Den talende blomst

 

Av Solfrid Elise Lindblom

Stilleben har i kunsthistorisk kontekst stått nederst i genrehierarkiet. Mangelen på levende skapninger har periodevis gjort genren mindre interessant. Objekter som frukt, vaser og blomster var ofte sett på som enklere å gjenskape med penselen, og har tidvis blitt bortgjemt som maleriets statister. Til tross for at stilleben har vært brukt som kunstnerens «etyde», altså som et øvelsesverk for å lære seg ulike teknikker, har noen stilleben mer ved seg enn å være et prosjekt for øvelse. I tillegg til å være materiale for stilleben kan blomster symbolisere følelser som sorg, kjærlighet, tap, fødsel eller lidenskap.

 

Jan Brueghel the Elder, Flowers in a Basket and a Vase, 1615. Olje på lerret, 55,2 x 89,1 cm.

Jan Brueghel the Elder var en mester i å male teksturer og skape liv til blomster og insekter i sine verk. I Flowers in a Basket and a Vase ser hver blomst ekte og levende ut, og understreker bildet som et stilleben. Motivet består av en rekke ulike blomster i en variasjon av farger. Buketten er komponert av blomster som vanligvis ikke er å finne blomstrende på samme tid av året. Tulipaner og akeleieblomster for eksempel er vårblomster, mens roser blomstrer på begynnelsen av sommeren, og symre blomstrer ved høsten. Likevel er alle blomstene nylig kuttet og ser friske ut. Kombinasjonen av blomster fra forskjellige årstider viser til naturens overflod og understreker og hedrer Guds skaperverk. Det var derfor viktig at skildringen av blomstene var nøyaktig og at hver individuell blomst var registrert. Dette står i motsetning til blant annet impresjonistenes fremstilling av blomster hvor tydelige avgrensninger og naturalisme avvises.

 

Visnende blomster fungerer som vanitas i malerier og påminner betrakteren om livets gang og hvordan livet selv, og materialistiske gjenstander er sårbare og skjøre. Det er også en påminnelse om at livet har en ende. Blomstene i Flowers in a Basket and a Vase er friske og blomstrende og symboliserer derimot liv, tro, makt og vekst. Prestekrage og tusenfryd symboliserer uskyldighet. Opiumsvalmue symboliserer søvn eller død, og røde roser symboliserer forførelse eller kjærlighet. Leser man blomsterstilleben med en kristen tolkning vil den røde rosen symbolisere Jesu blod, mens hvite liljer assosieres med renhet og jomfru Maria unnfangelse.

 

Lenge var stilleben en genre undergravd som et motiv for mindre begavede malere. Stilleben var som en malerisk etyde, og noe man var forventet å ikke vie hele karrieren sin til. Historiemaleri og portrett, altså motiver med menneskelige figurer, var høyest rangert i genrehierarkiet og stilleben lavest. Likevel er det tydelig at stilleben med blomstermotiv ikke bare var øvelsesmateriale, men også kunne ha flere lag åpen for tolkning, til tross for mangelen på menneskelige figurer. En historie trenger ikke bli fortalt gjennom gester eller ansiktsuttrykk. Farger og skildringsuttrykket kan fortelle vell så mye. Dette aspektet ble blant annet videre utviklet under symbolismen på slutten av 1800-tallet.

 

Litteratur:

National Gallery of Art, «Flowers in a Basket and a Vase, 1615».

https://www.nga.gov/collection/art-object-page.76212.html 

Snow, Emily. «10 Common Symbols in Still-Life Paintings & What They Mean». Frigitt 21.03.2021.

https://www.thecollector.com/still-life-paintings-what-they-mean/

 
Previous
Previous

Den utenomjordiske Madonna

Next
Next

Grønt er skjønt