Den utenomjordiske Madonna

Av Solfrid

Jean Fouquet sin Madonna kan ved første øyekast se ut som et uttrykk fra samtiden. Men det er først om man vet at det er datert til 1452 at det blir enda mer interessant. Kjerubene, det utrolig avrundede brystet og den marmorlignende hudfargen virker å nærme seg noe utenomjordisk. Hvem er egentlig kvinnen i bildet?

Den franske Jean Fouquet var en anerkjent kunstner i den tidlige nord-europeiske renessansen. Malerkunsten hans må ha truffet en nerve hos datidens konge av Frankrike, Karl den 7., ettersom han fikk mange viktige kommisjoner herfra. Men hvordan er dette relevant? Jo, fordi denne Madonnaen ikke er hvilken som helst Madonna, og hun har heller ikke stått alene. 

Dette verket er opprinnelig del av et diptyk, Melun diptyket, laget i 1452 for det franske kongehuset sin kasserer, Etienne Chevalier. Madonnaen er i det ene panelet, og i det andre panelet finner vi Chevalier og hans skytshelgen vendt mot Madonnaen. Motivet viser helgenen stående og Chevalier knelende med hendene i bønn. Det var ikke uvanlig på denne tiden at personen som bestilte verket ble avbildet i selskap med de hellige figurene. Man kan stille seg spørsmålet om det til syvende og sist var for å ære Gud, eller et produkt av god selvfølelse. 

Jean Fouquet, Melun Diptych, ca. 1452. Venstre panel: Etienne Chevalier og Saint Stephen, olje på eik, 93 x 85 cm. Høyre panel: Virgin and Child, olje på eik, 95 x 85.5 cm. Foto: Staatliche Museen zu Berlin, Berlin.

I dag ligger de to panelene på hvert sitt museum, diptyket er altså splittet. Dermed er det lett å overse at panelene tidligere har samspilt ved at vi kunne følge Chevalier sitt blikk mot Madonnaen, og Jesusbarnet sitt pek tilbake. Det er også lett å overse den store kontrasten mellom uttrykket av de to panelene. Der Chevalier sin side ser ut som et typisk verk fra den nord-europeiske renessansen, er Madonnaen sin side noe utenomjordisk. Med sin overdrevne hvite hud, nærmest usynlige hårlinje og omriss av kjeruber, tykke barne-engler, minner hun mer om en karakter fra The Fifth Element enn Jomfru Maria. Dette har sannsynligvis vært et virkemiddel for å skille det verdslige fra det hellige, men jeg mener fortsatt at kontrasten mellom panelene er slående.

Noe annet som er fengslende ved denne jomfruen, er hennes likegyldighet. Det virker som om hun mangler en nærhet i nærværet av sin sønn. Selv om hun har puppen ute for amming, ser den ikke særlig innbydende ut. Den stive plastikk-liknende puppen kan umulig mate et barn, og hun mister derfor sin moderlighet. Allikevel er det en estetisk kvalitet ved den, formen og fargen gjenspeiles i perlene på kronen og på tronen, og kan på denne måten symbolisere makten til Jesu mor. Men den får meg også til å lure på om Fouquet noen gang har sett en pupp? Det er også verdt å nevne at da fotografen Cindy Sherman gjenskapte dette verket i 1989, lå naturligvis den humoristiske tvisten i at hun er påklebet en kuleformet silikonpupp.

Jean Fouquet, Virgin and Child, ca. 1452. Olje på eik, 95 x 85.5 cm. Foto: Koninklijk Museum voor Schone Kunsten, Antwerp.

Denne uvanlige fremstillingen av Jomfruen har ikke oppstått ut av det blå. Det sies at modellen Fouquet brukte for Madonnaen var elskerinnen til Karl den 7., Agnes Sorel, som var den første offisielle elskerinnen i det franske monarkiet. Det er ukjent hvorfor akkurat elskerinnen ble valgt ut som modell, og om det i det hele tatt var et bevisst valg. Det som allikevel er sikkert, er at Madonnaen har en slående likhet til begravelsesbildet i Sorel sitt gravkammer. Enda mer interessant er at Melun diptyket ble malt to år etter Sorel sin død, som sies å ha vært forårsaket av forgiftning mens hun var gravid med barnet til Karl den 7. 

Kanskje Madonnaens fraværende uttrykk har en sammenheng med at Sorel aldri brakte fram et guttebarn. Eller kanskje den bleke huden er et frempek mot hennes mystiske død. Her kan det tenkes at et annet budskap skimter gjennom det religiøse budskapet. Har det utenomjordiske utseendet kommet av at Fouquet har tatt inspirasjon fra virkelige hendelser i det franske kongehuset rundt 1450? Akkurat hva som skjedde er umulig å si, men dette gir et allerede spennende verk enda et lag av mystikk.

Referanser

Kleiner, Fred S. Gardner ́s Art through the Ages: A Global History. 16.utg. Boston: Cengage, 2018.

Koninklijk Museum voor Schone Kunsten, 6 things you need to know about Fouquet's

Madonna, u.å. https://kmska.be/en/6-things-you-need-know-about-fouquets-madonna