I astrologijentenes forsvar: det er kulturarv
Fra dyrekretsen til Stjernetegnmannen – det florerer av astrologiske motiver i middelalderkunst. Hva forteller disse bildene oss om astrologiens tilstedeværelse i middelaldermenneskets hverdag? Og er det helt utenkelig at de kanskje var inne på noe?
GOSSUIN DE METZ, Diagram fra L’Image du Monde (1201-1300). Pergament,18 x 11,5 cm © Bibliothèque Nationale de France.
Det er bred enighet om at astrologi for lengst har mistet sin status som et reelt vitenskapsfelt, tydeliggjort i et manifest fra 1975 der 186 anerkjente vitenskapsmenn kollektivt avviste astrologi.[i] All seriøs forskning på verdensrommet faller i dag under astronomi, en lære som benytter seg av matematikk, fysikk og kjemi, fri for åndelige og overnaturlige konnotasjoner. Slik har det ikke alltid vært, og ser vi til middelalderens manuskripter, får vi raskt et bilde av hvordan folks virkelighetsoppfatning så ut før moderne forskning kom på banen.
Spør du noen hva de tenker om astrologi i dag, er implikasjonen som regel hvorvidt man ser verdien i det som underholdning, identitetsmarkør eller en uforpliktende flørt med en tilgjengelig form for spiritualitet. Selv om vi ser tilløp til økt nysgjerrighet rundt det overnaturlige og åndelige, spesielt blant yngre generasjoner, vil nok de færreste si at hverdagen deres er dypt preget av astrologi. Om vi først forholder oss til det, er det ofte i et lettbent format, som horoskopet bakerst i et ukeblad eller kuraterte instagram-collager som viser ditt stjernetegns estetikk.
I motsetning til dagens tydelige distinksjon, ble astronomi og astrologi ansett som to sider av samme mynt i middelalderens Europa. Det var en økende interesse for å sette den naturlige verden i system, og vitenskap og tro ble ansett som emner som fungerte i tandem, heller enn åpenbare motsetninger. Astrologi ble regnet som en viktig vitenskap som også krysset over i andre felt, som medisin og spådom. Den gang var det ikke forbeholdt spesielt interesserte; snarere var det en kilde til kunnskap som i stor grad angikk vanlige folk og deres hverdag.
Til tross for kristendommens massive fremtog i middelalderen, tok det tid før den fikk bukt med ideen om astrologi som en kilde til sannhet om universet. Ettersom det kristne verdensbildet baserer seg på troen om at alt – da inkludert universet og stjernene – er skapt av Gud, var det i utgangspunktet uproblematisk å kombinere dette med troen på astrologi. Det var jo ikke rart at stjernene bar på en dypere mening, dersom Gud sto bak. Dessuten bekreftet flere av motivene i kristen tro ideen om himmelens kraft, fra Betlehemsstjernen til Jesu ferd til himmelen. Et eksempel på møtet mellom kristendom og astrologi finner vi i manuskripter som illustrerte hvordan datidens mennesker så for seg universet, med himmelen og helvete inkludert i diagrammer over planeter og stjerner.
Det finnes flere eksempler på dette samspillet i middelalderkunsten, blant annet den hyppige forekomsten av astrologiske motiver i folks tidebøker. En tidebok var en personlig, illustrert bok med oversikt over den katolske kirkens bønnetider og andakter, og var blant de mest utbredte bøkene i privat eie i senmiddelalderen. De inneholdt ofte også informasjon om himmellegemers plassering og bevegelse, samt tolkninger av hva dette betød. Det var vanlig at en tidebok begynte med den liturgiske kalenderen, altså en oversikt over alle kristne høytider og merkedager, og på kalendersidene fant man ofte illustrasjoner av stjernetegnet assosiert med måneden. Planetene fikk menneskelige trekk, og dannet grunnlaget for navnet på ukedagene.[ii] Gitt at mange folk i middelalderen ikke kunne lese, var tidebøker vanligvis generøst illustrert, noe som gjorde dem til en verdifull kilde for å forstå hvor utbredt disse motivene var.
Et eksempel på en slik tidebok er det illuminerte manuskriptet Les Très Riches Heures, en svært påkostet utgave fra 1400-tallet skapt av Limbourg-brødrene på bestilling fra Jean, den franske hertugen av Berry. Ettersom dette eksemplaret tilhørte en adelig, var det langt mer dekorativt utformet enn den gjengse utgaven, og boken regnes for å være et av de mest kjente illuminerte manuskriptene. Kalenderen avsluttes med en illustrasjon av Stjernetegnmannen (opprinnelig The Anatomical Zodiac Man), som viser et nakent menneske der de 12 stjernetegnene i dyrekretsen avbildes over det som var tenkt å være deres korresponderende kroppsdel. Plasseringene følger rekkefølgen i dyrekretsen, der det første tegnet, Væren, representerer hodet, og det siste tegnet, Fiskene, assosieres med føttene.
LIMBOURG-BRØDRENE, Anatomical Man fra Très Riches Heures du duc de Berry (1411-1416). Tempera på vellum, 29 x 21 cm © Condé Museum.
Denne skikkelsen er bokstavelig talt et billedlig eksempel på folks forståelse av forbindelsen mellom det himmelske og verdslige. Selv om eksempelet i hertugens tidebok er svært detaljert og forseggjort, var ikke motivet forbeholdt adelen - enklere utgaver ble hyppig avbildet i kalendere, almanakker, og medisinske manuskripter. Skikkelsen var spesielt utbredt på 1300- og 1400-tallet, og spilte en sentral rolle i medisinsk astrologi. Disse illustrasjonene tydeliggjør hvor utbredt ideen om universets påvirkning på mennesket var, og modellen ble blant annet brukt som indikator på når enkelte medisinske behandlinger kunne utføres. For eksempel var Stjernetegnmannen instrumental for å forstå når man kunne foreta årelating, en svært utbredt praksis som innebar blodtapping med hensikt om å helbrede en rekke sykdommer.[iii] Flere himmelrelaterte faktorer spilte inn, men spesielt månen var avgjørende; dersom månen på tidspunktet sto i posisjonen til stjernetegnet som hersket over gjeldende kroppsdel, måtte man under ingen omstendigheter finne på å skjære i den.
Mye har skjedd siden årelatingens storhetstid, og konseptet "astrologisk medisin" har – heldigvis for folkehelsen – for lengst blitt lagt på hylla. Med opplysningstidens fokus på det rasjonelle mennesket, skiftet også folks holdninger gradvis i samme retning. Hundrevis av år etter virker astrologi likevel å ha fått en renessanse. Jeg observerer i hvert fall en tendens i miljøet rundt meg, der temaet dukker opp både i samtaler, profilbioer og memes med jevne mellomrom, ofte humoristisk, men også tidvis mer oppriktig. Jeg er selv skyldig i å gi et anerkjennende håndtrykk til andre født i tidsrommet 22. november til 21. desember, eller rynke på nesen når jeg får vite at noen er født i Steinbukken. Til forskjell fra middelalderens holdninger, fungerer dagens astrologi tilsynelatende som en identitetsmarkør fremfor noe annet. Dette er kanskje et naturlig resultat av at vi kollektivt befinner oss langt høyere opp på behovspyramiden sammenliknet med middelaldermennesket, og kan lene oss på moderne forskning for å forstå omverdenen.
Hva skyldes da denne oppblomstringen? Jeg tror de visuelle motivenes estetikk er en sentral faktor. I vår tid, preget av informasjonsoverflod og dalende oppmerksomhetsevne hos de fleste, er effektiv kommunikasjon nærmest en nødvendighet. Rene, lett gjenkjennelige symboler gjør at man med ett enkelt tegn kan formidle både noe om egen identitet og verdenssyn. Du sier noe om hvordan du oppfatter egen personlighet, samtidig som du viser en åpenhet for det åndelige, enten dette er på et avslappet eller mer investert nivå. Majoriteten av stjernetegnene baserer seg også på dyr eller symbolske skikkelser og gjenstander, og bærer et preg av noe eventyrlig eller mytisk. Kanskje kommer da den nyvunnede populariteten av at astrologi slår flere fluer i en smekk; det er både visuelt lettfattelig og estetisk, kommunikativt og identitetsmarkerende. Samtidig tilbyr det en inngang til det mystiske og overnaturlige, noe mange av oss ofte søker til i ustabile tider – muligens ikke så ulikt hva middelaldermennesket kjente på.
Litteratur
[i] Store norske leksikon. «Astrologi - historikk». Truls Ringnes; Gunhild Gursli-Berg. Lest 17/02/2025. https://snl.no/astrologi_-_historikk/
[ii] Keene, «Written in the Stars: Astronomy and Astrology in Medieval Manuscripts». Smarthistory. Publisert 20/01/2022. Lest 17/02/2025. https://smarthistory.org/written-in-the-stars-astronomy-and-astrology-in-medieval-manuscripts/
[iii] Yale University Library Online Exhibitions. «The Zodiac Man». Lest 17/02/2025. https://onlineexhibits.library.yale.edu/s/medicalastrology/page/astrological-anatomy