PH-lampen
Foto: Emilie Lieblein Røsæg
Mellom forelesninger og kollokviegrupper er det lett å ignorere de designobjekter vi omringes av rundt her på campus. Det blir ofte gjort en innsats for å fremme den konkrete kunsten vi går forbi i ganger, lobbyer og plasser. Men jeg håper på, gjennom en serie av artikler, å styrke din oppmerksomhet rundt de objekter som du bruker i din hverdag som student. Og jeg håper du kanskje vil få styrket din egen interesse, kunnskap og glede for design.
Poul Henningsen: Kongle-lampen
Stopp! Se opp. Hvor enn du sitter og leser for øyeblikket er det en god sjanse for at en taklampe er montert over hodet ditt. Godt design kan være overalt, og du som bruker av disse objektene får være med å bestemme om designet er godt eller ikke. Men er det noe som er så godt som ubestridt i de fleste kretser som vet en ting eller to om design, så er det at Poul Henningsens kongle-lampe er en av de definitive moderne klassikerne.
Lampen ble designet i 1957 mens Henningsen arbeidet for den danske lampefabrikken Louis Poulsen, som kanskje er det navnet som oftest blir assosiert med lampen. Henningsen begynte allerede i 1924 å designe for Louis Poulsen, og hans første lampe ble godt mottatt i Paris, 1925, på “Exposition internationale des arts decoratifs et industriels modernes”. Henningsen skulle gå videre til å vinne flere priser for sitt gode design ved denne utstillingen i kommende år. Selve konseptet i PH-lampenes design; å forhindre gjenskinn, samt å utstråle mykt og varmt lys, var resultatet av en ti år lang forskningsprosess hos Louis Poulsen. Fra midten av tyve-tallet ble hans PH-lamper eksportert til Europa, Amerika, Afrika og Asia. Lampene fikk sterk popularitet, spesielt i Tyskland, som kan tyde på Bauhaus sin påvirkning på interiørstilen for perioden. Lampen ble hyllet i det tyske bladet Das neue Frankfurt magazine for sitt innovative tekniske design, og måten frostet glass ble delt inn og montert strategisk, skapte dempet belysning uten gjenskinn fra lampens lyspære. Denne filosofien om lamper uten gjenskinn skulle bidra til kongle-lampens tilblivelse i 1957.
Poul Henningsen
Designeren Poul Henningsen ble utdannet som arkitekt ved den tekniske skole i København fra 1911 til 1914. Fra 1914 til 1917 studerte han ved Den Polytekniske Læreanstalt, som er Københavns skole for blant annet maskiningeniører. Etter hans formelle utdanninger var ferdige arbeidet han som journalist i hele åtte år - først som kunstkritiker i det danske magasinet Klingen, etterfulgt av skrivearbeid for flere av Danmarks aviser. Han begynte som nevnt i arbeid hos Louis Poulsen i 1924, og der ble han værende frem til andre verdenskrig. Under hans periode hos Poulsen designet han også møbler for de danske firmaene Zeiss, og Goertz.
Under andre verdenskrig bidro Henningsen i det antinazistiske tidsskriftet Kulturkampen, og han arbeidet også med arkitektoniske prosjekter for Tivoli i København. Der designet han blant annet gatelyktene i parken. Lampene var designet slik at lyset ikke kunne skimtes fra fly, og det gjorde at Tivoli kunne holde åpent til midnatt, selv under krigen. Disse lampene ble tatt ned og erstattet av nye Louis Poulsen-lamper rundt 2007. Fra 1943 til 1945 ble Henningsen tvunget ut av Danmark som politisk flyktning til Sverige. Ved hans retur etter krigen arbeidet han som journalist for blant annet tidsskriftet Social-demokraten, men fortsatte samtidig sitt arbeid hos Louis Poulsen frem til sin død i 1967. I etterkrigstiden var han en sterk kritiker av den pretensiøse holdningen skandinaviske designere hadde hatt. Henningsen ønsket en mer utilitaristisk tilnærming til design og argumenterte for godt design til massene; et sentiment som taler til hans nær-kommunistiske fortid. Det er derfor paradoksalt at kongle-lampen, som i dag fortsatt produseres og selges av Louis Poulsen, har en usedvanlig høy prislapp. Lampen er å anse som et veldig eksklusivt designobjekt.
Konglen
Da de danske arkitektene Eva og Nils Koppel i 1958 ferdigstilte den nybygde Langelinie-paviljongen i København, spurte de Poul Henningsen om han ville designe en lampe til bruk i paviljongens restaurant. Henningsen sa selvfølgelig ja til dette og trakk fram samme idé som han hadde brukt i sin meget populære lampe fra 1920-tallet, 30 år tidligere. Grunnprinsippet om å skape en lampe uten gjenskinn, og som utstråler varmt flatterende lys, var i fokus. Bare måneder etter Henningsen ble gitt oppgaven ble fem kongle-lamper installert i paviljongens restaurant. Hver av lampene, som var bygd opp av 72 individuelle messingflak, forhindret at lyspæren kom til syne for restaurantens gjester. Messingflakene var malt på innsiden med en lys rosa farge, noe som ga de besøkende en sunn, varm glød i ansiktet.
Foto: Emilie Lieblein Røsæg
Blindern
På campus er lampen å finne i Sophus Lies auditorium. Bygget ble reist i 1966 og brukes for det meste av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Sophus Lies har ikke hatt noen relevant renovering gjort, verken i auditoriet eller den tilhørende foajeen. Derfor er det naturlig å tro at de syv lampene montert i byggets foajé er originale og at de kom da bygget var nytt. Foreløpig gjør de fortsatt sin tiltenkte nytte, og det er ikke noen foreliggende endringer planlagt for hverken lampene eller Sophus Lies auditorium. Det kan likevel merkes at lampene ikke helt får den oppmerksomheten de kanskje hadde fortjent, da noen av lampenes messingflak ikke er stilt inn helt riktig i forhold til gjenskinn fra lampens lyspære. Denne skribenten oppfordrer likevel alle lesere til å titte innom og se lampene. Kan du bekrefte Poul Henningsens påstand om lys uten gjenskinn? Vil du bite deg merke i denne lampen neste gang du ser den? Det håper iallfall jeg.
Til en PH-lampe
det lys, der skaber alt vi ser
find mig så fint et skaber-ler
Hvad er den grove ord musik
Mod lampens lysende logik?
Se på en grå Decemberdag i en PH
Den gamle pagt af ånd og lys fornys
-Otto Gelsted