen til «ditover» når det oversettes til norsk. 

Åsne Kummeneje Mellem,  I Never Learned My Mother Tongue (2024), ullstoff, plantefarget med steinlav. Foto: Vegard Kleven/Vigelandmuseet

Gjennom Mellems tre verk ved Vigelandmuseet får jeg innsikt i hennes kunstnerskap. Hvert verk gis rikelig med plass slik at de kan sees og oppleves fra ulike vinkler.  Jeg ser folk rundt meg nysgjerrig studere tekstilenes flytende linjer, og opplever hvordan Mellem, gjennom de jordlige fargene og materialene, vever en forbindelse mellom kunst, natur og kulturarv.

Åsne Kummeneje Mellem: Pehmeä paaro, ullstoff, plantefarget med steinlavFoto: Vegard Kleven/Vigelandmuseet.

Jeg beveger meg videre gjennom museets saler, blant Vigelands tidløse skulpturer, til jeg når sal 11 hvor verket Pehmeä paaro er utstilt. Øynene mine dras mot den myke buen av tekstiler, og jeg lar blikket følge linjene som danser nedover mot gulvet, før de sprer seg utover – liksom i I Never Learned My Mother Tongue. Det vekkes for meg assosiasjoner til naturen grunnet tekstilets organiske bevegelse og farger. Jeg blir stående lenge foran verket, og finner en behagelig ro i å la øynene gli over de myke tekstilfoldene.  

Utstillingen, (Sinne) Käsin, inviterer betrakteren til å reflektere over kvensk kultur, som har vært på randen av utryddelse. De kvenske titlene, Pehmeä paaro og tuohi, får meg som betrakter til å reflektere over den virkeligheten Mellem og den kvenske befolkningen står overfor – en virkelighet hvor deres morsmål står i fare for å gå tapt. Gjennom sine verk revitaliserer Mellem denne kulturarven, og bringer den til et nytt publikum. 

Å besøke Vigelandmuseet er alltid en spesiell opplevelse for meg, og Åsne Kummeneje Mellems utstilling var intet unntak. Verkene hennes er en variasjon av dyktig arbeid, nytenkende ideer av gamle håndverksteknikker, og en bro mellom noe gammelt og nytt. Jeg gleder meg allerede til å vende tilbake for å gjenoppleve Mellems verk, og jeg forlater museet med ny kunnskap om käsityö, kvensk språk og historie – samt en virkningsfull visuell opplevelse. 

Utstillingen står fra 27.september 2024 - 12.januar 2025




 
Previous
Previous

En gjenfortelling i vannspeilinger

Next
Next

HISTORISKE FABLER / FABELAKTIG HISTORIE