Galleri Lockdown

Illustrasjon: Mari Lorentzen

Da hele landet stengte, flyttet kunstpublikummet seg fra galleriene til pc-skjermene. Hvordan har pandemien påvirket gallerienes digitale utvikling?

I mars kom beskjeden ingen ønsket å høre. Hele landet skulle stenge ned. Dette var en total omveltning av samfunnet, noe kunstsektoren merket spesielt godt: gallerier og museer måtte stenge, utstillingsåpninger ble utsatt gang på gang og det var uvisst når man fikk åpne dørene igjen. Samtidig førte pandemien til en hyppig digitalisering, og institusjonene ble utfordret til å tenke nytt om sitt digitale tilbud. Gjennom Tiktok-brukere, liveomvisninger på Instagram og digitale utstillinger forsøkte man å nå ut til publikummet, og responsen har vært svært positiv. 

Nå, nærmest et år senere, ønsker jeg å finne ut av hvordan museene taklet den digitale overgangen. Gjennom den mest koronavennlige intervjuplattformen, e-post, spurte jeg en rekke kunstinstitusjoner om hvordan de løste pandemiens utfordringer.

Gunhild Varvin, Kommunikasjons- og markedsdirektør ved Henie Onstad Kunstsenter

Hvordan påvirket nedstengningen i mars dere?

 - Samme dag som Henie Onstad Kunstsenter måtte stenge ned for første gang, 12. mars 2020, var jeg i et møte med det norske selskapet Feed i forbindelse med utviklingen av den nye nettsiden til Henie Onstad Kunstsenter. Det var tilfeldig at disse to tingene skjedde på samme dag, for arbeidet med den nye nettsiden hadde allerede pågått over lengre tid. Jeg innledet møtet med å fortelle om situasjonen rundt nedstengingen av kunstsenteret og understreket betydningen av at vi nå måtte legge et nytt løp for digital formidling og digital tilgjengeliggjøring av Henie Onstad Kunstsenters innhold. Å formidle kunst i disse dagene opplevdes kanskje enda viktigere enn tidligere, og en digital løsning kunne være riktig plattform for at kunstsenteret skulle levere på samfunnsoppdraget sitt. Det ene tok det andre, Feed tok initiativ til et helt nytt samarbeid og vi bestemte oss for å inkludere ANTI til å designe for å lage en ny plattform for å formidle innhold fra senterets arkiver og utstillinger. Feed programmerte, ANTI designet og Henie Onstad konseptualiserte og skapte innholdet i samarbeid med en rekke kunstnere, freelancere og egen stab. Vi valgte å jobbe raskt og lanserte Henie Onstad Art Channel allerede etter to uker.

Dere lanserte nettsiden art.hok.no, der det ble lagt ut eksklusivt innhold fra tidligere visninger og konserter hos galleriet.  Dette var kun tilgjengelig en uke av gangen. Hva var bakgrunnen for denne ideen?

- Nedstengingen av de norske museene kom senere enn de amerikanske kulturinstitusjonene, som allerede hadde sett seg nødt til å stenge ned. Da Henie Onstad måtte stenge ned, hadde jeg allerede fulgt den internasjonale utviklingen over noe tid, og det var flere ulike digitale løsninger som var i ferd med å bli lansert. Noen satset på LIVE-segmentet, andre valgte opptak. Noen distribuerte på egne plattformer, mens andre brukte Facebook og Instagram sine ferdigdesignede løsninger. Henie Onstad Kunstsenter har gjennom alle år hatt en god tradisjon for å dokumentere performance og konsert gjennom video-opptak. Noe av dette materialet hadde aldri tidligere blitt distribuert offentlig. Nedstengingen av museet var tragisk, samtidig frigjorde det litt tid til å jobbe digitalt. Jeg tenkte at det var en god anledning for å presentere noe av dette innholdet. På dette tidspunktet var The Met i ferd med å ferdigstille sin satsing på ukentlig streaming av opera som jeg syntes var interessant. Den ble gjort på en egen plattform, som benyttet seg av høykvalitets video og audio, den var gratis tilgjengelig for publikum, men den var laget på en måte som gjorde at publikum selv måtte sette av tid til å oppleve forestillingen. Inspirert av dette konseptet, bygde vi vår egen løsning. Svein Terje Torvik, musikk-kurator på Henie Onstad med radiobakgrunn fra NRK, lagde introduksjoner til konsertopptakene ved hjelp av egen mobiltelefon hjemme. I salene på Henie Onstad filmet vi Susanne Østby Sæther, kurator for den nylig nedstengte Fototriennalen, og lagde på den måten en digital omvisning i flere episoder. På mange måter brukte vi det vi hadde i arkivet og de ulike styrkene til teamet på Henie Onstad. 

Hvordan har responsen på deres digitale tilbud vært?

 - I dag har Henie Onstad Art Channel publikum på fem kontinenter og vi opplever å få mange positive tilbakemeldinger. Det er også gledelig at flere har latt seg inspirere av konseptet til Henie Onstad, og utviklet dette videre på egne plattformer. Vi var tidlig ute og syntes det var gøy å være med på å vise hva som kan være mulig å gjøre. Nå jobber vi videre for å profesjonalisere dette ytterligere.

I November måtte man igjen stenge dørene, per dags dato holder mange kulturinstitusjoner fortsatt midlertidig stengt. Likevel møter man denne nedstengningen med lærdommen fra mars. Hva er det viktigste dere har lært?  

- Vi tenker at kvalitet er viktigere enn kvantitet og at det nesten ikke finnes grenser for hva man kan få til. Samtidig er vi i en usikker situasjon og konsekvensene for mange som jobber i kulturfeltet kan være store. Vi tenker derfor at det er ekstra viktig at løsningene man skaper blir laget på premisser som også fungerer for utøverne og kunstnerne som deltar med innhold. Vi ønsker at kanalen skal ha et liv også etter korona. Det blir interessant å følge med på hvordan vi skal få dette til. For å ha dedikerte krefter og tid til å gjøre den jobben skikkelig, har Henie Onstad gitt Martine Hoff Jensen jobben som redaktør for plattformen. Hun er i ferd med å utvikle en ny retning for Art Channel og kommer til å ta dette videre på en god måte.

Marianne Reve, formidlingskoordinator ved Astrup Fearnley Museet

Hvordan påvirket nedstengningen i mars dere?

- Som alle andre måtte museet også stenge dørene fra 12. mars. Dette førte dessverre til at de tradisjonelle, oppmøtebaserte, formidlingsaktivitetene måtte opphøre. I denne perioden satset vi i stedet enda sterkere på digitalformidling – vi hadde ukentlige direkte-strømmede omvisninger og utviklet flere nye konsepter. Hver uke publiserte vi minst tre ulike formidlingsformater på nett – for både voksne, barn og skoleklasser. På museets YouTube-kanal kan man finne både digitale omvisninger, formidlingsfilmer rettet mot barn, meditative sanselydfiler og filmede innsidesamtaler fra museet – for eksempel fra montering eller konservering. I tillegg inviterte vi ansatte til å skrive tekster om sine favorittverk fra samlingen i serien «Verkene vi velger» som er publisert på museets nettside.

På grunn av den første nedstengingen valgte museet å forlenge vårens utstilling Alpha Crucis - Afrikansk samtidskunst, noe som gjorde det mulig for flere å oppleve den populære utstillingen da museet åpnet igjen i juni. Høstens utstilling Antibodies, med den amerikanske samtidskunstneren Josh Kline, åpnet da den skulle i oktober. I denne perioden kunne vi også gjenoppta flere av våre formidlingstilbud med museumsvertene og offentlige søndagsomvisninger – selvfølgelig med gode covid-tiltak som små grupper, god avstand og etter hvert også krav om munnbind – før det dessverre ble ny nedstenging fra november. Også i denne perioden har vi produsert en stor mengde digitalt formidlingsmateriale.

I løpet av hele pandemien har dere hatt omvisninger gjennom sosiale medier som Instagram og YouTube. Hvordan har responsen vært?

- Responsen på digitale omvisninger har vært overveldende, både fra den delen av publikum som er vant til å konsumere kunstformidling, fra skoleklasser som rapporterer at de sitter og følger med som del av undervisningen, og til dem som forteller om at de endelig har turt å utforske en gryende kunstinteresse gjennom filmede omvisninger. Selv om man mister den helt særegne og fysiske kunstopplevelsen, som maleriets tekstur eller kroppens relasjon til skulpturer, kan man ved hjelp av film gjøre betrakteren oppmerksom på detaljer i verket som kunne blitt forbigått i hastverket med å få med seg mest mulig på en utstilling. En bonus med det digitale er at man også når nye publikummere utenfor Oslo. Jeg håper at det digitale tilbudet har gitt folk lyst til å komme og oppleve kunsten på egenhånd eller med en av våre dyktige formidlere når dørene igjen kan åpnes!

Hvordan planlegger dere å utvikle deres digitale tilbud?

- Selv om vi aller mest drømmer om de gode fysiske møtene og myldrende aktiviteter på museet ser det ut til at vi må belage oss på et digitalt tilbud en tid fremover. Og kanskje etter hvert også som et supplement til et fysisk formidlingstilbud, da dette har vist seg å være svært populært. Vi holder på å planlegge for våre digitale aktiviteter frem mot sommeren. Et prosjekt jeg spesielt har lyst å nevne er vårt Blikkåpnersamarbeid med Kunstnernes Hus og Nasjonalmuseet. Med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB har vi ansatt ungdommer som kunstformidlere ved institusjonene våre. Ungdommene som er engasjert som Blikkåpnere bruker sine egne erfaringer og interesser som utgangspunkt for å formidle kunst til andre unge. 

Jenny Bull Tuhus, seksjonsleder publikumsopplevelse ved Nasjonalmuseet

Hvordan påvirket nedstengningen i mars dere?

- Nasjonalmuseet skulle åpne to nye utstillinger på Nasjonalmuseet – Arkitektur bare et par uker etter 12. mars. I tråd med nasjonale retningslinjer stengte det fysiske arbeidet helt ned slik at monteringen ikke ble ferdigstilt. Vi fikk heller ikke anledning til å filme eller lage digitale omvisninger fra utstillingene i denne perioden. Det betød at alt publikumstilbudet måtte utarbeides fra hjemmekontorene rundt omkring. De første dagene etter nedstengningen utarbeidet vi en plan med mål om å fortsatt få kunsten ut til publikum. 

I første fase bestod dette av tre punkter: utarbeidelse av nettversjon av utstillingen «Wilhelm von Hanno», som skulle åpnet 20. mars, deling av verk som på ulikt vis kommenterte på stemningen i samfunnet, enten det var knyttet til helsearbeidernes innsats, hjemmekontor eller avstandsregler, og enkle videoserier produsert hjemmefra med mobiltelefon, som «Samlingsstund», der museets ansatte presenterer sine favoritter fra samlingen, «Kreativ karantene», der museets formidlingskuratorer deler ideer til kreativt arbeid med utspring fra verk i samlingen, og «Hjemmekonservering», der museets konservatorer gir tips til hvordan man kan fikse ting hjemme, for eksempel bøker, utemøbler og lignende.

Nedstengingen førte også til at vi jobbet på spreng for å ferdigstille og lansere ny samling på nett før påske. Her kan publikum oppleve 45 000 verk fra Nasjonalmuseets samling og lage sine egne samlinger. I løpet av koronaåret 2020 har vi jobbet med å berike innholdet i samlingen på nett, publisere flere langlesningssaker under vignetten «Historier fra museet», og teste ut spillformat og filter på instagram. Vi har også startet med 3D-fotograferinger av utstillinger, som gir publikum anledning til å besøke de fysiske rommene digitalt.

Da samfunnet etter hvert åpnet opp igjen mot sommeren og vi kunne arrangere foredrag og arrangementer, ble disse også tilgjengelig digitalt via strømming. I løpet av året har antall strømminger økt betydelig, vi har lært mye og profesjonalisert sendingene. For de aller fleste ble det Norgesferie sommeren 2020, og vi oppfordret publikum til å «Reise i samlingen», med tips til digitale reiseruter i kunsten og i det fysiske landskapet. En egen landingsside med kart og inspirasjonsartikler og innhold i sosiale medier, gir publikum flere innganger til den digitale samlingen. Antall videoserier og digitale omvisninger har også økt gjennom sommeren og høsten, delvis som en konsekvens av korona og stengte utstillinger. Bare uker før utstillingen «Bevegelser i betong. Arkitekten Erling Viksjø og kunstnerne» skulle åpne i høst, stengte samfunnet ned igjen. Til tross for at ingen ennå har kunnet besøke utstillingen fysisk, er det mulig å oppleve utstillingen digitalt gjennom 3D-fotografering, videoserier og strømminger. Kort oppsummert har nedstengningen ført til et økt digitalt tilbud, og bidratt til å øke engasjementet for digital kommunikasjon og formidling på tvers i museet. Vi har testet ut nye måter å jobbe på og høstet verdifulle erfaringer for videre utvikling.

Skjermbilde: Nintendo/ Linn Hovde Hestnes

En del av deres digitaliseringsstrategi var å gjøre kunstverkene deres tilgjengelige i Nintendo-spillet Animal Crossing: New Horizons. Hva var bakgrunnen for dette, og hvordan har responsen vært?

- Nasjonalmuseet ønsker å tilgjengeliggjøre samlingen for flest mulig, og gjennom ulike tiltak nå nye målgrupper. Da samfunnet stengte ned bød Animal Crossing: New Horizons på ro og glede i en krevende tid for mange. Spillet var – og er – utbredt over hele verden og svært populært. Kort fortalt bor man på sin egen øy hvor man innreder, samler, planter og høster ulike ting, i idyll. Man kan besøke andre og handle ulike ting med hverandre. Spillet dreier seg også mye rundt å samle på ting, kunst og fossiler. Et helt naturlig sted for Nasjonalmuseet å være, tenkte vi! Museet tilgjengeliggjorde noen kjente, eldre verk i samlingen som kan lastes opp av brukere selv og brukes i spillet, og har siden utvidet antallet tilgjengelige verk. 

Responsen har vært veldig god. Det er utfordrende å samle statistikk over hvor mange som faktisk benytter museets verk som design i spillet, men vi ser at vi har hatt 8 000 sidevisninger av artikkelen med oppskriften på eget nettsted. Nasjonalmuseet har også blitt tagget i flere innlegg som spillere har delt, hvor de viser hvordan de bruker verkene i spillet. Vi har også fått respons fra andre målgrupper enn de vi vanligvis når, og er blitt invitert til spesialmedia som podkasten «Nerdelandslaget» for å snakke om museets tilstedeværelse i spillet, samt i Dagsrevyen på NRK.

Dere lagde også en egen tiktok-profil (@nasjonalmuseet). Var dette en del av strategien for å nå et yngre publikum? 

- Denne profilen har vi hatt siden en god stund før pandemien, men i liten grad brukt aktivt i 2020. Ja, vi ønsker å nå et yngre publikum, og gjerne møte dem der de er. Det krever dedikasjon over tid å bygge opp en god profil med relevant innhold for målgruppen. Vi har gjort noe testing, men foreløpig ikke satset skikkelig på kanalen. 

Hvordan planlegger dere å videreutvikle deres digitale univers?

- Nasjonalmuseet jobber med å utvide og utvikle det digitale tilbudet, både i det nye museet som åpner i 2022 og på heldigitale plattformer. Resultatene av museets siste befolkningsundersøkelse viser at mange er svært interesserte i digitale tilbud. Digitale plattformer gir gode muligheter for formidling til folk som ikke kan komme fysisk til museet, eller målgrupper som vi vanligvis ikke når med det fysiske tilbudet. Digitalt innhold eller aktiviteter kan også gi nye innfallsvinkler og et mangfold av kreative publikumsopplevelser, både knyttet til fysiske opplevelser og heldigitale opplevelser. Vi planlegger å videreutvikle det tilbudet vi allerede har, samt å teste ut nye måter å være i kontakt med publikum på, både kommunikasjonsmessig og i formidlingen av kunst.