Hva tenker Carl Mannovs tenkere på?
Carl Mannov, Character study III (2025). Olje på lin, 50 x 70 x 2,5 cm. Foto: Carl Mannov.
Kunstnerforbundet
Carl Mannov - Barbara
07.08.25 - 07.09.25
Barbara er det noe mystiske navnet på Carl Mannovs pågående utstilling i Kunstnerforbundets overlyssal. Utstillingens 18 malerier kan mer eller mindre uproblematisk inndeles i to kategorier. Den første kategorien består av lett perspektivisk fordreide portretter av undrende bebrillede hipstere i stripete bekledning, og de resterende bildene kan grupperes i kategorien «nærbilde av en bokstav». Enkelte verk tøyer strikken ved å for eksempel inkludere både bokstaver og bytryner, men disse faller etter min mening fremdeles innunder førstenevnte kategori. Til sammen utgjør de en ganske treffende visuell gjengivelse av tanken «hmmm…».
Oversiktsbilde fra utstillingen. Foto: Carl Mannov.
Utstillingen er behagelig å hvile øynene på, og årsakene er mange. Unge pene mennesker i en dus og varm fargepalett utgjør de fleste av motivene, som er malt med buktende linjer og glidende overganger. Verkene henger med luftige mellomrom, badet i naturlig lys fra takvinduene. Vel, alle med unntak av ett, som henger i en slags skammekrok bak en svart vegg bygget for anledningen. Denne veggen er i for seg interessant, og oppleves fra den ene siden som en ugjennomtrengelig visuell barriere, med et reflektivt pleksiglass som muliggjør en kjapp sjekk av egen frisyre før man beveger seg videre. Runder en hjørnet av denne veggen kommer man imidlertid til et lite avlukke hvor overlyset er blokkert av et tak i kryssfinér, og det refleksive pleksiglasset avsløres som et enveisvindu, hvor man fra innsiden kan se ut, mens man fra utsiden kun ser seg selv. Denne siden av veggen er heller ikke malt, noe som gir et åpenbart intensjonelt inntrykk av noe litt uferdig eller rått. Kanskje kan veggen leses som en kommentar på den polerte og reflekterende utsiden som skjuler et noe hult og lite gjennomarbeidet indre. Kanskje er det bare nettopp det den er.
Carl Mannov, Fourth wall toll (installasjon), (2025) og Character study X (2025). Foto: Carl Mannov.
Både den spartanske veggen og de stripekledde tenkerne fremstår for meg som veldig kule, og litt uinspirerende. Dette er en utstilling jeg har lyst til å ta en kaffe med, og ikke en øl. Utstillingsteksten skrevet av Eric Schmid gir et forfriskende innblikk i tankevirksomheten som muligens foregår bak brillene i Mannovs malerier. Full av referanser, lange ord, og matematiske formler, putter denne teksten kjøtt på utstillingens noe spinkle visuelle bein. Spørsmålet er bare om de knekker under presset, eller i det minste blir tvunget ut i en slags spagat. Mellom Schmids pretensiøse beskrivelse av Mannovs metode, og de nonchalante produktene av denne metoden, er det et misforhold som grenser til ironisk. Dette er allikevel ikke en utelukkende negativ ting, ettersom det forsåvidt er forenelig med inntrykket av de påtatt poserte tenkerne i kunstverkene. Grensen mellom ironisk og oppriktig forfengelighet forsvinner slik sett blant de buede strekene.