Jomfru Maria i middelalderkunsten – et feministisk motiv?

Hun finnes på kirkevegger, i kunstbøker og i utallige museer rundt om i verden. Jomfru Maria er et av de mest tilbakevendende motivene i vestlig kunst opp gjennom historien. Hva representerer denne opphøyde, hellige og mystiske kvinnen?  

GIOTTO DI BONDONE, Ognissanti Madonna (ca. 1305). Tempera og gullblad på tre, 325 × 204 cm. Gallerie degli Uffizi, Firenze.

I vestlig kunst har Jomfru Maria, også kalt Madonna, lenge vært et ikonisk religiøst motiv. Jesu mor ble fremstilt i katakombemalerier allerede på 200-tallet, og siden den tid har det vært store variasjoner i måten hun har blitt illustrert på. Fremstillingen av Jomfru Maria som en kvinne med en slags guddommelig makt får meg til å undre – kan hun sees på som et feministisk symbol? 

Himmeldronningen

Før hun ble anerkjent som Guds mor var Jomfru Maria lite avbildet i kunsten. Men i år 431, under et kirkemøte i oldtidsbyen Efesos, vedtok en gruppe biskoper at hun skulle omtales som Gudsføderske. Maria fikk tittelen Regina caeli, latin for "himmeldronning", og ble et viktig motiv i middelalderkunsten.[1] I verket Madonna på tronen (ca. 1310) malt av italienske Giotto di Bondone, ser man henne fremstilt som en hellig majestet.[2] Hun sitter på en gyllen trone omgitt av engler og helgener, med Jesusbarnet i sitt fang. Symbolikken i dette bildet er tydelig. De to helgenene nærmest tronen løfter frem hvert sitt regalie av gull – en krone og et skrin. Marias rolle som himmeldronning tydeliggjøres. Komposisjonen av bildet med Madonna i sentrum er også med på å illustrere hennes opphøyde rolle. I tillegg er hun betydelig større enn de andre figurene i bildet, noe som forsterker inntrykket av at hun innehar stor makt. Helgenene rundt henne har svært alvorlige, nærmest gudfryktige ansikter. Dette bidrar også til å understreke Jomfru Marias prektige og hellige kvaliteter. Selv har hun et nøytralt ansikt med et bestemt blikk – Maria uttrykker en selvfølgelighet over sin mektige posisjon. Samtidig kan man skimte hennes bare bryst gjennom den lyse blusen hun har på seg under en mørk, kongeblå kappe. 

Gjennom modernitetens linse kan man se på dette som et slags feministisk verk. Maleriet reflekterer Marias mektige posisjon, men fremhever også at hun er kvinne. Det er en herlig kontrast mellom det tunge sakrale og majestetiske preget, og den subtile femininiteten. Hennes gjennomsiktige bluse oppleves ikke som en seksualisering, men heller som en hyllest til henne som kvinne og mor. Jomfru Maria symboliserer både moderskap og makt, hun er både myk og skarp. Måten di Bondone fremstiller henne på får meg til å tenke på kvinnelig myndighet, frihet og styrke, det man gjerne forbinder med såkalt "female empowerment".  

Dyd over skjønnhet  

Et annet interessant aspekt ved fremstillingen av Jomfru Maria i middelalderkunsten er at hun sjeldent avbildes som svært vakker. Fokuset er heller på hennes andre kvaliteter – blant annet hellighet og godhet. Fremveksten av katolisismen i høymiddelalderen medførte en ny tilnærming til skjønnhet i kunsten, særlig knyttet til religiøse figurer. Man skulle ikke fremstille Jomfru Maria som en vakker kvinne, da dette kunne distrahere betrakteren fra hennes guddommelige rolle. Kunsten skulle oppfordre til tilbedelse av det gode, av dyd og av Gud. Dette bygger blant annet på en idé om at fysisk skjønnhet er midlertidig, mens religionens metafysiske skjønnhet er evig og dermed mer verdifull.[3]

LORENZO MONACO, Byste av st. Maria (Madonna) (ca. 1400). Tempera på panel, 36 × 29 cm. Rijksmuseum, Amsterdam.

Et eksempel på denne typen fremstilling er Madonna av Lorenzo Monaco (ca. 1400).[4] Dette er et portrett av Jomfru Maria, hvor proporsjonene i ansiktet hennes skiller seg noe fra det som kan anses som klassisk vakkert. Hun har et ganske rundt hode, smale øyne, en lang nese og liten munn. Blikket hennes er likegyldig, Maria ser nærmest oppgitt ut. Vinkelen på hodet hennes skaper et noe asymmetrisk uttrykk. Det fremstår som at Monaco ikke har hatt en intensjon om å avbilde Madonna som direkte vakker. I stedet er hennes hellighet fremhevet. Sirkelen omkring hodet hennes i gullmønsteret bak henne utgjør en diskré glorie, og hun er igjen kledd i en kongeblå kappe.

Det å fremme andre egenskaper enn estetisk skjønnhet hos en kvinne som vel så verdifulle, kan også sees i sammenheng med feministiske prinsipper. Den utbredte idéen om at et vakkert utseende er en av de mest avgjørende faktorene for en kvinnes verdi, har lenge blitt forkastet av feministiske grupper. En del av dem anser disse skjønnhetsidealene som uoppnåelige, patriarkalske konstruksjoner som bidrar til undertrykkelse. Noen vil mene at fokuset på kvinners skjønnhet reduserer dem til objekter for mannens begjær, noe som medfører at de ikke blir anerkjent for langt viktigere kvaliteter. Det at kunstnere som Monaco unngår å avbilde Jomfru Maria i tråd med det som er klassisk vakkert til fordel for hennes indre skjønnhet, kan fortolkes inn i dette.

Hore-Madonna-komplekset

Likevel kan man finne argumenter mot at Jomfru Maria kan sees på som et feministisk ikon. Middelalderens Madonna-fremstillinger skiller seg ganske tydelig fra modernistiske kunstverk. Verk fra nyere tid utfordrer gjerne tradisjonelle kjønnsroller på en mer radikal og opprørsk måte enn slik man ser Jomfru Maria fremstilt tidligere. For eksempel kan man se på en av Edvard Munchs fem ulike versjoner av motivet Madonna. Verket jeg tenker på er sort-hvitt-litografiet fra 1885, en illustrasjon av en vakker, naken kvinne som tilsynelatende stråler av nytelse.[5] Jeg tolker henne som en kvinne som har tatt eierskap over sin egen seksualitet, og er helt uten skam. I rammen av bildet svømmer det sædceller, og nede i hjørnet sitter et foster. Disse uventede, potensielt provoserende detaljene er med på å tydeliggjøre at dette er en seksuelt aktiv kvinne. 

EDVCARD MUNCH, Madonna (1885). Litografi, 60,3 × 44 cm. Foto © Munchmuseet / Halvor Bjørngård.

Denne versjonen av Munchs Madonna står altså i tydelig kontrast til hvordan Jomfru Maria fremstilles i middelalderkunsten – nemlig som prektig og "ren". Man kan derfor stille spørsmål ved hvorvidt middelalderens Jomfru Maria virkelig kan representere kvinnelig myndighet og frihet. I middelalderkunsten illustreres hun som hellig og opphøyd, hun hylles for sin godhet, blant annet fordi hun er "evig jomfru". Hun er Guds mor, men har aldri hatt sex.6 På denne måten kan Jomfru Maria reflektere et religiøst og kulturelt ideal om seksuell avholdenhet som strider med feministisk frigjøring. En slik idealisering av seksuell "renhet" kan ses på som undertrykkende, ved at den innskrenker kvinners frihet og selvbestemmelse over egen kropp. Hore-Madonna-komplekset er et eksempel på hvordan Jomfru Maria brukes som symbol på et patriarkalsk ideal, også i nyere tid. Dette psykologiske fenomenet ble først beskrevet av den berømte psykoanalytikeren Sigmund Freud. Komplekset illustrerer hvordan menn har en tendens til å kategorisere kvinner, enten som "rene", moralske og seksuelt tilbakeholdende Madonnaer, eller som "skitne", promiskuøse og utuktige horer.[6] Denne dikotomien skaper et kunstig skille mellom kvinner som blir sett på som respektable, og ikke som objekter for begjær, og kvinner som er seksuelt aktive og derfor umoralske. 

Å være, eller ikke være – feminist

Så, kan middelalderkunstens Jomfru Maria sees på som et feministisk symbol? Både ja og nei. Til tross for at middelalderkunstnere neppe malte med en intensjon om å gjøre Madonna-motivet til et feministisk "statement", er det interessant å trekke linjer til mer moderne idéer om kvinnen. Kanskje kan det få en til å reflektere over sine egne holdninger til kvinnens rolle, hva man verdsetter hos kvinner, og hvordan dette reflekteres i kunsten opp igjennom historien. Kunst kan tolkes på utallige måter, og man kan få spesifikke kunstverk til å passe inn i det narrativet man selv ønsker, basert på egne og andres tolkninger. Imidlertid krever det ofte at man ser bort fra en del aspekter ved verket som kan gi det en annen betydning. I tillegg er svaret på dette spørsmålet avhengig av hvordan man definerer et feministisk symbol – hva er det, og hvem har bestemt at det skal være slik?

Littertaur

[1] Mørstad, E. (2024). Madonna (fremstillinger i kunsten). Store Norske Leksikon.  https://snl.no/Madonna_-_fremstillinger_i_kunsten

[2] Le Gallerie Degli Uffizi (2025). Virgin and Child enthroned, surrounded by angels and saints (Ognissanti Maestà). https://www.uffizi.it/en/artworks/virgin-and-child-enthroned-surrounded-by-angels-and-saints-ognissanti-maesta

[3] TED-Ed. (2016). Distorting the Madonna in Medieval art, Hentet fra: Smarthistory.com 3. februar 2025. https://smarthistory.org/distorting-madonna-in-medieval-art/

[4] Obelisk Art History (2025). Madonna – Lorenzo Monaco. https://www.arthistoryproject.com/artists/lorenzo-monaco/madonna/

[5] Munchmuseet (2025). Madonna. https://www.munchmuseet.no/om-samlingen/madonna/

[6] Bareket, O. Kahalon, R., Shnabel, N. & Glick, P. (2018). The Madonna-Whore Dichotomy: Men Who Perceive Women's Nurturance and Sexuality as Mutually Exclusive Endorse Patriarchy and Show Lower Relationship Satisfaction. Sex Roles. 79, 519–532. https://doi.org/10.1007/s11199-018-0895-7