Hvem språket ikke fanger opp

 

Unmistakably You er en utstilling som ikke spør oss, men heller viser oss hvordan det er å leve med en mikset bakgrunn. Hvordan Dev Dhunsi utforsker dette temaet er både mektig, personlig og dypt innsiktsfullt.

Utstillingsfoto: Unmistakably You, Nitja Senter for Samtidskunst.

Dev Dhunsi. Bodies Translated into Data, (2026). Trykk på lini. © Dev Dhunsi.

Historien vi blir fortalt er en om identitet. Hva om morsmålet ditt ikke fanger din levde erfaring, hvordan det er å være skeiv. Den forteller en historie fra et perspektiv utenom de etablerte samfunnsnormene. Her er perspektivet blant annet skeivt og mixed, en levd erfaring det norske språk ikke definerer. Det at ditt eget språk ikke fanger deg eller din situasjon er en sårbar situasjon, men menneskene som blir portrettert i denne serien er langt fra sårbare. Her blir det gjort et poeng av å vise styrken til de som står på utsiden.

Individualitet virker som et viktig tema for utstillingen, og nå kjenner jeg jo ikke disse menneskene som blir portrettert, men jeg tror på at bildene lar deres individualitet komme til uttrykk. For de er vakre, sterke og kule, men helt unike. For hvordan portrettene kommer til uttrykk er en av utstillingens store styrker. Her får vi se enkeltmenneskene prosjektet handler om, ikke som en del av en større masse, men som individer presentert med respekt.

Utstillingsfoto: Unmistakably You, Nitja Senter for Samtidskunst.

Utstillingens oppsett er også ganske så spennende. Man må ta av seg skoene, så får man se noen eksemplarer på fotoboken som utstillingen er basert på. Inne i salen er det to enorme bilder som henger på hver sin ende av salen, andre bilder bryter seg ut av veggene og de fleste henger fra taket i enten vevde jaquard-tekstiler eller direkte printet på lin. Linet gir også bildene denne grove og ujevne teksturen som jeg bare har lyst til å la fingrene mine gli over. Et av mine favoritter fra utstillingen er av en skapning som er halvt elefant og menneske med et konfronterende blikk. Bildet har en dyp blåfarge og denne skapningen er rammet inn av en stor såpeboble som reflekterer flere dype farger man ellers ser i utstillingen. Posituren er mektig og jeg tar meg selv i å bli stående en lang stund for å møte dette blikket.

Et spennende dynamisk trekk man ser her er hvordan bildene roterer rundt seg selv. Så når du ser på et bilde lenge nok, beveger det seg vekk fra deg mens andre gjør seg mer tilgjengelig. I et av portrettene ser vi en ung dame som sitter med hendene i kors i en strikket vest. Blikket hennes er ømt som om hun har grått, noe må ha skjedd, men jo lengre jeg ser på bildet og tenker på hva som kan ha skjedd, snurrer det seg vekk og forlater meg med følelsene mine. Dette var kult og ømt.

Dev Dhunsi. The Quiet Weight, (2026). Trykk på lini. © Dev Dhunsi.

Unmistakably You utforsker Dhunsi sine opplevelser på en måte som oppleves både privat og universell. Vi ser hinduistiske guder, kransekaker og trøndersk natur presentert på lik fot som skaper en meget spennende utstilling. Temaene den går gjennom er både samfunnsaktuelle og spennende, men det er måten den fremstiller dem på, med individualitet og styrke, som gjør det til en meget berikende opplevelse.

 
Next
Next

I rutenettets favn