Hvem skal definere hva som kalles kunst?

 

Av Solfrid Elise Lindblom


Det vil i enhver generasjon være mange som mener noe om hva som kan kalles kunst og hva som ikke bør defineres som kunst. Akkurat nå er det hele to utstillinger i Norge som spiller på denne problematikken.

Marcel Duchamp Fountain, 1917. Foto: Alfred Stieglitz at 291 art gallery following the 1917 Society of Independent Artists exhibit, with entry tag visible.

Nasjonalmuseet sin åpningsutstilling har fått tittelen «Jeg kaller det kunst», og på Munch-museet viser de Stenersensamlingen under tittelen «Kan hende er det vakkert». Kunstkritiker Lars Elton stiller selv spørsmålet i sin anmeldelse av utstillingen på Munchmuseet.: 

"Hva er det som skjer med norsk kunstliv? Vet ikke våre presumptivt fremste kunsteksperter lenger hva som er bra og dårlig? Det som får meg til å lure er titlene på to viktige utstillinger: Om kort tid åpner Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design med samtidskunstutstillingen «Jeg kaller det kunst». Munchmuseet åpnet nylig «Kan hende er det vakkert» om kunstsamleren Rolf Stenersen.

Hva er dette for noe? Jeg kaller…? Kan hende…? Har museene mistet troen på kunsten?"

Men hvem skal avgjøre om det kan kalles kunst, og om det kan kalles bra eller dårlig kunst? Nasjonalmuseet sier selv i sin omtale av denne utstillingen at de gir definisjonsmakten til publikum: “Vi overlater det til deg å gjøre deg opp en mening om hva du kaller kunst.” 

Uansett i hvilken retning kunsten beveger seg, og der noe er i endring, er det alltid noen som mener det var bedre før. I Norge har vi flere som mener at moderne kunst er noe vrøvl. Den sterkeste stemmen av disse er nok Paul Grøtvedt, kunsthistoriker, kunstkritiker og forfatter. Han er kjent for å være meget kritisk til de siste ti-års kunstuttrykk. Han mener selv at ting begynte å gå galt en gang etter 1800-tallet i forhold til kunstens utvikling, og definerer i den forbindelse Marcel Duchamps sitt urinal som begynnelsen på kunstens undergang.

Kritikk av nye retninger i kunsten og av samtidskunst er derimot ikke et nytt fenomen.

Salomonsen sitt hefte, om de nyeste kunstretninger og smitsomme sindslidelser. Foto: Privat.

I Danmark ble det i 1919 i det Dansk medisinsk-historisk selskap holdt et foredrag med tittelen:  «Smitsomme sindslidelser før og nu med særlig henblikk paa de nyeste kunstretninger» hvor Carl Julius Salomonsen, en kjent dansk bakteriolog, lanserte sin teori om at den moderne kunsten var et uttrykk for smittsom sindslidelse. Hans kritikk var først og fremst rettet mot den tyske ekspresjonismen, den franske kubismen og den italienske futurismen, men bilder på den danske efterårsutstillingen ble også inkludert i det han selv kalte den dysmorfistiske kunstretningen.

«Jeg har længe søgt både boglig og mundtlig Vejledning til Forståelse af den dysmorphistiske Kunst og er nu — indtil jeg belæres om noget bedre — blevet stående ved den Opfattelse, at den er Udslag af en ved sympathisk Smitte forplantet, sygelig Sindstilstand, en epidemisk artistisk Ophidselses-Psykose, hvis Udbredning er påskyndet ved en med stor Dygtighed og Fanatisme ledet Agitation.»

Hans utspill fikk ikke stå uimotsagt, og foredraget ble et startskudd for en heftig diskusjon i form av leserinnlegg i aviser, tidsskrifter, foredrag og utgivelser av egne hefter og bøker. Salomonsen, som var en eldre mann på den tiden han kom med dette utspillet, fikk svar på tiltale fra Harald Giersing, som svarte med at  «Bogen synes at avsløre en gammel Mands Ærlige og velmente forsøk paa, ved et raskt strangulertag, at gøre det av med et stykke ettertid, der har den frækhed at forme seg efter egne og unge, ikke vedtakene og ortodokse former og anskuelser.»

Motsvar til Salomonsens tekst, fra blant annet Harald Giersing. Foto: Privat.

Så om vi da skal gå tilbake til å finne ut hvem som sitter med definisjonsmakten i forhold til hva som kan kalles som kunst eller ikke, så kanskje man skal henvende seg til kunstnerne selv? Bruce Neuman sa: “My conclusion was that I was an artist and I was in the studio, then whatever I was doing in the studio must be art.“ Med denne uttalelsen er det bare å ta turen til Nasjonalmuseet og Lyshallen og se hva kunstnere i Norge selv definerer som kunst.




Kilder: 

https://www.nasjonalmuseet.no/utstillinger-og-arrangementer/nasjonalmuseet/utstillinger/2021/jeg-kaller-det-kunst/

https://subjekt.no/2022/05/20/de-sa-det-for-det-var-kult/

https://da.wikisource.org/wiki/De_nyeste_Kunstretninger_og_smitsomme_Sindslidelser

https://kunsten.dk/da/indhold/1919-dysmorfisme-og-smitsomme-sindslidelser-dysmorphism-and-contagious-mental-illnesses-7886



 
Previous
Previous

Sommer og sankthansbål

Next
Next

Når arkitektur arbeider sammen med kunsten