En reise til andre verdener

Illustrasjon: Elise Mjønes.

Vi er på starten av 1900-tallet. En ung mann sitter på en kirkebenk i Nidarosdomen i Trondheim. I hendene har han en tegneblokk. Han kommer ofte til katedralen for inspirasjon. Rundt ham er et omfattende restaureringsprosjekt i gang. En arkitekt kommer ham i møte: «Hva syns du om de nye glassmaleriene fra England?» «Jeg synes de er svært uheldige», svarer den unge mannen. [1]

I hele Europa har kirkerommet vært et sted der mennesker kan komme vekk fra hverdagens gateliv og inn i det hellige rom. Kunsten i gotiske katedraler åpner for utforsking av en annen verden. Glassmaleriene forteller nemlig bibelhistorien, og med hjelp av sola som skinner gjennom glasset kan man få en magisk opplevelse. Jeg liker å sammenligne glassmaleriene med nåtidens dataskjermer. Begge er lysfylte portaler inn i andre verdener. Mennesker vender seg til dem for frelse, inspirasjon og distraksjon.

I 1531 ble Nidarosdomen rammet av en katastrofal brann og det var knapt med midler til restaurering. Forfall og dårlig vedlikehold førte dermed til at store deler av katedralen heller ble restaurert på 1800- og 1900-tallet.[2] Den unge mannen med tegneblokken var kunstneren Gabriel Kielland, og arkitekten var lederen av restaureringen Christian Christie. Senere kom Kielland til å få i oppdrag å lage nye glassmalerier for Nidarosdomens vestende. [3]

Det finnes langt mer kjente gotiske katedraler i Europa enn Nidarosdomen, som for eksempel Henrik 7. sitt kapell i Westminster Abbey, Notre-Dame de Paris eller franskekongenes gravkirke Basilique de Saint-Denis. Likevel er Nidarosdomen i Trondheim et særegent bidrag til hele Europas senmiddelalderske arkitektur, og helt klart et av de viktigste monumentalbyggene i Norge.[4] Katedralen har praktfulle glassmalerier i vidunderlige farger med bibelske fortellinger og symboler, som slipper lys inn i katedralen. Nidarosdomens ikoniske rosevindu, også laget av Gabriel Kielland, minner om gotiske rosevinduer, men er altså i virkeligheten ikke fra senmiddelalderens gotiske stilperiode. Det ble fullført for mindre enn 100 år siden i 1930, altså i en tid med en helt annerledes og mer moderne tilnærming til arkitekturutforming enn i gotikken.[5]

Som annen kunst, litteratur og arkitektur fra middelalderen er glassmaleriene i Nidarosdomen svært preget av kristendommen. Katedralens nordside viser scener fra det gamle testamentet, mens sørsiden viser scener fra det nye. Hensikten med sånne bilder var opprinnelig å formidle bibelhistorien til dem som ikke kunne lese. Det gjør også Kiellands rosevindu på vestsiden som tematiserer kristendommens dommedag. I sentrum av komposisjonen er et rødt felt som symboliserer Kristus. Han er omringet av engler og evangelistsymboler. De salige er plassert sør for Kristus og de fortapte er plassert nord for Kristus, der de salige er dem som blir frelst, og de fortapte er dem som straffes.[6]

Gabriel Kielland. Utsnitt av glassmaleriutsmykningen i Nidarosdomen, 1908–1934. Produsert av Gaudin / NDR. Foto: Gerd A.T. Müller.

Da Kielland fikk i oppdrag å lage nye glassmalerier til Nidarosdomen, reiste han til Storbritannia og Frankrike for å studere gotisk arkitektur for inspirasjon.[7] Han malte glass og bandt bitene sammen med blyremser.[8] Med bakgrunn i malerkunst og arkitektur hadde Kielland erfaring med nygotisk glasskunst fra før. For eksempel hadde han allerede laget kunst til Åsen kirke og Lademoen kirke. Tjueseks år med arbeid var i vente, og Kielland la en gjennomtenkt plan for hvordan kirkens utsmykking skulle se ut med nygotisk formspråk. Dette kom til å bli hans livs mesterverk, og det store rosevinduet som vi ser på katedralens vestende, er i dag kjent som hans største bragd.

Men det var ikke enkelt å få ressursene som trengtes for å ferdigstille vinduet. Det var faktisk takket være norske kvinner at restaureringen av rosevinduet gikk i havn. Marie Ihlen Gleditsch mente det var uheldig at katedralen stod uten rosevinduet som opprinnelig ble tegnet av Olaf Nordhagen og senere realisert av Gabriel Kielland. Dermed startet hun et initiativ for å samle inn midler. Kvinner fra overalt i landet leverte håndarbeid til utlodning, og de samlet inn nok penger til at Kielland kunne fullføre fornyelsen av rosevinduet. Resultatet ble det nygotiske rosevinduet slik vi ser det den dag i dag.[9]

Flere assosierer kanskje ordet "gotisk" med mørke klær og svart neglelakk, men det gotiske stiluttrykket var lysere enn det man kanskje skulle tro. De særegne spissbuene med glassmalerier imellom seg gjør gotiske katedraler fulle av lys på en måte som kan virke guddommelig. Kjølige farger som lilla og blå går igjen i maleriene, og når sola skinner gjennom glasset, blir fargene sterkere. Innslag av rødt og andre varme farger skaper en kontrast. Blålige farger kan være beroligende, og når kirkerommet bades i det fargerike lyset, kan det virkelig oppleves fredfullt. Lys var assosiert med det guddommelige, og man kunne vende seg til glassmaleriene for frelse og inspirasjon. Kunsten kan dermed anses som et vindu inn til en annen verden enn vår egen.

Gabriel Kiellands verk lever videre i vår tid, og sollys skinner fortsatt gjennom glasset. I en tid preget av mye teknologi, kan det oppleves både harmonisk og spirituelt å besøke en gotisk katedral. Selv om gotikken tilhører fortiden, kan dens glasskunst sammenlignes med nåtidens LCD-skjermer. Begge er lys gjennom glass eller krystall. Kanskje er nåtidens skjermer en ny kilde til inspirasjon og frelse for mennesker? Lys og sterke farger fanger ofte vår oppmerksomhet. Både skjermer og glasskunst er portaler inn i andre verdener enn den vi lever i. Skjermbruk kan være en stor distraksjon og en rømningsvei fra virkeligheten. Samtidig kan det by på fine opplevelser og lede oss inn i andre verdener enn den vi er vant med, nesten på samme måte som kunsten.

Litteratur:

[1] Norsk biografisk leksikon. "Gabriel Kielland". Cutler, A. & Bull, M. 26.11.2024. https://nbl.snl.no/Gabriel_Kielland_-_1871%E2%80%931960

[2]  Nidarosdomen, "Forfall og restaurering." 03.02.2025. https://www.nidarosdomen.no/historie-og-arkitektur/forfall-og-restaurering

[3] Norsk biografisk leksikon. "Gabriel Kielland". Cutler, A. & Bull, M. 26.11.2024. https://nbl.snl.no/Gabriel_Kielland_-_1871%E2%80%931960

[4] Nilsen, Dag. "The Cathedral of Nidaros: Building A Historic Monument." Future Anterior 7, no. 2 (2010): 1-17. DOI: https://doi.org/10.1353/fta.2010.0020

[5] Nidarosdomen. "Glassmaleriene i Nidarosdomen." 03.02.2025https://www.nidarosdomen.no/nyheter/2016/glassmaleriene-i-nidarosdomen

[6] Nidarosdomen. "Glassmaleriene i Nidarosdomen." 03.02.2025 https://www.nidarosdomen.no/nyheter/2016/glassmaleriene-i-nidarosdomen

[7] Norsk biografisk leksikon. "Gabriel Kielland". Cutler, A. & Bull, M. 26.11.2024. https://nbl.snl.no/Gabriel_Kielland_-_1871%E2%80%931960

[8]  Nidarosdomen. "Glassmaleriene i Nidarosdomen." 03.02.2025 https://www.nidarosdomen.no/nyheter/2016/glassmaleriene-i-nidarosdomen

[9] Thor, E, I, "Rosevinduet i Nidarosdomen – en gave fra norske kvinner", NTNU Universitetsbibliotekets blogg for spesialsamlingerhttps://www.ntnu.no/blogger/ub-spesialsamlinger/2017/09/11/rosevinduet-i-nidarosdomen-en-gave-fra-norske-kvinner/