En malerisk bestikkelse?
Av Solfrid Elise Lindblom
David med hodet til Goliat handler først og fremst om den bibelske historien om den spede guttungen David som bekjemper kjempen Goliat. Det var en kamp med filisterne på den ene siden og israelittene på den andre siden. Goliat utfordrer til tvekamp mot en frivillig israelitt. Men når de ser den digre kjempen i bronseutrustning blir de skrekkslagne og ingen tørr å våge seg som konkurrent. David fikk med seg invitasjonen til tvekamp ved en tilfeldighet da han skulle levere mat til sine brødre som skulle ut i krig. Han meldte seg frivillig og hadde kun med seg staven sin, fem steiner og en slynge. Til tross for få og skrøpelige redskaper viste han aldri frykt. Han slynger en stein i pannen til Goliat som basket han ned i bakken. Deretter tok han Goliats eget sverd og hugget av ham hodet.
Michelangelo Merisi da Caravaggio, David med hodet til Goliat, 1606. Olje på lerret, 125 x 101 cm. Galleria Borghese
Michelangelo Merisi da Caravaggio malte på begynnelsen av 1600-tallet to versjoner av dette temaet. Caravaggio var en mann med et turbulent og til dels voldelig liv. Til gjengjeld kom han seg stort sett ut av vanskelige situasjoner med hjelp fra sitt mektige nettverk som ville støtte en utsøkt maler. Borghese-versjonen til Caravaggio av David med hodet til Goliat er sannsynligvis en pekepinn på hans bråkete liv. Han utfordret nemlig rivalen Ranuccio Tomassoni til duell i 1606. Caravaggio mottok et slag i pannen, og svingte selv sverdet mot Tomassonis underliv og traff lysken hans, noe som ledet til en smertefull død. Som følge av dette måtte Caravaggio leve på rømmen for å unngå straffeforfølgelser.
En person som skulle bli avgjørende for Caravaggio sin fremtid var kardinalen Scipione Borghese. Hvor streng straff Caravaggio skulle få som følge av drapet var det Scipione som hadde hovedansvaret for. I fluktperioden maler Caravaggio maleriet David med hodet til Goliat. Han ønsket å gi dette til Scipione som en slags bestikkelse for å unngå dødsstraff. Dette maleriet er åpen for flere tolkninger, men det er viktig å bemerke seg at hodet til Goliat ligner svært mye på selvportrettene Caravaggio malte, dermed kan Goliat i dette bildet være åpen for tolkning som et selvportrett. Kanskje han tenkte at «hvis Scipione nå får mitt avhugde hode i et maleri, så får jeg beholde mitt virkelige hode?» Sverdet er plassert mellom bena på David, omtrent der Caravaggio traff Tomassoni med sverdet sitt i duellen, og merket i pannen på Goliat kan være en hentydning til Caravaggio sin skade under duellen.
Litteratur:
Graham-Dixon, Andrew. Caravaggio: A Life Sacred and Profane. London: Penguin Books, 2011
Langdon, Helen. Caravaggio, A Life. London: Chatto & Windus, 1998.