Installasjonsfoto: Abirami Logendran. *For the multilinguals* (2026). Diptyk, kollasj, archival pigment print på Hahnemühle Photo Rag Matt Baryta 308 g/m2. Hahnemühle Photo Luster 260 g/m2. Tor S. Ulstein / KUNSTDOK.

Billedkunstnerne i Oslo

In the blink of an eye - Abirami Logendran

12.03-26.04.2026

Da jeg gikk inn i utstillingsrommet på BO var det ente stoppet den dagen. Med mye reising frem og tilbake, og flyktige inntrykk, føltes det som at hjernen hang igjen fra siste stopp i det jeg entret utstillingen. I Abirami Logendrans utstilling In the blink of an eye rammes denne følelsen inn sammen med livets eferme øyeblikk, både de digitale og fysiske, i hennes avbalanserte rutenett.

Utstillingsrommet er nøkternt med mye luft mellom verkene – et fint grep hvor rutenettenes gravitasjonsfelt får virke ubesudlet på betrakteren. Verkene er for det meste en rekke med collager av «funnede objekter» både digitale og fysiske som Logendran har satt sammen til det utstillingsteksten omtaler som et «personlig billedarkiv». Tilsynelatende private fotografier er satt sammen med stillbilder fra musikkvideoer - alt holdt sammen med rutenettet som skjema; fra pixeler og sjakkbrett til sider fra matteboka. Dette forplanter seg også i rammer satt sammen som diptyker, som igjen holder sammen montager av firkantede bilder. Det hele er ganske firkantet og strukturert, men har likevel noe rebelsk ved seg. Memes og stillbilder fra private videoer sammenstilles og holdes fast i rutenettene. Det er aldri visuelt for mye. Ingen verk roper om oppmerksomhet, men spør heller pent om man kan komme litt nærmere.

Og det må man også, da majoriteten av verkene er bittesmå – noen lik en side fra notatboka di, bokstavelig talt. I photodiary (2026), tvinges betrakteren helt opp i verket, i det som ligner Logendrans personlige notatbok i A6-format. Her kontrasterer hun digitale minner (memes), med fotografier, som eksisterer side om side uten at den ene overdøver den andre, nettopp ved hjelp av rutenettet. Med bildene festet oppå printen med blå teip er verket lekent og nærmest barnlig, samtidig som det sammen med wordiary (2026) gir et nonchalant pek til 1960/70 tallets «wordpieces» og konseptkunst. Rutenettets dynamikk sidestilles i utstillingsteksten med en «diasporisk estetikk», men har også en klar parallell til vår digitale hverdag. Pixelene betinger hvordan vi ser, også når undertegnende skriver denne teksten på en pc, og gjenspeiler en flyktig og flimrende visualitet – øyeblikk som midlertidig holdes fast i Logendrans rutenett. Samtidig er det ikke bare rutenettet som holder oss fast, men faktiske hender også. For i utstillingen frekventerer hender hyppig, der de sorterer, organiserer og holder i ting. Slik gir utstillingen meg en slags ro, og rom for en nærmest meditativ utforskning av de små øyeblikkene.

Installasjonsfoto: Abirami Logendran. *Untitled* (2026). A3-format. Print på lysbord. Tor S. Ulstein / KUNSTDOK.

Denne parallelle virkeligheten blir raskt brutt av blålyset i det innerste rommet. Gjemt bak et blått filtteppe skjuler det seg et mørklagt rom med tre verk; to print på lysbord og hand gestures (2026), en film i loop på en gammel iPad. De følger samme skjema som resten av utstillingen, men i møte med blålys og ipad lengter jeg tilbake til den analoge kvaliteten i de andre rommene. Til felles er likevel opplevelsen av en type digital nostalgi, som får spillerom i en elegant utført utstilling.

Slik fremstår in the blink of an eye som en anerkjennelse av øyeblikkenes forgjengelighet, og det skjøre i vår stadig mer digitale virkelighet - med elektroniske minner som flimrer forbi. I Abirami Logendrans rutenett holdes disse minnene fast, men bare foreløpig. Lik bildene som flimrer over netthinnene våre er de kun på gjennomreise i galleriet - straks på vei videre ut i natta.

I rutenettets favn

I relasjon med planter: en dag med Zheng Bo