Oslo i det 21. århundret. En hovedstads visuelle renessanse
For et tiår siden var ikke Oslo en særlig omtalt by i kulturelle sfærer. Dersom man kunne finne reiseguider som omtalte hovedstaden var det få punkter å lese om. Kontrasten til i dagens situasjon er drastisk. Livsstils- og reiseartikler som priser Oslo finnes i Vogue, Condé Nast Traveller og The New York Times for å nevne noen. Søkeordet «Oslo» gir 147 treff innen kultur og design på Monocle’s hjemmesider alene. Hva er det som har gjort at den tidligere «anonyme» hovedstaden har fått et så betydningsfullt rykte, hvilke endringer er med på å påvirke bybildet ytterligere fremover, og hvilken effekt kan dette ha på hovedstaden som identitetsbærende kultursenter for Norge?
Hovedstadens behov for å etablere kulturelle institusjoner kom i etterkant av undertegningen av grunnloven i 1814. Behovet for å fremme et bilde av en nasjonal identitet var i tråd med de nasjonalromantiske tankene på 1800-tallet i Europa. Bybildet ble formet med utgangspunkt i de estetiske og ideologiske visjonene datidens politikere så for seg. Eksempelvis ble det Kongelige Slott åpnet i 1849, Universitetet i Oslo (i dag Juridisk Fakultet) i 1852, og Nasjonalgalleriet oppført i 1882, der samtlige bygg hadde en tydelig nyklassisistisk stil inspirert av nasjonsbyggingen i det kontinentale Europa. Den neste bølgen med kulturbygging kom i gjenreisingen etter andre verdenskrig. Igjen ble statlige signalbygg etablert og reist med tydelige visuelle programmer som reflekterte en sosialistisk ideologi. Etter 60-tallet ble det derimot tilnærmet stille i den statlige kulturbyggingen i Oslo, som varte frem til 2000-tallet. Så kom en eksplosjon av byggeprosjekter og private og offentlige kulturelle institusjoner som etableres over de neste to tiårene, der hoveddelen av byggene kommer til syne i bybildet gjennom 2010-tallet. Hvorfor er denne utviklingen så viktig for Oslo som kulturby og hovedstad?
Utbyggingen jeg referer til er den som foregår langs fjorden i Oslo. I Januar 2000 ble planene for «det nye Oslo» vedtatt og navngitt «Fjordbyen». Ønsket var å bygge ut arealer som tidligere hadde vært dominert av havnevirksomhet og industri som skulle omformes til fordel for boliger, næringsvirksomhet og rekreasjon. Det første bygget som omfavnet denne utviklingen ble Snøhettas operahus, som ble ferdigstilt i 2008. Den markerer spranget fra en relativt anonym by til en kulturell hovedstad for samtidsarkitektur. En av Operahusets visuelle fordeler er at det er et signalbygg som bryter med bakgrunnen; den «flyter» på fjorden og bryter med horisonten. Samtidig følger Operahuset opp den norske identitetens relasjon til havet og kysten, og bygger opp under den nye mentaliteten om en «fjordby». Byarkitekturen har endret seg drastisk langs vannkanten det siste tiåret, fra etableringen av det nye Astrup Fearnley museet i 2012 på enden av Tjuvholmen, til Barcode som ble ferdigstilt i 2017. En interessant ting å følge med på er at denne utviklingen er langt fra over, og fortsetter å utfolde seg langs fjorden. Det nye Nasjonalmuseet bygges på Aker Brygge skal ferdigstilles i 2020. Det nye Munchmuseet ved siden av Operahuset skal ferdigstilles i 2019/20, samtidig som nye Deichmanske Hovedbiblioteket i Bjørvika. De nye byggene er ikke bare viktige i form av at de er viktige samtidsbygg i et arkitektonisk aspekt og at de preger Oslo visuelt, de er også kulturelle tungvektere for vår nasjonale identitet. Ved å samle byggene geografisk langs fjorden gjennomføres det ikke bare en byutvikling, men også en identitetsformende handling i en hovedstad. Den slagkraften er viktig å reflektere rundt når hovedstaden endres så mye, så raskt.
I det internasjonale søkelyset er det ikke tvil om at Oslo har kommet på det kulturelle kartet for å bli. I 2017 og 2018 ble det satt besøksrekorder i hovedstaden, i følge VisitOslo. Parallelt med å være en destinasjon for innovativ arkitektur og design bygger Oslos nye identitet på å være en miljøvennlig storby. I tillegg til storsatsing på miljøvennlige alternativer som elbiler og utbedring av kollektivtrafikken har Oslo blitt utnevnt Europeisk Miljøhovedstad i 2019. Rollen byen tar på seg som miljøforkjempere reflekteres av samtidsarkitekturen som vokser frem, med et fokus på det historiske forholdet Norge har hatt til naturen som livskilde. Man kan med andre ord si at prosjektet «Fjordbyen» fortsetter å fremheve båndet mellom mennesket og natur. Det treffer ikke utelukkende hovedstadens innbyggeres identitetsbilde, men fremhever også det nasjonale bildet av identitet. Da er det interessant å se på en rapport om utbyggingen fra Plan- og bygningsetaten fra 2017 som belyser at det er en økt bruk av områdene langs fjorden av både lokalbefolkning og besøkende. I motsetning til utbygning innover og vekk fra fjorden er det en økt aktivitet tilbake til sjøkanten. Dette bildet på en hovedstad som fokuserer på bærekraft og identitet virker idyllisk. En så enorm by- og identitetsutvikling må reflekteres rundt og ha grobunn i en samfunnsdebatt om de reelle forholdene rundt prinsippene utviklingen bygges på.
Først og fremst er det naturlig å kommentere på ironien bak at Oslo, hovedstaden i oljenasjonen Norge, er valgt til Europeisk Miljøhovedstad i 2019. Bilfritt sentrum, avgiftsfritak og -ordninger for elbiler, kommunale gjenvinnings- og ombruksstasjoner, utbygging og forbedring av veier for syklister og utbygging av infrastruktur som takler klimaforandringer er noen eksempler på byens forsøk å bli mer miljøvennlig. Det er dessverre ikke nok til å kompensere for den høye gjennomsnittlige levestandarden nordmenn har. Et annet aspekt som må kommenteres på er resultater av økt turisme til Oslo. Det er naturligvis viktig for byen å fortsette å utvikle seg og omfavne nye inntektskilder, men en økt flytrafikk cruisetrafikk til Norge fra er det motsatte av miljøvennlig, og det motsatte av det forholdet den nye byarkitekturen promoterer. Forholdet mellom en nyvunnet status som den nye miljø- og kulturhovedstad og forbrukersamfunnet vi lever i er paradoksalt. Det er ved å belyse de etiske problemene i byutviklingen gjennom samfunnsdebatt at vi kan få en bærekraftig og legitim utvikling av Oslos identitet.
Litteraturliste
Horn, Ellen. «Oslo som kulturby». Dagbladet, 16.04.2013. https://www.dagbladet.no/kultur/oslo-som-kulturby/65881667 05.05.2019
Oslo Kommune, Plan- og bygningsetaten, Avdeling for byutvikling. Fra Havneby til Fjordbyen. Frigitt 18.09.2017.
Oslo Miljøhovedstad, Om miljøhovedstaden.
https://www.miljohovedstaden.no/om-miljohovedstaden 05.05.2019.
Store Norske Leksikon s.v. Astrup Fearnley Museet. 05.05.2019 https://snl.no/Astrup_Fearnley_Museet
Store Norske Leksikon s.v. Barcode. 04.12.2018.
https://snl.no/Barcode 05.05.2019
Store Norske Leksikon s.v. Den Norske Opera og Ballett. 23.01.2019. https://snl.no/Den_Norske_Opera_&_Ballett 05.05.2019
Store Norske Leksikon s.v. Oslo – historie. 03.08.2018.
https://snl.no/Oslo_-_historie . 05.05.2019
VisitOslo Bransjeweb, Nyoppusset Oslo Visitor Centre. 26.06.2018. https://www.visitoslo.com/no/bransjeweb/nytt-fra-visitoslo/nyheter/nyoppusset-oslo-visitor-centre/ 05.05.2019.